Norge

Demonene lever stadig

Eksorsisme er for mange et mystisk og skummelt begrep. Men demoner er stadig virksomme, ifølge de bibeltro.

Don Gabriele Amorth, en av de utnevnte eksorsistene i den katolske kirke i Italia, under et eksorsisme-seminar i Vatikanet i 2005. Foto: SCANPIX/AFP/GIULIO NAPOLITANO

  • Forf>
  • <forf>lars-ludvig Røed <

Demoner? Onde ånder? Her?Ja. Vitenskap og forskere kartlegger stadig mer av vår verden og vår virkelighet, men hverken ånder eller demoner er et tilbakelagt stadium. På forsommeren utnevnte Den katolske kirke i Norge en eksorsist — et håndfast og for mange et overraskende bevis på at eksorsisme (utdrivelse av det onde) stadig forekommer. Fenomenet har fulgt den kristne kirke helt siden dens spede begynnelse.- Det var rett og slett et krav i den tidlige kristne kirke i Roma, på 200-tallet, at man hadde gjennomgått en lengre periode med regelmessige demonutdrivelser før man ble tatt opp som medlem. Det dreide seg om omfattende ritualer i tiden før dåpen, sier Asbjørn Dyrendal, førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap, NTNU i Trondheim. - Ritualene forsvinner så gradvis ut, i tråd med at kirken blir mer mainstream og opptakskravene mindre. Men eksorsisme har vært til stede i hele kirkehistorien. I Det nye testamente er evnen til å drive ut sykdomsdjevler en del av åndsgavene som Jesus ga videre til sine disipler. Dette er en veldig sentral del av Jesu virke, så når mange i dag overser dette, har de bibeltro et viktig poeng, sier Dyrendal. Han mener at begrepet i dag brukes upresist da det er mange grader av å være under demonisk besettelse. Dessuten kan sekvensene strekke seg over flere uker, kanskje over år.

Viktig i Bibelen

"I Det nye testamente nevnes Djevelen og hans onde ånder 300 ganger," skriver pater Olav Müller i et foredrag som ligger på den katolske kirkes nettsider. Pateren regnes som den kanskje fremste eksperten på eksorsisme i den katolske kirke i Norge. Han advarer mot en "emosjonell subjektivisme" og måten eksorsisme er blitt praktisert på i en del miljøer i landet. Han frykter samtidig, "når det brede lag av befolkningen i anstendighetens navn tar avstand fra disse religiøse utskeielsene", at vi dermed "kaster barnet ut med badevannet" og forkaster Kirkens årtusengamle tro: "Djevelen og hans hær av onde ånder blir forkastet som ikke-eksisterende. Dermed har Djevelen oppnådd sitt mål med den såkalte eksorsismen i Norge. Hans strategi har vært vellykket," skriver Müller. "Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han ropte: "Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss; jeg vet hvem du er, du Guds hellige!" Og Jesus truet den og sa: "Ti og far ut av ham!" Og den urene ånd slet i ham og skrek med høy røst og fôr ut av ham"(Mark. 1, 23-26) "Vi gjør Kristus en urett, ja, viser oss utakknemlige hvis vi neglisjerer eller omtolker den kamp Jesus førte mot mørkets makter," fremholder pater Müller.

"Nøkternt"

Hvordan praktiserer så den katolske kirke eksorsisme i dag? - Eksorsisme er ikke det man ser i Hollywood-filmene. Det virkelige ritualet er ganske nøkternt, sier biskop Bernt Eidsvig i et intervju (Vårt Land), han definerer det som en forbønnshandling og anslår antallet til "kanskje to pr. år". I kirkens "Meddelelser" fremgår følgende retningslinjer: "Dersom prestene i bispedømmet ser et behov for eksorsisme, skal en skriftlig forespørsel oversendes biskopen med (...) uttalelse fra prest, samt gjennomgang av den sjelesorg og de tiltak (bønn, velsignelse, messe osv.) som er gjennomført i den aktuelle saken; uttalelse fra lege/psykolog om den troende, hvor sykdommer og sykdomshistorie kommer klart frem." Biskopen kan så beslutte å gi oppdraget til bispedømmets eksorsist, som i så fall iverksetter "en liturgisk handling med foreskrevne ritualer". - Det eneste som kan være litt mystisk for utenforstående er at gudstjenesten er på latin, sier Bernt Eidsvig - og ser "overhodet ingen dramatikk".Men resultatet kan - ifølge pater Müller - være kraftig kost. "En eksorsist må være fysisk og psykisk sterk. De kan under eksorsismen bli voldelig angrepet, ja, regelrett rundjult," skriver han i "Eksorsisme i katolsk teologi og liturgi". Og han forklarer om besettelsen: "Det som skjer under en besettelse - uten at vi forstår hvordan - er at Djevelen får kontroll over kroppen. Det spekuleres på om dens oppholdssted er hjernen eller mageregionen. Langt sikrere er det at han tar kontroll over nervesystemet og muskulaturen. Som følge av dette blir sjelen berøvet den normale mestring av kroppens lemmer og funksjoner. Slik blir Djevelen i stand til å forvrenge den besattes ansikt til uhyggelige grimaser og masker, som uttrykker raseri, frustrasjon, hovmod og - under eksorsismen - lidelse. (. . .) Ofte slynger demonen ut de råeste obskøniteter og gudsbespottelser."I Den norske kirke er eksorsisme i liten grad gjenstand for debatt.- Dette er nok et ikke-tema i dag, stort sett. Men det finnes jo spesielle grupperinger av begrenset omfang som kan være opptatt av dette, sier Berge Furre, professor i teologi og historie ved Universitetet i Oslo.

Symbol eller realitet?

Professor Tormod Engelsviken ved Menighetsfakultetet forteller til aftenposten.no at den norske kirken har en liturgi for eksorsisme fra 1600-tallet, men at denne ikke er i bruk i dag. - Historisk har også den lutherske kirken trodd på en eksistens der satan og onde ånder er realiteter. Fortsatt kommer dette til uttrykk i dåpen, der vi forsaker satan og alle hans gjerninger, sier Engelsviken. Som mener at den norske statskirken, tross manglende praksis, er delt i synet på eksorsisme: Flere konservative prester ser på satan og demoner som en realitet - og at demonutdrivelser dermed kan være nødvendig. De mer liberale ser på satan og onde ånder som symboler. - Det som er mer vanlig i vår kirke, er at prester kan bli tilkalt når mennesker opplever uro i huset. Da kan presten utføre en forbønnshandling, sier Tormod Engelsviken. - En del i statskirken ønsker økt fokus på det demoniske, men de er ikke toneangivende. Men jeg har selv snakket med diverse prester som kan velsigne hus, fjerne negativ energi og så videre, sier førsteamanuensis Asbjørn Dyrendal.