Norge

Vil utrydde granskog på Vestlandet og i Nord-Norge

WWF vil fjerne 135.000 grantrær fra Vestlandet og Nord-Norge. Det vil være en miljøkatastrofe, advarer skogeierforeningen Allskog.

Gran hører ikke naturlig hjemme på Vestlandet, og overtar viktige naturområder, mener WWF. Her fra en granplantasje ved Voss. Foto: Tom Hellik Hofton

  • Espen Hofoss

Tirsdag ble en ny oversikt over fremmede arter i norsk natur publisert. Blant nykommerne på svartelisten er sitkagran, den vanligste fremmede tresorten i norsk skogbruk.

Svartelistingen har ført til jubel blant miljøvernere, og tilsvarende raseri blant skogeiere.

Får statsstøtte for å fjerne gran

— Dette betyr at myndighetene må si nei til all nyplanting av sitkagran, sier Trude Myhre, skogbiolog i WWF (World Wildlife Fund)

WWF mener man må finne en utryddelsesstrategi for sitkagran, slik man har for andre fremmede arter, for eksempel lakseparasitt og mårhund.

— Gran hører naturlig ikke hjemme på Vestlandet og nord for Saltfjellet. Vi er forpliktet etter FNs biokonvensjonen å fjerne arter som ikke hører hjemme her, påpeker WWFs skogbiolog Trude Myhre.

Les også

Bruker millioner på luking

— Problemet med sitkagran er at den tåler vind, sjøsprøyt og hardt vær, og overlever helt ytterst på kysten, i miljøer der norsk gran ikke ville overlevd. Den vokser fortere og sprer seg raskere enn norsk gran. Dermed truer den også miljøer og biotoper som norsk gran ikke ville truet, sier Myhre.- I motsetning til mange av de andre fremmede artene, som har kommet hit utilsiktet, har staten betalt skogeiere for å plante ut sitka. Spesielt etter krigen. Da skulle landet bygges ved å kle kysten og fjellene med gran. Vi er nå i den absurde situasjon at staten subsidierer utplanting av sitkagran i skogbruksområder, samtidig som den betaler for å fjerne sitkagran der den har spredt seg utenfor skogbruksområdet, sier Myhre.

— Mange kommuner har allerede startet ryddejobben, for eksempel Austevold og Fitjar. Da blir det hårreisende å bruke subsidier på å plante ut mer gran i disse miljøene.

Viktig for norsk skogbruk

Allskog, foreningen for skogeierne nordafjells, mener svartelisten i 2012 friskmelder sitkagranen.

— Svartelisting betyr ikke at arten er forbudt. Det er kun utenfor områder som er avsatt til skogbruk at sitka er svartelistet, sier Jarle Einar Holberg, næringspolitisk sjef i Allskog.

Han mener det vil være galt å si nei til nyplanting av sitka.

— Regjeringen har understreket at bruk av utenlandske treslag han en viktig plass i norsk skogbruk. Hvis du leser svartelisten, er skadeomfanget av sitkagran svært begrenset. Det dreier seg om et bestemt naturområde – kystlynghei. Sitkagran bør kunne brukes fritt andre steder.

Å utrydde sitka vil være en miljøkatastrofe, mener Holberg.

— Skal vi hugge bort all sitkagran, tilvarer det 500.000 mål skog. Det tilsvarer igjen 1 million tonn CO2 - like mye som man har som mål om å rense på Mongstad i løpet av ett år. Det er temmelig spesielt at en miljøorganisasjon kommer med et slikt krav, sier Holberg.

- WWF er ansvarsløse

— Miljøbevegelsen har i årevis spredd myter og løgner om sitkagran. Her sier de nei til en grønn, fornybar ressurs - på samme måte som de er motstandere av vannkraft, vindkraft og bioenergi. De er mot alt. En slik holdning vil gjøre oss mer og mer avhengig av olje- og gassinntekter. Det er ansvarsløst. Miljøbevegelsen må evne å se konsekvenser av å være mot det aller meste, sier Holberg.

Han mener det er et effektivt og billig klimatiltak å plante sitkagran.

— Vi bruker tømmerstokken til å erstatte fossile ressurser. Trær trekker til seg langt mer CO2 når de vokser enn ferdig utvokst skog gjør. WWFs holdning vitner om dobbeltmoral. Dette er samme miljøbevegelse som ikke har noe imot å reise verden rundt for å plante skog for norske oljepenger. I Norge er de imot skogplanting, fordi skogbruk ikke er fint å se på. Det blir veldig korttenkt, mener Holberg.

— Vi skal primært bruke norske treslag, men i likhet med landene langs hele nordsjøbassenget bør også Norge satse på sitkagran.

- Et utmerket treslag

Bernt Håvard Øien ved Norsk institutt for skog og landskap har forsket på bruken av sitkagran i norsk skogbruk.

Han mener sitka har vist seg å være en god art for tømmerproduksjon og CO2-fangst.

— Enhver dyrking dyrking av arter – det være seg sau, korn eller sitka, har positive og negative egenskaper for omgivelsene. Hvis vi bare skal drive med friluftsliv og oljeutvinning, og ikke produsere, vil enhver fremmed art få et problem. Hvis vi derimot skal produsere og drive skogdrift i disse områdene, er sitka en helt utmerket treart, sier Øien.

— Denne problematikken er kompleks. Det sentrale er arealutvelgelse - å plante sitka på riktig sted. Alle er enige om at vi kan drive med sauehold, men det er ikke så aktuelt i Slottsparken, sier Øien.

— Jeg synes det foreligger dårlige vitenskapelige bevis for at sitka har store negative effekter på artsmangfoldet i norsk natur. Det er tvert undersøkelser fra våre naboland som viser at det er positive effekter av å få inn flere treslag. Med tanke på kystbefolkningens mulighet for rekreasjon og utsikt kan det være innvendinger mot Sitka. Det kan bli vanskeligere å ta seg frem i terrenget. Men dette handler mest om estetikk, mener Øyen.

- Har liten klimaeffekt

Trude Myhre i WWF mener sitkagran ikke har den positive klimaeffekt som skogeierne hevder, og at Norge heller bør satse på vern av naturlig skog.

— Skogeierne måler bare CO2 lagring i trestammen i sine regnestykker. De glemmer alt som lagres i jordsmonnet. Humuslaget i naturlig skog er stappfullt av karbon. Jo større humuslaget blir, jo mer karbon akkumuleres. Derfor er skogvern et viktig klimatiltak. Hvis du besøker en granplantasje er bakken helt død. Der er det ikke noe humuslag men en fullstendig monokultur - som en brunsvidd ørken. Det er et viktig klimaperspektiv som skogbransjen bevisst utelater å nevne.

Myhre mener det er mulig å utrydde sitka uten å frigjøre CO2.

- Vi vil ikke forslå flathugst. Man kan fint ta ut noe skog og på sikt utrydde sitka, samtidig som man tar vare på naturmangfoldet og begrenser karbonutslipp. Det er bare litt mer komplisert, hevder Myhre.

Sitkagran har spredt seg til de fleste øyer og holmer i Nordland, melder artsdatabanken. Foto: Bernt Håvard Øien