-Det er nok folk i Syria til å krige.

Mens en far leter etter to unge døtre på vei til krigen i Syria, advarer unge syrere i Larvik som har flyktet fra den samme krigen, mot å reise dit.

Unge syriske menn i Larvik flyktet fra krigen i Syria. De vil ikke stå frem med navn og bilde av frykt for at det skal gå ut over familien.
  • Olga Stokke

Terror og radikal islam peker mot moskeen i Larvik. Her gikk både den terrormistenkte 23-åringen fra terrorangrepet i Nairobi og den profilerte islamisten Mohyeldeen Mohammad, som advarte mot 11. september på norsk jord.

- Vi hadde glemt Mohyeldeen-saken, så kom dette. Jeg ble veldig overrasket og bekymret. Vi blir redde for dem som mistolker islam, sier styreleder Mohammed Zaidan i Islamisk kulturforening — Larvik moské.

Han frykter at unge muslimer blir radikalisert og rekruttert til krigshandlinger i land som Syria og Somalia. Men han mener det ikke har noe med moskeen å gjøre, det er på internett de unge blir radikalisert og rekruttert.

Ifølge PST har 30-40 personer fra Norge reist til Syria for å krige.

Både Zaidan og byens ordfører og politi tror det er tilfeldig at noen av de mest radikaliserte muslimene er fra Larvik.

Hjelpe muslimer?

Noen snubler i sko, andre tasser ut i strømpelesten med skoene i hånden etter fredagsbønnen i Larvik-moskeen.

En gruppe unge menn blir stående og prate utenfor. Palestinerne rundt 20 år flyktet til Larvik fra syriske byer som Aleppo, Homs og Damaskus.

Les også

Slik blir ungdom rekruttert til jihad

De forteller om familiemedlemmer som spiser katter, hunder og gress for å overleve. De er klare på at det ikke går an å dra for å «hjelpe muslimer» som to norsk-somaliske søstre på 16 og 19 år skal ha gjort. I Syria slåss muslimer mot muslimer.Mennene er født i Norge og er norske statsborgere. Da de var fire-seks år gamle tok foreldrene dem med tilbake til Syria for skolegang og på grunn av kulturen.

Farlig

De er bekymret for at unge kan bli rekruttert til krigshandlinger i Syria og Somalia.

- Jeg hadde ikke dratt dit eller sendt noen av mine brødre dit. Det er farlig. Vi har flyktet fra krigen, sier en som ikke vil oppgi navnet sitt av frykt for represalier mot familien.

Krigen preger dem alle, det går ut over konsentrasjon og skolearbeid.

— Vi er takknemlige for å være her, sier de.

- Jeg hadde dratt for å hjelpe hvis jeg hadde hatt mulighet. Men man kan ikke dra alene. Det er nok folk i Syria til å krige. Det de mangler er våpen og mat, sier Ahmed (20).

- Unge fra Norge har ikke noe i krigen i Syria å gjøre. Det er bedre å gå på skole, jobbe og sende penger, medisiner og mat, sier Sofjan (20) som selv er i gang med innsamling.

Få jenter deltar i krigen

-Jenter til Syria for å krige? Nei, det blir feil.

De unge mennene blir overrasket over å høre at to unge norsksomaliske jenter har reist fra Norge for å "hjelpe muslimer" i Syria. Syrerne har knapt hørt om jenter som deltar i krigen.

-De få kvinnene som gjør det, har mistet alt, de har ingenting å tape.

Mer vanlig er det at kvinner og jenter bidrar humanitært.

Ber jentenes far dra hjem

I går ble det klart at norsk politi har bedt faren som leter etter døtrene sine på grensen mellom Tyrkia og Syria, om å reise hjem til Norge. Det meldte NRK.

Faren tror fortsatt ikke at jentene har reist inn i Syria. Tidlig lørdag var faren optimistisk med tanke på å finne jente på tyrkisk side av grensen, etter at kontakter hadde fortalt ham at de var der.

