Norge

32 leger gjør opprør: Strengt personvern rammer pasientene

– Hvis vi ikke får dele kunnskap, er det god grunn til å snakke om dødelig personvern. Det skriver 32 leger ved Oslo universitetssykehus.

32 forskere ved Oslo universitetssykehus har undertegnet et opprop mot sykehusets personvernombud, som de mener tolker regelverket for strengt. Noen av dem er f.v. førsteamanuensis Shuo-Wang Qiao, professor Marit Inngjerdingen, professor Finn Olav Levy, professor Ludvig Munthe, forsker Fridtjof Lund-Johansen, professor Guttorm Haraldsen og professor og forskningsleder Lars Frode Jahnsen. Foto: Tor Stenersen

  • June Westerveld
  • Tine Dommerud
  • Nina Selbo Torset
  • Et splitter nytt treningssenter på Aker sykehus for pasienter fra Sunnaas med spesielle treningsbehov, Studio 99 ble nylig åpnet. Foreløpig kan ikke pasientene benytte funksjonaliteten i utstyret fullt ut, fordi innstillinger og treningsopplegg i smartarmbåndet må lagres i skyen.
  • En forsker ved Rikshospitalet får ikke lov å innhente journalopplysninger om pasienter han har behandlet med en ny, avansert behandlingsmetode, fordi pasientene ikke hører til Rikshospitalet.
  • I akuttsituasjoner må legene sende røntgenbilder og EKG via sine mobiltelefoner, av hensyn til pasienten, selv om det er ulovlig, skriver overlege Torkel Steen i et debattinnlegg i Aftenposten.
  • Først da en avdelingsleder truet med å varsle Helsetilsynet om uforsvarlig pasientbehandling, snudde personvernombudet i en sak om legers mulighet til å lese blodprøvesvar fra et tysk laboratorium.

Dette er noen eksempler på det leger og forskere ved Oslo universitetssykehus (OUS), mener er en for streng tolkning av personvernreglene, som rammer pasientbehandlingen.

De forteller om årelang frustrasjon blant leger og forskere ved sykehuset på grunn av rigid tolkning av personvernregler. Den siste tiden har konflikten eskalert, blant annet på grunn av EUs nye personvernregler.

I et debattinnlegg i Aftenposten skriver 32 professorer og leger ved landets største helseforetak at personvernombudet ved sykehuset tolker disse så strengt at forskerne i praksis ikke kan publisere mye av sin forskning.

Les også

Les oppropet her: «Vi har sagt ifra internt i mange år uten at noe har skjedd. Nå finner vi det riktig å gå ut offentlig.»

– Uenige om anonymisering

Når medisinsk forskning publiseres, har personvernet til pasientene som deltar i studiene, vært ivaretatt ved at navn er erstattet med tallkoder. Forskningsinstitusjonen oppbevarer selv en liste der tallkoden er koblet til pasientens identitet og har krav om å oppbevare den forsvarlig.

Det er denne praksisen det nå er strid om, ifølge forskerne. De opplever personvernombudets tolkning og instrukser som at de nå må lagre forskningsresultater med slike pasientdata like sikkert som pasientjournaler, og at det ikke må publiseres. (se debattinnlegg)

Oslo universitetssykehus svarer at de mener forskerne har misforstått og viser til at det fortsatt er mulig å publisere slik forskning, dersom pasientene gir samtykke til den aktuelle forskningen.

Fridtjof Lund-Johansen er forsker ved avdeling for immunologi ved Oslo universitetssykehus. Foto: Tor Stenersen

– Rammer forskning og motivasjon

– Det vil i praksis si at vi må be hver enkelt pasient om å godkjenne alle tabeller og figurer i forskningsartiklene våre. Det er en praktisk umulighet. Dersom personvernombudets syn vinner frem, kan vi legge ned medisinsk forskning. Dette rammer også forskernes motivasjon, sier Fridtjof Lund-Johansen, forsker ved avdeling for immunologi ved Oslo universitetssykehus.

