Norsk ungdom får hjelp fra FN

Det er ikke bare barna i Afrika og andre fattige land som har det vanskelig. Også barn og ungdom i «verdens beste land» sliter.

FN-rapportør Lothar Krappman lytter til hva norske barn og ungdommer har å fortelle. Blant andre brødrene Eimund Eknes (11) og Ingebjørn Eknes (13).
  • Ingar Storfjell (foto)

Rundt småbord sitter nesten 60 barn og ungdommer fra hele Norge. Ved ett av dem er Lothar Krappman, medlem av FNs barnerettskomité. Han lytter, noterer, stiller spørsmål og svarer. Han har tatt turen fra Genève til Oslo for å høre norske barns synspunkter på egen oppvekst.

–Det er helt unikt å være her, møte barna ansikt til ansikt og lytte til alt hva de har å si. Det gjør inntrykk. Barna har alle sine egne historier som er både viktig og spennende å høre, sier Lothar Krappman.

Det er første gang FNs barnerettskomité er i Norge for å høre direkte på de unge. Bakgrunnen er rapporter fra norske myndigheter og organisasjoner.

Og alt er ikke i skjønneste orden selv om vi bor i landet som FN har kåret til verdens beste.

Strever

–Det er lett å tenke at det er barn i Afrika og fattige land som har det vanskelig. Men også barn i et av verdens rikeste land har ting de strever med. Det gjør inntrykk på meg at ungdom forteller hvordan det er å sitte på glattcelle, barn forteller om sine foreldre som er i fengsel, om kontakten med barnevernet, skilsmisser og vold, forteller Krappman.

Det han har lært om norske barn i to dager, tar han med tilbake til Genève. Når representanter fra norske myndigheter kommer til ham i januar, vil han komme med konkrete anbefalinger til Norge om hvordan de bedre kan oppfylle rettighetene barn har etter barnekonvensjonen.

Brudd

Høringen arrangeres av Redd Barna, Landsrådet for Norges barne— og ungdomsorganisasjoner (LNU) og barneombudet.

Reidar Hjermann lytter til barn hele tiden. Han påpeker at 20 år etter at barnekonvensjonen ble vedtatt i FN, bryter Norge reglene på flere viktige punkter. Blant annet når det gjelder barnevernstilbudet, psykisk helse og barn i fengsel.

–Det er viktig at FN lytter til norske barn, og for min del er jeg svært bekymret for blant annet forholdene for barn i fengsel og politiarrest. Barn soner i dag i ordinære fengsler sammen med voksne og blir i stor grad behandlet på like vilkår, i strid med barnekonvensjonene, sier Hjermann.

I dag er han invitert i audiens hos kong Harald og dronning Sonja.

Med seg har han noen jenter som fikk ødelagt mye av sin barndom fordi de ble utsatt for vold i egen familie eller nære relasjoner.

–Kongeparet er også opptatt av å lytte, og jentene er en del av barneombudets ekspertråd bestående av barn og unge med helt spesielle erfaringer, sier Reidar Hjermann.

–Skummelt at alle i Norge er så rike

Mathilde Sulland (18), Oslo, lærerassistent:

–Det viktigste er at barns rettigheter blir fulgt. Derfor er det viktig at vi blir hørt. Det som er litt skummelt, er at alle i Norge er så rike. Men det er store økonomiske og materielle forskjeller. Det er viktig å se bak alle familiefasadene. Skraper man litt, finner man ut at mange strever og har problemer.

Issát Ánde Jovnna Eira (17), Karasjok, 1. klasse ved Den samiske videregående skolen:

–Som same er jeg opptatt av hvordan vi med minoritetsbakgrunn har det. I sommer gikk mobbealarmen i Karasjok. Enkelte nektet å gå på skolen, og fagpersoner fortalte om barn med angst, depresjon og selvmordstanker. Noe ble gjort, men problemene med fornorskning, dårlig identitetsfølelse og strid mellom slekter er der. Alvorlige ting løser seg ikke fordi man har noen møter.

Caisanne Lund (18), Oslo, 3 klasse, Sandaker videregående skole:

–Jeg er født døv, og mine foreldre og søsken hører heller ikke. Oppveksten er preget av det. Jeg har gode venner og muligheter, men er opptatt av å fortelle om det norske samfunnet som tilrettelegger dårlig for handikappede. Det er ikke lett å bevege seg som døv, rullestolbruker eller blind. I oppveksten har jeg fått støtte, men det har også ofte vært en kamp.

Annas Bougrine (16), Oslo, 1. klasse Persbråten videregående:

–Jeg er født i Norge, men foreldrene mine er fra Marokko. Jeg ønsker å fortelle FN at Norge er et bra land å bo i, men at det skjer mye vold og overgrep mot barn også her. For meg er det utrolig viktig at barn som lider har en anledning til å snakke om det, det er bra at vi blir sett og hørt. Denne høringen er ekte, det ikke noe liksomgreie som voksne holder på med.