Norge

Norsk pasientskadeerstatning til de etterlatte: «Selvmordet kunne mest sannsynlig vært avverget»

For to år siden tok Vairis Zvaigzne livet sitt mens han var pasient på Drammen DPS. Pasienten ble ikke godt nok sikret, fastslår Norsk pasientskadeerstatning.

Vairis Zvaigzne tok livet sitt i oktober 2014. Samboer Ilga Kokorisa og søster Ilze Zvaigzne tok farvel før kisten ble sendt til begravelse i hjemlandet Latvia. Bjørge, Stein

  • Lene Skogstrøm
    Journalist

Det er snart to år siden Vairis, broren til Ilze Zvaigzne, begikk selvmord mens han var pasient på Drammen distriktspsykiatriske senter (DPS).

I løpet av to uker ble han akutt deprimert uten å ha hatt psykiske problemer tidligere. Han sa han var redd for å skade seg selv mens han var alene, og oppsøkte døgnenheten for å legge seg inn frivillig over helgen. Etter frokost søndag morgen gikk han på rommet sitt. Her hengte han seg i sitt eget belte.

Nylig kom svaret fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) på de etterlattes søknad om erstatning.

I vedtaket står det at tryggingen av pasienten var mangelfull, og at det derfor foreligger en svikt i helsehjelpen som gir rett til erstatning.

– Burde sikret pasienten bedre

NPE mener man burde forsøkt å sikre pasienten på bedre måte, blant annet ved å anmode ham om å gi fra seg beltet eller andre farlige gjenstander – selv om det ikke var grunnlag for tvang.

  • Her kan du lese mer om hva som skjedde i dagene før broren tok sitt eget liv på sykehuset.

Ilze Zvaigzne er glad for at NPE kommer til denne konklusjonen, men synes likevel det er veldig vondt å lese at selvmordet kunne vært avverget.

– Jeg kan ikke la være å tenke på at jeg sendte broren min i døden ved å gi ham råd om å legge seg inn frivillig, sier hun.

Bror og søster, Vairis og Ilze Zvaigzne. Han jobbet som maler og selvstendig næringsdrivende før han døde. Privat

Hvem skal man stole på?

Zvaigzne strever med skyldfølelse etter det som skjedde, men spør samtidig:

– Hvis man ikke kan stole på at helsepersonell klarer å ta hånd om pasienter, hvem skal man da henvende seg til når man trenger akutt hjelp?

Hun vil gjerne vite om Drammen DPS har tenkt å endre rutiner og andre forhold som gjør at ikke andre pasienter skal klare å ta sitt eget liv mens de er innlagt på avdelingen.

– For eksempel kan de begynne å spørre pasientene om å levere inn beltet sitt. Og de kan gjøre om klesskapets design, slik at det ikke er mulig å henge seg i det, sier hun.

Samboer Ilga Kokorisa og søster Ilze Zvaigzne ved kisten til avdøde i 2014. Ilze gikk ut med saken for to år siden, for å advare om forholdene ved Drammen DPS og forhindre at andre pasienter og pårørende opplevde det samme som broren. Stein Bjørge

Drammen DPS: – Har fjernet stenger i klesskap

Gjennom Aftenposten får søsteren nå svar:

– På bakgrunn av denne konkrete saken er alle pasientrom hos oss gjennomgått og stenger i klesskap er blitt fjernet, sier avdelingssjef for Drammen DPS, Katrine Hippe.

– Vi har regelmessige «runder» hvor de fysiske rammene gjennomgås og vurderes med tanke på å øke pasientsikkerheten. Å forebygge selvmord og selvmordsforsøk er noe vi alltid har fokus på.

Avdelingen følger det nasjonale «Pasientsikkerhetsprogrammet» hvor psykisk helsevern har forebygging av selvmord som et eget satsingsområde, og de har rutiner for å gjennomgå eiendeler ved alle innleggelser.

– Håper tiltakene vil forebygge tragiske hendelser

– Lege eller psykolog vurderer ved innleggelsen om pasienten bør kunne ha belte, telefonlader eller lignende. Hvis pasienten vurderes å være i alvorlig selvmordsrisiko vil han eller hun bli overført til sykehusavdeling og lukket avdeling, sier Hippe.

– Dersom en pasient ikke tillater at vi går gjennom medbrakte eiendeler, vil vi alltid vurdere om det er nødvendig å overføre vedkommende til lukket avdeling.