Han er en av de 32 ansatte som har underskrevet oppropet mot sykehusets ledelse og personvernombud Heidi Thorstensen. Hun leder en avdeling med seks personvernrådgivere og er også informasjonssikkerhetsleder.

Thorstensen er blitt fremlagt forskernes opprop og påstander i denne saken. Hun vil ikke kommentere saken, men Sølvi Andersen, fungerende direktør for pasientsikkerhet og samhandling ved OUS, svarer at sykehuset nå vil invitere forskerne bak oppropet til et møte.

Andersen skriver i en e-post til Aftenposten at sykehuset nå er blitt gjort oppmerksom på at «det har etablert seg en del usikkerhet og misforståelser i deler av fag- og forskningsmiljøet om gjeldende systemer og rutiner, herunder den rådgivende rollen til personvernombudet.» (les resten av svaret lenger ned i artikkelen).

Les også

Oppropet fra forskerne kommer etter at overlege Torkel Steen skrev dette innlegget: «Heldigvis bryter alle sykehusleger jeg kjenner, personvernombudets lovtolkning»

Dyp frustrasjon etter årelange krangling

Fridtjof Lund-Johansen sier usikkerheten rundt forskningspublisering bare er dråpen som har fått begeret til å flyte over.

– Du kan ikke kan snu deg på sykehuset uten å møte forskere og leger som er dypt frustrerte over årelange krangling med personvernombudet om forskning, pasientbehandling og personvern. Vi opplever at man tolker regelverket på en ekstremt konservativ måte, sier han.

Lund-Johansen får støtte av Michael Bretthauer. Han er professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved avdeling for transplantasjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus.

Siden 2008 har hans avdeling ved Rikshospitalet utført en ny, avansert metode for undersøkelse av galleveis- og leversykdommer. De har brukt kikkertundersøkelser som det eneste sykehuset i landet. De vanskeligste pasientene kommer til dem, og i løpet av de siste ti årene har de behandlet ca. 100 pasienter med denne metoden.

Mange har i lang tid uttrykt sine bekymringer internt, men ikke nådd frem. Overlege Michael Bretthauer.

Får ikke undersøke hvordan det har gått

Da Bretthauer og kollegene ønsket å gjøre en studie for å undersøke hvordan det hadde gått med de 100 pasientene de har operert med denne metoden, fikk de nei av personvernombudet. Årsaken var at mange av pasientene tilhører andre sykehus, og Bretthauer fikk ikke tillatelse til å hente inn journalopplysninger om disse uten samtykke fra pasientene selv. Utfordringen var at mange av pasientene var alvorlig syke, noen døde, og dermed vanskelige å få tak i.

– Det er svært frustrerende. Vi får da ikke inkludert de dårligste i oppfølgingen, og da er den ikke mye verdt. Vi er pålagt å følge med på kvalitet på eget arbeid. Dette er en ny metode. Vi vil undersøke om den er bedre enn gamle metoder, sier han.

Bretthauer sier han og kollegene møtes med liten vilje til endring fra ledelsen og personvernombudet når de varsler om sine bekymringer for kvalitetsoppfølging av nye metoder.

– Når så mange av oss forskere undertegner dette oppropet, er det et symptom på at noe er alvorlig galt. Mange har i lang tid uttrykt sine bekymringer internt, men ikke nådd frem, sier Bretthauer.

I seks år har Oslo universitetssykehus forsøkt å lage ett nasjonalt pacemakerregister som skulle gjøre det enkelt å søke opp og finne informasjon om alle pasienter som lever med pacemakere og hjertestartere. Planene er satt på vent. Fagmiljøet advarer om at mangelen på et nasjonalt register går ut over pasientenes sikkerhet. Bildet er tatt i oktober, da hjerteleger ved sykehuset byttet en hjertestarter. Foto: Tor Stenersen

Les også

Les artikkelen som startet hele personverndebatten: Norske leger må gjøre detektivarbeid for å finne pasienter med risikoimplantater. I Danmark får de oversikt med noen tastetrykk.

