Norge

Fra ødemark til kornkammer

For knapt to generasjoner siden besto de myke rullende åsene i det sentrale Brasil av lav, knusktørr buskvekst og jord så sur at knapt noen anså den som dyrkbar. Nå har forskere gjort jorden fruktbar.

Studenter, forskere og bønder studerer kornavlingen som forskerne bak Embrapa har klart å dyrke frem i det før så karrige Cerrado. Foto: EMBRAPA

  • Juan Forero

The Washington Post Cristalina, Brazil

Farmeren Paulo Kramer vasser gjennom gylne hveteaks. Hvete trives best i et lett kjølig klima. Men her i Brasils Cerrado, en vidstrakt savanne som dekker nærmere en fjerdedel av landet, vokser forskjellige hvetesorter som er utviklet for tropisk klima og næringsfattig jord, side om side med mais, soyabønner og bomull.

Cerrado som engang var ansett som ren ødemark, er nå selve motoren i en jordbruksindustri så sterk at Brasil truer med å gå forbi USA som verdens kornkammer. Svaret på hvordan en slik forvandling kunne oppstå, finner man i Embrapa (Brazilian Agricultural Research Corp), et regjeringsstyrt forskningssenter for utvikling av jordbruket. Forskerne i Embrapa har gjort Brasils utpinte jord fruktbar, samtidig som de har utviklet forskjellige arter som kan trives der, inkludert hvete.

— Da vi startet med jordbruk her i Cerrado, hadde jeg aldri forestilt meg at vi ville dyrke hvete. Hvete passer best i et kaldere klima, forteller Paulo Kramer. 50-åringen kom til Cerrado fra den sørlige delen av Brasil i 1980-årene og har nå 6880 mål med dyrkbar mark.

Økonomisk suksess

Den latinamerikanske kjempen Brasil betraktes som en økonomisk suksesshistorie blant de fremvoksende nye markedene. Enkelte analytikere mener landets økonomi kan bli verdens femte største innen 2016, da sommer-OL er lagt til Rio de Janeiro. Brasils industri er i stadig vekst og produserer nå også biler, kjøleskap, krigsfly og oljeplattformer.

Men Brasil er kanskje mest kjent for sin dominerende stilling i eksport av mat, alt fra biff, kyllingkjøtt til appelsiner og kaffe.

Andre fremadstormende markeder, særlig Kina, kan ikke få nok av Brasils soyabønner og storfekjøtt, sterke merkevarer innen Brasils eksport. Og fattigere land som strever med å produsere mat, som Venezuela og flere afrikanske land, prøver å ta etter suksessen.

Hjelper andre

Det har gjort Embrapas hovedkvarter i hovedstaden Brasilia til et viktig stoppested for utenlandske jordbruksministre og andre viktige besøkende som er nysgjerrige på hvordan Brasil har klart å gjøre Cerrado til en grønn oase. Embrapa på sin side, sender sine forskere ut i verden etter direktiv fra Lula, enten det er til nabolandet Venezuela eller til mer fjerntliggende land som Mosambik for å hjelpe dem til bedre matproduksjon.

— Det som har skjedd er en grønn revolusjon, sier amerikaneren Andrew Colin McClung som jobbet i Cerrado på slutten av 1950-årene og var med og la grunnen for Embrapas senere innovasjoner.

I 1973 var Brasil dobbelt utfordret: det var oljekrise og en sterkt voksende befolkning trengte mat. Militærdiktaturet som den gang styrte i Brasil besluttet å etablere Embrapa. En gruppe forskningslaboratorier ble samlet i Cerrado, i bittelille Planaltina utenfor hovedstaden Brasilia.

Embrapas sjefer visste at deres forsøk ikke ville bære frukter over natten, derfor startet de med å sende 1200 unge forskere til de beste amerikanske og europeiske universiteter der de tok sine master- og doktorgrader.

Total forvandling

I 1980, med flere hundre velutdannede brasilianske forskere i arbeid i Embrapa, startet Cerrado det som skulle bli en total forvandling, og Brasil gikk fra å eksportere kaffe, kakao og sukker, til å utvikle dusinvis av viktige eksportprodukter.

Lokket av billig jord og offentlig kreditt flyttet flere tusen bønder fra sør i Brasil til Cerrado, som nå står for to-tredjedeler av landets jordbruksinntekter.

— Dette er et land som for bare 40 år siden hadde problemer med å brødfø sin egen befolkning, sier Francisco Souza, ekspert på tropiske frø og leder for Embrapas internasjonale avdeling. Han husker hvordan kjøtt ble importert fra Argentina, bønner fra Mexico, ris fra Filippinene.

Teknologisk drivkraft

— Hvordan kan man på 30 år gå fra å importere all mat til å bli verdens første, andre eller i det minste, tredje største eksportør? spør han. Så svarer han selv: - Teknologien har vært den viktigste drivkraften.

Blant dem som har gjort karrière av å utvikle denne teknologien er forskeren Thomaz Rein, ekspert på jordsmonn og utdannet ved Cornell-universitetet. Han begynte i Embrapa i 1984. Under en omvisning på Embrapas forsøksjorder i Planaltina, snakker han opprømt om en ny type fosfatgjødsel for sukkerroer og et eksperiment med nitrogengjødsel for mais. Og om hvete:

— Hveten gjødslet med svovel-gjødsel vokser seg høyere og vil gi større avling.

I Planaltinas laboratorier har forskerne også utviklet en rekke variasjoner av soyabønner, mais, bomull og andre avlinger samtidig som de har funnet metoder for å hindre sykdommer. Eksperter på kvegdrift har jobbet med hvordan de kan fete opp storfe og svin raskere og mer effektivt samtidig som de forbedrer kvaliteten på kjøttet. 45 Embrapa-laboratorier spredt over hele Brasil jobber med slike oppgaver, hvert enkelt har som oppgave å forbedre de tradisjonelle avlingene i landets fjerne regioner, som for eksempel palmeoljen som produseres i Amazonas.

— Å forbedre det brasilianske jordbruket er helt nødvendig, sier Embrapas ledere. Jordbruk står for en fjerdedel av landets bruttonasjonalprodukt og 40 prosent av all eksport. Og - det er potensial for mer. Bare en liten del av den jorden som kan dyrkes i Brasil, blir dyrket i dag.

Pedro Antonio Arraes, direktør for Embrapa har annonsert at han ville ansette ytterligere 400 forskere innen året er omme. - Det viktigste er å sørge for utvikling og innovasjon. Vi må bygge opp vår konkurranseevne for jordbruksvarer.

Enerett for Norge: Aftenposten

Dette er et land som for bare 40 år siden hadde problemer med å brødfø sin egen befolkning
Francisco Souza

Flere artikler

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Ja til tukling med skaperverket! Jo til GMO!

  2. KULTUR
    Publisert:

    Google og Amazon satser milliarder på jordbruk i byen – uten jord

  3. DEBATT
    Publisert:

    Fire riktige påstander om økologisk landbruk | Regine Andersen

  4. VITEN
    Publisert:

    Forskere lager supertomater med genteknologi

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Redusert norsk oljeproduksjon kan føre til økt satsing på bioenergi. Det kan gjøre vel så mye skade.

  6. VITEN
    Publisert:

    Hva skjer med tilgangen til såfrø i krisetider?