Kloakk i springen

Vannrørene som er fra før 1970, er så dårlige at forurenset vann flere steder lekker inn i drikkevannet. Hver eneste dag. Det er verst i byene.

Dette er et typisk eksempel på et jernrør lagt før 1970. Det har grodd igjen av rust og annet grums. Bildet er fra vannverket i Drammen kommune.

Sjekk alderen på rørene tilknyttet ditt vannverk

Les også

Fylkesvis oversikt over alder på vannrør

I perioden etter krigen og fram til 1970 skulle landet bygges opp. Det skulle skje både raskt og billig. — Rørene fra denne perioden er stort sett laget er av asbest og jern. De er altfor tynne og det tæres derfor hull på dem, sier Truls Krogh til Aftenposten.no. Han er avdelingsdirektør for vannhygiene på Folkehelseinstituttet (FHI). - Vannrørene som er lagt før 1970 er ikke i forhold til standarden vi krever i dag. Innlekking av forurenset vann er et problem, sier seniorforsker på SINTEF, Sveinung Sægrov. Han har jobbet med vann – og avløpsspørsmål i 30 år. Størsteparten av rørene før 1970 ligger i de store byene, viser en oversikt fra FHI. I

Les også

Vannrør i Oslo

er halvparten av rørene så gamle. Sjekk alderen på rørene i din kommune

Kloakk suges inn

Utette vannrør er ikke et problem i seg selv, bortsett fra at de lekker vann. Problemet oppstår når trykket synker i vannledningene, det vil si at mye vann forsvinner fra rørene på en gang. Undertrykk oppstår hver eneste gang det er et brudd på rørene, ved avstengning for å utføre arbeid på ledningsnettet, eller når industrier eller brannvesen tapper store deler vann. — Dette skjer på deler av ledningsnettet hver eneste dag, sier seniorrådgiver i Mattilsynet, Tor Odd Silset. - Når det blir et undertrykk vil det suges inn forurenset vann fra området omrkring, dersom vannrørene ikke er tette, sier avdelingsdirektør Krogh Folkehelseinstituttet. Området rundt vannrørene kan inneholde kloakk, fordi kloakkrørene ligger tett inntil vannrørene. Siden kloakkrørene er av samme kvalitet som vannrørene er det sannsynlig at de lekker. Ifølge Krogh er det svært vanskelig for vannverkene selv å oppdage at det er undertrykk og suges inn forurenset vann. Det er stort sett opp til deg og meg å oppdage dette. - Dersom du hører sus i rørene og det kommer ut litt luft først, har det mest sannsynlig vært undertrykk i rørene. Da bør du la vannet renne en stund før du drikker det, sier Krogh. E.coli

Statistikk fra i fjor viste at det ble funnet E.coli-bakterier i ledningsnettet til 116 vannverk. De førte vann til 200.000 innbyggere landet rundt. Se E.coli-vannverkene her. - Siden innsug av forurenset vann forflytter seg raskt i rørene, skal det mye til for at E.coli som suges inn i vannrørene oppdages i vannprøvene, sier Krogh.

Oppkast og diare

En undersøkelse NORVAR gjorde i fjor, viste at undertrykk får store helsemessige konsekvenser. - I de områdene hvor et undertrykk hadde forekommet, så vi en økt sykdomsforekomst på 40 prosent. De som ble syke kastet opp og/eller fikk diaré, sier Krogh. Undersøkelsen viste ikke hvor mange som ble syke på grunn av undertrykk årlig, heller ikke hvor ofte det skjedde en innlekking i forbindelse med undertrykk. Sist FHI sjekket hvor mange som blir syke av drikkevannet, var i 1983. Da avdekket statistikken at 50.000 til 100.000 nordmenn var blitt rammet.

Dårlig kontroll

Mattilsynet anser undertrykk for å være et stort problem. De har derfor i disse dager satt fokus på dette i sin tilsynskampanje med 360 vannverk. - Undertrykk er et alvorlig problem som utgjør en helserisiko for forbrukerne, sier konstaterer Silset i Mattilsynet. For å kartlegge hvor seriøst vannverkene tar problemet med undertrykk, har Mattilsynet spurt 100 vannverk om de har på plass tiltak som kan hindre innsug av forurenset vann når det er undertrykk. Bare

Les også

Dårlig kontroll

kunne svare ja på dette spørsmålet.

Kostbart

Selv om FHI mener store deler av rørene før 1970 ikke holder mål, mener de at det ikke er økonomisk forsvarlig å skifte alle ut. — En slik utskiftning vil koste 50 milliarder kroner. Altså 30.000 kroner per husholdning. Den helsemessige gevinsten står ikke i forhold til utgiftene, mener Krogh i FHI. Han tror en realistisk løsning er å tredoble tempoet på uskiftningen av vannrørene. Da vil rundt to prosent av vannrørene bli byttet hvert år og det vil ta 15 år å bytte ut rørene lagt før 1970. Med dagens utskiftningstakt vil det ta 50 år å bytte ut disse rørene. - Det må gjøres en ordentlig kartlegging av rørene, så bør de verste skiftes ut så raskt som mulig, sier Krogh. Sjekk alderen på rørene tilknyttet ditt vannverk

Slike hull finnes i mange av vannrørene rundt om i landet. Dette vannrøret er fra vannverket i Drammen kommune.