I en e-post til den norsk-somaliske faren har jentene på 16 og 19 år fortalt at de har reist mot Syria for å bidra i krigen i landet. Faren har også fått kontakt med den eldste av dem på telefon, hvor hun har sagt at hun er villig til å dø.

Facebook og YouTube

Styreleder Mohammed Zaidan i Islamisk kulturforening i Larvik sier at radikalisering av unge ikke bare skjer i deres by - det skjer overalt.

- Hele verden koker med unge som går på internett. De hører om jihad på Facebook og YouTube.

Les også

PST: Ekstrem islamisme den alvorligste trusselen mot Norge

- Du ser ikke på dem at de er radikale. De ser ut som helt vanlige personer, men plutselig forandrer de seg, sier norsk-palestinske Zaidan.Zaidan sier at moskeen ikke har aktiviteter mot radikalisering eller rekruttering. Personlig er styrelederen for tiden mer opptatt av at moskeen må ut av huset de har hatt tilhold i på grunn av naboklager. Han sier at den norsk-somaliske 23-åringen som skal ha deltatt i terrorangrepet på et kjøpesenter i Nairobi, ikke er noe tema i moskeen. Ingen snakker om det.

- Hvorfor skal vi det? Dette har ikke noe med oss å gjøre. Vi er vanlige muslimer som ber fem ganger om dagen, jobber og går på skole, sier han.

Bekymret

Hverken ordfører Rune Høiseth eller stasjonssjef Tor Eriksen i Larvikpolitiet tror det foregår radikalisering i det muslimske miljøet i Larvik. De velger å tro at det er tilfeldig at noen av Norges mest omtalte radikaliserte muslimer viser seg å komme fra Larvik.

Begge sitter i byens politiråd, men radikalisering og rekruttering til krigsområder og ekstreme grupper, og at en 23-åring fra Larvik er koblet til terrorangrepet i Nairobi, har ikke vært tema i politirådet. Rådet har gått gjennom Justisdepartementets handlingsplan "Felles trygghet — felles ansvar" mot radikalisering og voldelig ekstremisme,.

Overrasket politi

Ingen av dem kjenner til den konkrete saken med 23-åringen.

— Jeg ble overrasket. Hvis vi hadde fått et forvarsel om vedkommende ville det være naturlig at vi hadde sett nærmere på saken i den hensikt å forebygge. Hva PST har kjent til og foretatt seg, må de svare på, sier Eriksen.

Lokalt politi forebygger ved å snakke med folk og skape arenaer hvor det kan få inn tips om personer. Han er ikke kjent med at det er kommet inn konkrete tips om radikalisering. Hvis det lokale politiet får det, melder det fra til PST.

Vanskelig å oppdage

Stasjonssjefen har ikke besøkt byens moske selv, men har på generell basis dialog med styrelederen. Etter at den terrormistenkte 23-åringen fra Larvik ble verdensnyhet, har de ikke hatt kontakt.

- Er du bekymret for at flere unge i Larvik kan bli radikalisert?

-Ja, hvis det viser seg å stemme, er det bekymringsfullt, noe vi må se nærmere på for å forebygge at det skjer igjen. Jeg vet at det er vanskelig å oppdage og avverge radikalisering, men jeg klarer ikke å se at det skjer i Larvik, sier Eriksen.

Ordfører Høiseth påpeker at kommunen har god dialog og godt samarbeid med Islamisk kulturforening, på lik linje med andre foreninger.

Satser på å bli informert

Han mener at inkludering, aktivisering og integrering er den beste måten å motarbeide ekstremisme på. Men han legger ikke skjul på at det er ubehagelig når kommunen kommer i søkelyset på grunn av internasjonal terrorisme.

-Det skaper bekymring, og er med på å skjerpe fokus rundt radikalisering og rekruttering. I den grad det skal være ekstreme personer eller grupper i Larvik, satser jeg på at vi får vite om det, slik at vi kan sette i gang tiltak.