Norge

PST henlegger sak om falske basestasjoner

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) konkluderer med at det ikke finnes bevis for bruk av falske basestasjoner eller IMSI-fangere i Oslo.

  • Eivind Nicolai Lauritsen
  • Andreas Slettholm
    Kommentator

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) åpnet etterforskning etter Aftenpostens artikler i desember i fjor. Allerede i mars slo de fast at det ikke fantes indikasjoner på bruk av falske basestasjoner i Oslo, men nå er altså saken offisielt henlagt.

— Etterforskningen er sluttført og konklusjonen på arbeidet er at det ikke finnes bevis for bruk av falske basestasjoner eller IMSI-fangere i grunnlagsmaterialet som er innhentet i anledning etterforskningen, skriver PST i en pressemelding.

Saken henlegges som intet straffbart forhold. PST opplyser at ingen har vært mistenkt i saken.

I påtalevedtaket skriver PST at både de, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) gjennom egne målinger har gjort funn som samsvarer med funnene i Aftenpostens datagrunnlag, men at funnene kan forklares med naturlige årsaker. Dette er det samme som PST uttalte i mars.

Les hele påtalevedtaket til PST her (ekstern lenke).

PST friskmelder ikke Oslo og Norge fra mobilovervåking

Selv om saken henlegges, er PST tydelige på at det fremmede makter driver etterretning på norsk jord.

- Vi har hele tiden påpekt at Norge er utsatt for etterretningsvirksomhet. Vi har ingen grunn til å friskmelde hverken Norge eller Oslo, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland til Aftenposten.

PST mener at norske mobiltelefoner overvåkes, bare ikke ved hjelp av IMSI-catchere eller falske basestasjoner.

- Vi har grunn til å tro at fremmede makter har kapasitetet, vilje, og intensjon til å kunne lytte på mobiltrafikk, men vi tror ikke at falske basestasjoner er en stor del av porteføljen de bruker. Store makter bruker annet type utstyr, fastslår Bjørnland.

Les også:

Les også

Bruker falske basestasjoner én gang i uken

Bjørnland sier at hun håper at offentliggjøringen av forskningslaboratoriet Simulas rapport er med på etterkomme de kravene og ønskene om åpenhet rundt materialet PST baserer sine konklusjoner på.

Sier det er feil i måleutstyret

Forskningslaboratoriet Simula har i en 17 siders rapport gjennomgått funnene i Aftenpostens materiale, og konkluderer slik:

«Vi vil understreke at målinger som dette ikke kan utelukke muligheten for falske basestasjoner. Det er likevel vårt syn at målingene ikke gir sterke beviser for at falske basestasjoner var i bruk».

I likhet med PST fastslår Simula at resultatene fra målingene Aftenposten har fått gjennomført kan forklares gjennom naturlige variasjoner i telenettet, og i noen tilfeller skyldes feil i måleutstyret.

Les Simulas uttalelse her (ekstern lenke).

Mandag 22. desember ble det gjort et funn av en ny, ukjent basestasjon i Myntgata. Sikkerhetsselskapet Delma kalte dette funnet «det klareste tilfelle på monitorering i de tre undersøkelsene som ble gjort i Oslo».

Simula viser til at funnene som er gjort der må skyldes feil i måleutstyret, da de ikke kan forklares naturlig på noen annen måte.

De sierlikevel at devilfraråde fra å konkludere på dette punktet, da de mangler kjennskap til måleutstyret som er tatt i bruk.

Anundsen: — Vurder troverdigheten selv

Justisminister Anders Anundsen kaller PSTs påtalevedtak for grundig.

- Dette er en påtalemessig avgjørelse. Vedtaket er grundig, og beskriver de vurderingene som er gjort. Så registrerer jeg at de også har innhentet en uttalelse fra eksterne miljøer også, sier Anundsen til Aftenposten.

- Du har tidligere sagt at det er uklokt av deg å være 100 prosent sikker på det ene eller det andre. Er du 100 prosent sikker nå?

