Norge

Alkoholforskningen ingen snakker høyt om

Det er en sammenheng mellom språk, utdanning, intelligens ...og høyt alkoholkonsum.

01: Alkohol suges opp i kroppen gjennom slimhinnene, hele velen fra munnen til tarmene, og transporteres med blodet rundt til kroppens organer. Oppløsningsforholdet for alkohol blir målt i tusendeler (promille). 1,0 promille betyr at det finnes 1 gram alkohol i 1000 gram blod.02: Alkohol virker på nervecellene slik at nervefunksjonen hemmes. Det aller meste av alkoholen forbrennes i leveren (a), men virkningen er først og fremst merkbar i hjernen (b).
  • Tore Oksholen

Mange som begynner å snakke tidlig, begynner også å drikke tidlig.

På den annen side: det er ikke sikkert det gjør noe.

Vi vil ikke gjerne snakke om det, og forskerne har enda mindre lyst til å forske på det. Lovmakerne vil absolutt ikke høre om det. Det er en integrert del av vår moderne kultur, og vi kjenner ubehag når vi snakker om det. Nemlig:

At det er en sammenheng mellom språk, utdanning, intelligens – og alkoholkonsum. Men denne sammenhengen følger ikke helt etablert visdom.

Lav impulskontroll

Høyt alkoholinntak er tradisjonelt forbundet med lav impulskontroll. Å drikke mye er et symptom på at det er noe vi mangler – moral, kunnskap, intelligens, selvdisiplin i allmennhet. Jo mer vi drikker, jo mer mangler vi en eller flere av nevnte komponenter.

Denne historisk overleverte sannheten har for lengst begynt å sprekke opp. Det begynte for alvor med en artikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforening i 2003, hvor Bjørn Heine Strand og Asbjørn Steiro fant at «alkoholkonsumet økte med økende utdannings— og inntektsnivå. Inntekt og utdanning predikerte alkoholkonsum omtrent likt.»

Ergo: Jo høyere utdanning, jo høyere inntekt, jo mer drikking. Men hva med intelligensen? Utdanning og inntekt er noe som slår ut i voksen alder, mens intellektuell evne kan måles i tidlige år. Har den noe å si for om man drikker litt, moderat eller mye alkohol?

Smart og smart

Her støter vi umiddelbart på et metodeproblem. Måling av barns intelligens er særlig kontroversielt. Motstandere av IQ-tester mener at de gjerne måler akademisk, snarere enn intellektuell, evne.

Men det fins en objektiv indikator på barns kognitive utvikling – språket.

Ved hvilken alder man begynner å snakke, og etter hvert lærer å lese og skrive, er målbart. Disse dataene kan siden sammenholdes med opplysninger om når barnet, som tenåring, debuterer med alkohol.

Dette er gjort av en gruppe forskere ved universitetet i Helsingfors. Finnene gjorde som epidemiologer gjerne gjør når de vil studere enkeltfaktorers innvirkning på menneskets utvikling: Man finner seg noen tvillinger.

Den tvillingen som begynte å prate før den andre, hadde jevnt over tre ganger så stor risiko for å bli full som tenåring.

Finnene fant 3000 av dem. De gikk inn og lette etter forskjeller innad i tvillingparene, om den ene av dem tilegnet seg språket tidligere enn den andre, og om denne forskjellen påvirket tidspunktet for når de begynte å drikke en del år senere.

Forskerne fant en slik sammenheng, og den var relativt sterk. Den tvillingen som begynte å prate før den andre, hadde jevnt over tre ganger så stor risiko for å bli full som tenåring.

Web-A-mag-Alkohol-grafikk2-BdVq3cuQlQ.jpg

Sosial JeppeDe finske forskernes fortolkning av egne funn var at sosial omgjengelighet forklarer koblingen . Lærer man seg å snakke tidlig, blir man også mer sosial av seg. Man får tidligere flere venner – gjerne venner som selv også drikker.

Det fins studier fra før som indikerer en sammenheng mellom språk og drikking, men finnene var først ute med å undersøke dette på individnivå. Artikkelen er publisert i Alcoholism – Clinical & Experimental Research.