Hun håper tiltakene som er gjennomført bidrar til å forebygge tragiske hendelser, slik at andre familier skal slippe å oppleve det samme som denne familien.

– Vi vet imidlertid at det kan skje, på tross av at vi som helsearbeidere og familiene gjør sitt beste for å hjelpe, sier hun.

– Burde tatt selvmordsfaren på alvor

Ilze Zvaigzne mener det likevel er grunn til å stille spørsmål ved om vurderingen av pasientenes selvmordsfare ved innleggelse er god nok.

– Når en mann sier at han har prøvd å kvele seg selv med et belte hjemme, slik min bror gjorde, burde man ta det på alvor. Og legens kontakt med de pårørende, som ser andre sider ved pasienten, bør være mye tettere, sier hun.

Men Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har kommet til at det ikke foreligger svikt ved den diagnostiske utredningen.

Helsetilsynet fant ikke grunn til tilsyn

Direktør i Statens helsetilsyn, Jan Fredrik Andresen, påpeker at NPE og Statens helsetilsyn arbeider etter forskjellige regelverk. Derfor kan det være slik at Helsetilsynet i enkelte saker kan finne lovbrudd etter helselovgivningen, men at NPE ikke finner grunn til erstatning – og omvendt.

– Hvorfor ble det ikke satt i gang tilsyn i denne saken?

– Vi fikk varsel om denne alvorlige, triste og dramatiske hendelsen slik vi skal få fra spesialisthelsetjenesten, og ba om mer informasjon fra Drammen DPS om hva som hadde skjedd, forteller Andresen.

– Vi kom til at pasienten hadde fått en tilstrekkelig kartlegging og diagnostisering av sitt helseproblem, at det var igangsatt riktig behandling og at han ble behandlet på riktig nivå for den lidelsen han hadde.

Konklusjonen ble at det ikke var mistanke om svikt i helsehjelpen.

Direktør i Statens helsetilsyn, Jan Fredrik Andresen. Roald, Berit / NTB scanpix

Vi er åpne på at vi har begrensede ressurser og er nødt til å være nøysomme når det gjelder hvilke hendelser vi går videre med, sier Andresen.

Forrige gang Aftenposten omtalte saken sa du at «miljøet må være utformet slik at pasienten ikke kan få tak i gjenstander som gjør at de kan skade seg eller ta sitt eget liv.» Er ikke det som skjedde kritikkverdig?

– Det var ikke grunn til å tro at pasienten trengte innleggelse på akuttpsykiatrisk avdeling, der kravene til sikkerheten er mye strengere. I ettertid har den åpne døgnavdelingen gått gjennom forholdene og gjort forbedringer i sikkerheten.

Nasjonalt register snart på plass

I mange år har fagfolk etterlyst bedre oversikt over selvmord i psykisk helsevern. Nå er et nasjonalt registrerings- og granskningssystem, der man systematisk går gjennom alle selvmord som skjer innenfor psykiatrien, under etablering.

– Meldesystemene vi har hatt hittil har ikke gitt god nok oversikt over hele bildet, sier professor Lars Mehlum, leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging som skal drive registeret.

– Vi vet ikke engang om det er en økning eller en reduksjon i antall selvmord, om enkelte regioner i landet er spesielt utsatt eller om visse pasientgrupper har større risiko enn andre, sier han.

Mehlum håper registeret er operativt i løpet av de nærmeste månedene.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Psykisk helsevern
  2. Selvmord
  3. Statens helsetilsyn
  4. Psykiatri

Relevante artikler

  1. NORGE

    Broren hennes tok livet sitt i 2014. - Han sa selv at han ikke ble passet godt nok på, sier Ilze Zvaigzne.

  2. NORGE

    Ny topp i selvmord i psykiatrien i fjor

  3. KRONIKK

    Selvmordsraten har ikke gått ned i Norge på 20 år. Hvorfor?

  4. NORGE

    Forsker: - Vanvittig høyt antall selvmord blant mennesker som får psykiatrisk behandling

  5. A-MAGASINET

    Psykiater slår alarm: – Psykiatrien trenger hjelp!

  6. NORGE

    Legeforeningen: Akutt selvmordsfare skal behandles like akutt som hjerteinfarkt og hjerneblødning