— Jeg tror det er viktig å ta innover seg at det er sårbarheter i vårt mobilsystem som kan utnyttes. Etter min oppfatning er det ikke grunnlag for å si at det aldri kan skje. Så skal vi gjøre det vi kan for å hindre at det skjer.

- Men når det gjelder funnene Aftenposten presenterte, er du hundre prosent sikker på at PSTs konklusjoner er riktige?

- Jeg har tillit til at de beste miljøene vi har, PST, NSM og E-tjenesten, har nødvendig kapasitet og kompetanse til å konkludere riktig. På den andre siden har vi kommersielle aktører, så får hver og en finne ut hva de anser som mest troverdig, sier Anundsen.

Eldbjørg Løwer, lederen for Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) sier til Aftenposten at de jobber videre med sakskomplekset, men at de tar henleggelsen til etteretning.

— Vi tar henleggelsen til etteretning, og jobber videre med saken på vårt grunnlag. Vår oppgave er å finne ut om PST har gjort noe som ligger utenfor deres rammer og lover, ikke den faktiske etterforskningen, sier Løwer.

Oslo politidistrikt henlegger også saken

Oslo politidistrikt har også etterforsket saken om falske basestasjoner. Denne etterforskningen er også henlagt - ettersom politiet har støttet seg til PSTs undersøkelser.

— Det ble innledningsvis besluttet at vi skulle støtte oss til de tekniske undersøkelser som PST og deres samarbeidende tjenester hadde igangsatt, heter det i pressemeldingen fra politiet.

Oslo politidistrikt skriver at de har samarbeidet med PST om all etterforskning, herunder planlegging og gjennomføring.

— Slik har vi sikret at Oslo politidistrikts ansvar er ivaretatt. Saken henlegges som intet straffbart forhold.

Eksterne eksperter og forskere uenige med PST

Aftenpostens kartlegging av mobilovervåkingsutstyr i Oslo i desember viste at falske basestasjoner, såkalte IMSI-catchere, høyst sannsynlig var i bruk i desember 2014 i sentrale områder i Oslo.

Det britiske sikkerhetsselskapet Delma utførte målingene for Aftenposten.

- Det vi ser i dataene er ren spionasje, sa Gordon McKay, leder i Delma, tidligere i juni.

Etter PSTs redegjørelse i mars utarbeidet britene en ny rapport, hvor de redegjør om metodene, dataene, analysene og grunnlaget for konklusjonene.

Eksterne eksperter og forskere har også vurdert materialet til Aftenposten. De konkluderer blant annet med med at det er sterke indikasjoner på at mobilovervåkingsutstyr var i bruk i måleperioden.

I tillegg konkluderer en rapport fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og teleselskapene med at fremmede stater og kriminelle bruker falske basestasjoner i Norge.

Sjefredaktør: — Vi henlegger ikke saken

— Aftenposten kommer ikke til å henlegge denne saken. Det gjenstår ubesvarte spørsmål, og i ytterste konsekvens handler dette om tillit. Ikke bare tilliten til at vi kan bruke mobiltelefonene våre uten å bli overvåket, men også tilliten til sikkerhetstjenesten, sier Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen.

Han sier han ikke er overrasket over at PST og Oslo politidistrikt har valgt å henlegge etterforskningen.

- Vi har hele tiden stusset over den manglende åpenheten PST har vist for vårt materiale, helt fra før publisering.

— Det som står igjen som et faktum er at PST har en bastant konklusjon, og at flere ledende, uavhengige ekspertmiljøer er uenige med dem. Jeg merker meg også at Simulas rapport er mindre bastant enn det PST er.

- Har Aftenposten vært for bastante i denne saken?

— Vi har forsøkt å være åpne hele veien. Vi har invitert PST og ledende fagmiljøer fra hele verden til å se på kildematerialet vårt, og vi har basert oss på kunnskapen vi har fått fra dem.

Les mer om

  1. Mobilspionasje