Vi vet fremdeles ikke noe om hvorfor Jeppe drikker, men vi vet nå noe om hvorfor han begynte å drikke: Jeppe er mer sosialt anlagt. Men er det noen sammenheng mellom hvor smart Jeppe er, og hvor stor risiko det er for at drikkingen påfører ham helseskade senere i livet?

Svenske Peter Allebeck har forsket på sammenhenger mellom alkohol og intelligens hos voksne.

I en artikkel i tidsskriftet Addiction fra 2011 ser han på sammenhengen mellom svenske vernepliktiges IQ og hvor utsatte de er for alkoholrelaterte helseskader senere i livet.

Han fant at god intellektuell evne og høy intelligens hos de unge mennene – 18 år gamle da IQ-målingene ble foretatt – beskytter mot skader forårsaket av alkohol som 40-åringer. Det samme gjelder i forhold til risiko for tidlig død som følge av overdreven drikking.

Dermed kan en foreløpig konklusjon være at foreldre til barn som er litt tidlig på flasken, ikke behøver å bekymre seg unødig.

Hvor tidlig man begynner å drikke, og hvor mye man drikker senere i livet, henger ikke nødvendigvis sammen med hvor mye helseskade man pådrar seg av å drikke. Intelligens ser ut til å være en selvstendig, beskyttende faktor, i så måte.

Intelligent hasjrøyking

De finske og svenske studiene setter fingeren på en mer allmenn kobling, den mellom intelligens og higen etter alle former for rus.

Les også

Drikke litt for å slappe av?

Det noe provoserende spørsmålet om hvorvidt narkotikabruk henger sammen med IQ, ble stilt av en gruppe britiske forskere, som tok utgangspunkt i IQ-tester på barn som var fem og ti år gamle.De fant at unger som gjorde det bra på testen, også oftere røykte hasj som 16-åringer. De med høy IQ-score brukte dessuten oftere tyngre narkotiske stoffer i tredveårsalderen.

Undersøkelsen har vært kritisert for svak metode, og gir ingen direkte forklaring på hva sammenhengen skulle bestå i.

Dermed er man henvist til å spekulere i mulige årsaksforklaringer. Kan det være sånn at smartere folk behøver sterkere stimuli? Eller blir de skoleflinke barna sosialt stigmatisert, og griper de derfor til rus for å takle problemene bedre?

Hvorom allting er – å tro at å øke eget alkoholkonsum er et bevis på egen intelligens; det er dumt, det.

Visste du at …

Alkoholisme kan kureres ved hjelp av LSD? Én dose LSD gitt som behandling var tilstrekkelig til å gi tunge alkoholikere bedre selvkontroll, og slik senke risikoen for sprekk, ifølge NTNU-forskerne Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen.

Et glass øl hjelper til å restituere kroppen etter en treningsøkt? Den gylne væsken inneholder karbohydrater (bygger kroppen), samt vitaminet B6 (bra for hud og hår) og polyfenoler (motvirker infeksjon), har japanske forskere funnet ut. NB: Studien ble finansiert av en stor japansk virksomhet – et bryggeri.

Rødvin som pille har ingen helsebringende effekt? Antioksidanten resveratrol i rødvin er bra for hjertet, motvirker noen typer kreft og beskytter mot diabetes 2. For å unngå rusen i vinen forsøkte man seg derfor med resveratrol-tilskudd i pilleform. Men akk, til ingen effekt.

Den gjennomsnittlige norske gutt og jente drikker sin første øl når de er 14,5 år gamle? De er 15 når de smaker vin eller brennevin første gang. Hver tiende 15-åring drikker alkohol minst én gang i uken. Det drikkes mest i hovedstaden, ifølge SIRIUS.

afp000623098-Z2SNfMk42J.jpg

Artikkelen er publisert i A-magasinet 15. november

Mer viten fra A-magasinet:

Les også

  1. Helene (4) er Botox-bruker

  2. Superteleskop og tidsmaskin