Norge

Blåskjell og makrell på Svalbard sjokkerer forskere

Naturen endres så raskt at man kan se det, og ikke minst føle det.

Det første blåskjellet som ble oppdaget på Svalbard, var en forskersensasjon for ti år siden. Nå har de etablert seg i kolonier som dette. Peter Leopold

  • Ole Magnus Rapp

Kanskje burde Isfjorden på Svalbard endre navn.

For i flere år nå har denne fjorden vært isfri hele vinteren på grunn av varmere vannmasser som har presset seg inn. Der tunge isbrytere tidligere måtte åpne råk, kan en nå padle.

Og sanke blåskjell.

Og fiske makrell.

To av flere arter som sjokkerer forskere med sitt nærvær så langt nord.

Les også:

Les også

Fyrst Albert ønsker kun fred og forskning i Arktis

Også Kongsfjorden nordvest på Svalbard er nå uten is vinterstid. Frem til vinteren 2005/06 var den islagt med stabilt én minusgrad i vannet. Etter dette har fjorden vært isfri med ca. én plussgrad. I 2012 steg vanntemperaturen til pluss to. En endring på tre grader i løpet av så få år, er svært mye.

— Dramatisk for isbreene på Svalbard. Se dokumentar:

«Søringene» kommer

I en årrekke har marinbiolog og professor Jørgen Berge ved Norges arktiske universitet i Tromsø fulgt økosystemene i havområdene i nord. Han dykker også, og kan se at livet endrer seg. Slik oppsummerer noe av det han har observert:

  • Allerede for ti år siden oppdaget vi et blåskjell i Isfjorden ved Longyearbyen. Det var en sensasjon.
  • I år så vi omfattende blåskjellkolonier her, snart store nok til å spises.
  • I 2008 fant vi for første gang yngel av torsk og hyse i Isfjorden.
  • I 2012 kom silden til Svalbard.
  • I 2013 invaderte makrellen Isfjorden, en fisk selv Nord-Norge ikke er vant til.
    Årsaken er at sjøvannet er rekordvarmt. Ca. syv grader om sommeren er målt, og slikt liker makrellen, sier marinbiologen som nå venter tunfisk nordover.

Isbjørnen ligger tynt an

Mindre is vil også prege Polhavet og det nordlige Barentshavet. Isbjørnen, som lever av å fange sel på isen, må i stor grad se seg om etter annen føde eller fangstmetoder.

Når isen i Arktis reduseres, får isbjørnen problemer med å fange sel og må jakte på alternativ føde. Ole Magnus Rapp

— Når isen forsvinner og temperaturen øker, kan livet i havet skyte fart, og det blir mer fisk i nord. Men vi vet ikke hvilke fiskeslag eller bunndyr som kommer. Torsken kan lete etter kaldere vann, og nye fiskeslag vil følge de varmere vannmassene, sier professor i økologi Paul Wassmann og minner om at nykomlingen snøkrabbe allerede opptrer i enorme mengder.

På land gror og kravler det

Skogen sprer seg og kulturlandskapet endres. Tregrensen kryper stadig høyere, åpne vidder blir skogkledd og med på lasset følger ubudne gjester. Litt varmere klima har for eksempel gjort at to nye arter av lauvmark har inntatt Norge. Allerede har de forvandlet flere hundre kvadratkilometer med skog til svart elendighet.

— Lauvmarkene er nok de som til nå har skapt de største miljøendringene på land, sier biologiprofessor Rolf Anker Ims ved Norges arktiske universitet. Han venter endringer i stor skala når nye typer insekter trekkes mot et litt varmere Norge.

Les mer om lauvmarkens herjinger her:

Les også

Kommer krypende med varmere vær

— Vi ser blant annet at veksling mellom mildvær og frost vinterstid kan påvirke lemenbestanden. Dersom de store lemenårene uteblir, vil en rekke rovfugler miste denne mattilførselen – noe som igjen vil ramme rype- og harebestanden, sier Ims.

Gamle værtegn gjelder ikke lenger

Brå temperaturvekslinger skaper ytterligere utfordringer på fjell og vidde:

— I alle år har vi hatt stabil frost i mørketiden. Nå kommer det plutselig mildvær, sier reindriftssame Gunhild Sara Buljo i Kautokeino. Alle sine 81 år har hun levd av og på Finnmarksvidda, og hun oppfatter endringene som dramatiske.

