Jusprofessorer kritiserer politiets begrunnelse for Solbergs bot
Det eneste et knippe jusprofessorer er enige om når det gjelder boten til Erna Solberg (H) er følgende: Begrunnelsen til politimesteren i Sør-Øst politidistrikt holder ikke mål.
– Selv om loven er lik for alle, er ikke alle like, sa politimester Ole B. Sæverud i Sør-øst politidistrikt på pressekonferansen der han varslet en bot på 20.000 kroner til statsministeren.
– Hun er landets fremste tillitsvalgte og har ved en rekke anledninger frontet regjeringens beslutninger om tiltak for å motvirke pandemien. Det vurderes derfor riktig å ilegge straff for å opprettholde publikums tillit til smittevernreglene, fortsatte Sæverud.
Et knippe jusprofessorer har siden Erna Solbergs 60-årsfeiring på Geilo ble kjent, vært sterkt uenige om det meste rundt jusen i denne saken. Men ikke når det gjelder politimesterens utsagn.
Bøtelagt av hensyn til dugnaden
– Uheldig sitat
– Det synes jeg er et veldig uheldig sitat. En lege som går forbi noen i nød, vil kanskje straffes hardere enn andre. Men at en statsminister skal straffes strengere bare fordi at folk flest skal følge reglene om smittevern, synes jeg er en prinsipielt veldig uheldig begrunnelse.
Det sier jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitet i Bergen.
Han har lenge ment at det har vært riktig med en straffereaksjon overfor Solberg. Dette fordi hun ifølge politiet var medarrangør av Geilo-helgens middag på en restaurant. Solberg har alt godtatt boten.
I motsetning til tidligere, mener Marthinussen imidlertid nå at det er riktig ikke å straffe Solbergs deltagelse på en sushimiddag i en leid leilighet på Geilo. Dette fordi straffereglene rundt dette forholdet ikke er tydelige nok.
Slik har politiet reagert i andre koronasaker
– Ikke forstått Grunnloven
Jusprofessor Alf Petter Høgberg ved Universitetet i Oslo har hele veien ment at hverken restaurantbesøk eller sushimiddag burde straffes.
Det holder han fortsatt fast ved. Men samtidig er han enig i at politimesterens utsagn om likhet ble helt feil.
– Her viser politiet at det ikke har forstått innholdet av Grunnlovens paragraf 98, første ledd. Det å være statsminister har ingenting med et eventuelt brudd på koronaforskriften å gjøre. Så ingen relevant forskjell som begrunner strafferettslig forskjellsbehandling er påpekt.
Det skriver Høgberg i en e-post til Aftenposten.
– Litt pussig sitat
Førsteamanuensis Katrine Holter ved Politihøgskolen kaller politimesterens uttalelse for «litt pussig», men legger også til:
– Det sentrale her er at det er rom for mer skjønn i strafferetten i avgjørelsen av hvilken reaksjon som skal ilegges, enn for spørsmålet om loven i utgangspunktet er brutt.
Det skriver Holter i en e-post:
– Dette skjønnet har politiet tatt i bruk når Finnes får påtaleunnlatelse, mens Solberg får forelegg og må betale en bot.
Holter får støtte av jusprofessor Stig Solheim ved Universitetet i Tromsø.
– Sæverud var kanskje litt uheldig med sin formulering. Men jeg forstod ham slik at det var de allmennpreventive hensyn han siktet til, sier Solheim.
– Teknisk uansett en lovovertredelse
Politimester Sæverud svarer på kritikken mot hans likhetsutsagn.
– Det er klart at loven er lik for alle. Men premisset i andre del er at vi inntar og har ulike roller, ansvar og forventninger, sier Sæverud til Aftenposten.
– Det kan ha betydning for om det er rimelig å anvende straff og i utmåling av en eventuell straffereaksjon. Men teknisk er det uansett en lovovertredelse.
Politimesteren synes ikke det har vært en krevende sak.
– Nei, det vil jeg ikke si. Dette er noe vi vanligvis hanskes med og en type jobb vi gjør hver dag, vi har saker som er mer krevende. Her har familien og alle andre vært samarbeidsvillige. Det har ikke vært noe problem å kartlegge de faktiske forholdene.
Sæverud mener det er riktig å være tilbakeholden med å gi bøter. Han viser til at det ikke vært andre brudd på smittevernet knyttet til hendelsene på Geilo.
– Vi må også ta hensyn til den lokale smittesituasjonen og at det ikke har vært egne lokale forskrifter. Oslo har en annen situasjon. Men jeg ønsker ikke å uttale meg om hvordan de vurderer sine saker.
– Medvirkningsansvar
Solheim mener også at de andre deltagerne på middagen på restauranten Hallingstuene burde fått en straffereaksjon. Det fikk Finnes gjennom en påtaleunnlatelse.
Ved påtaleunnlatelse får man ikke bot, men føres opp i strafferegisteret.
– Jeg er mer kritisk til begrunnelsen for at de øvrige gjester slipper noen som helst reaksjon. Disse burde etter mitt skjønn også fått en reaksjon i form av påtaleunnlatelse, fremholder Solheim.
Han er kritisk til at disse frifinnes fordi det er uklart om deltagelse på et ulovlig arrangement er straffbart.
– Etter mitt syn rammes de av medvirkningsansvaret.
Politimester Sæverud står fast på at politiet mener det er riktig ikke å gi noen reaksjon til Solberg-parets middagsgjester.
– Det er usikkert om covid-19-forskriften strafferettslig rammer det å bare delta. Det er i hvert fall ikke åpenbart at dette skal straffesanksjoneres, sier Sæverud.
Jusprofessor Høgberg ved UiO mener derimot at middagen på Hallingstuene ikke var noe ulovlig arrangement.
– Det er ikke påtaleunnlatelse for medarrangør og velvillighet i forhold til øvrige gjester som eventuelt begrunner bortfall av straffansvar her for restaurantbesøket, men manglende arrangement, skriver Høgberg.