— Mildvær fulgt av frost fører til et islag over beiteområdene, reinen kommer seg ikke ned til maten. Det bekymrer meg også at våre gamle værtegn ikke fungerer lenger, sier hun.

— Vi tolket stjerner, måne og skyer, og visste at om stjernene blinket, ble det snø. Andre tegn kunne fortelle at nå kom det vind. Snø og vind gir ufremkommelig snøfokk, og vi holdt oss i teltet, minnes 81-åringen.

Buljo bekymrer seg dessuten over at vidda gror igjen. Det samme gjør forsker Knut Alfsen ved Cicero, senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo.

Han setter det på spissen slik:

— Hytteeiere som tidligere hadde en fjellstue, har nå en skogshytte.

Og nyanserer:

— Noe av gjengroingen skyldes riktignok manglende beitedyr, men endringene i klimaet spiller en rolle.

Alt er mer intenst

Tendensen er ifølge fagfolk klar: Været er blitt mer intenst. Det regner ikke normalt lenger, det høljer ned. 26. juni i 2013 er en dag Oslo-folk neppe glemmer. Da kom det 46,1 millimeter nedbør på én time. Ifølge nettstedet verogvind.no. utgjorde dette 70 prosent av normalen for hele juni.

Nettstedets redaktør, værstatistiker Bernt Lie, serverer følgende fakta:

  • I 2014 hadde Østlandet og Sørlandet 50 prosent mer nedbør enn normalt, det meste kom som regn.
  • 2014 er det varmeste år i Sør-Norge siden man begynte å samle meteorologiske data.
  • I stavangerområdet var årsgjennomsnittet pluss 10 grader, noe som også er rekord.
    Hans statistikker viser videre at de fleste værrekorder, med unntak av kulde, er satt de siste 10–15 årene. 25. mai 2012 ble det målt 30,8 varmegrader i Bærum, og 31. mai 2013 var det pluss 30,5 i Karasjok.

— Virkningen av den globale oppvarmingen kom til Norge høsten 1987. I årene etter, over størsteparten av det lange Fastlands-Norge, har bare to år vært kaldere enn normalt, de øvrige varmere, sier Bernt Lie som minner om at vi faktisk bor mellom 58 og 71 grader nord.

Påske uten snø

Selv om brøytekantene i fjellområdene i sør er opptil fem meter høye i disse dager og snøen ligger skiføretykk i Nordmarka, har vintrene blir dramatisk mildere: Nær to grader varmere i løpet av de siste 25 årene.

For eksempel har skisesongen i Oslomarka minket med mer enn 30 døgn denne perioden.

I fremtiden må man i verste fall høyt til fjells for å være sikret snø i påsken. Halvard Alvik

— Oslo har meteorologiske målinger tilbake til 1816, og det er ikke registrert høyere årsmiddeltemperatur her enn i 2014, opplyser Lie og fortsetter:- Øker temperaturen i samme takt som hittil, vil man knapt ha skisesong i Oslomarka og i lavfjellsområdene på Østlandet i 2050. Bare over cirka tusen meters høyde vil det være skiføre i påsken, og bare i de årene påsken faller tidlig, sier han.

Værstatistikeren er forøvrig blitt kontaktet av folk som planlegger å dyrke vindruer i varme deler av Vestfold og Agder-fylkene.

  • Les også:
  1. Les også

    Industriskogen ødelegger for turopplevelsene i Oslomarka

  2. Les også

    Forskere: Kanskje må vi øke drivhuseffekten med vilje

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Klima

Relevante artikler

  1. VITEN

    Nå gjelder det å følge med på det som skjer nord for Svalbard

  2. VITEN

    – Isbjørnbinna Frost er helt spesiell. En varm og omsorgsfull mor.

  3. VITEN

    Ingen steder på kloden skjer oppvarmingen raskere enn på Svalbard

  4. VITEN

    2016 ble det varmeste året som noen gang er registrert på Svalbard. Men med varmen kommer ekstremværet.

  5. A-MAGASINET

    Stjernefotografen har dokumentert klimaendringene på nært hold: «Jeg tror ikke folk har forstått dette helt, men Arktis er nok tapt»

  6. VITEN

    Styrtregn og høy temperatur preger Svalbard i høst | Ketil Isaksen