Truet med å melde til Helsetilsynet

For avdelingslederen til Bretthauer, Pål Dag Line, gikk det så langt i en sak høsten 2017, at han truet personvernombudet og ledelsen ved OUS om å varsle Helsetilsynet om uforsvarlig pasientbehandling.

Saken gjaldt en spesiell pasientgruppe med en medfødt stoffskiftesykdom. For å stille diagnosen og gi behandling må det tas blodprøver. Siden sykdommen er svært sjelden, er det ingen sykehus i Norge som kan analysere blodprøvene, de må sendes til et laboratorium i Tyskland. Våren 2017 utviklet laboratoriet en ny dataløsning for blodprøvesvarene, som ifølge Line var bedre for legene. Men systemet var sperret for legene ved OUS på grunn av personvern.

Avdelingsleder ved transplantasjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus, Pål Dag Line. Foto: Privat

– Mine leger henvendte seg til personvernombudet for å forklare saken, at det er pasienter som ikke får viktig behandling dersom de ikke kan lese av blodprøvene. Men det gikk en sommer og en høst uten at det ble noen løsning, sier Line.

Til slutt valgte han som avdelingsleder å si ifra til personvernombudet og direktør for pasientsikkerhet ved sykehuset at han var nødt til å melde saken til Helsetilsynet.

– Vi kunne ikke gi forsvarlig behandling til denne pasientgruppen, og det er meldepliktig. Haukeland sykehus har også disse pasientene, og de har kunnet lese av blodprøvesvar fra samme datasystem. Jeg sa at vi var nødt til å overføre pasientgruppen dit, hvis det ikke ble en snarlig løsning.

Saken løste seg etter at Line sendte denne e-posten.

– Jeg synes det er bekymringsfullt at vi har et personvernombud som kan hindre viktig pasientbehandling på denne måten.

Direktør Sølvi Andersen svarer følgende på at avdelingslederen måtte true med varsel til Helsetilsynet: «Pasientsikkerhet og personvern er tema vi bør diskutere når vi inviterer fagmiljø til dialog».


Oslo universitetssykehus ber om møte med forskerne

Sølvi Andersen skriver i en e-post til Aftenposten at misnøyen som fremkommer i oppropet, må bero på usikkerhet og misforståelser. Hun svarer ikke på om det betyr at alle de 32 forskerne fra ulike fagavdelinger, har misforstått på samme måte.

– Sykehusledelsen vil ta tak i dette og følge opp med bedre dialog og informasjon internt i sykehuset fremover om personopplysningsforordningen. Vi vil ta initiativ til et møte med forskerne om temaet i løpet av kort tid.

Andersen ønsker ikke å intervjues om saken på telefon. Hun vil ikke kommentere de konkrete eksemplene som trekkes frem i artikkelen.

– Flere av forskerne sier til oss at de har varslet ledelsen om dette i mange tilfeller, men at de ikke blir hørt. Er det nytt for dere at deler av fagmiljøet har utfordringer med personvernombudet?

– Vi tar forskerne på alvor og inviterer til møte og dialog om forskning og personvern, skriver hun.

– Opplever dere at personvernombudet ved OUS tolker regelverket strengere enn personvernombud ved andre sykehus? Har dere fått signaler om dette?

– Personvernombudet har en rådgivende rolle og legger myndighetenes tolkninger til grunn i sine tilrådninger til ledere og forskere.

Sølvi Andersen er fungerende direktør for pasientsikkerhet og samhandling ved Oslo universitetssykehus. Foto: OUS

Andersen påpeker at det er igangsatt en nasjonal arbeidsgruppe med tanke på å etablere en nasjonal norm for fortolking og forståelse av det nye regelverket innen helseforskning, slik at det ikke blir store forskjeller mellom ulike institusjoner i håndteringen av disse spørsmålene.

Mulighet for kvalitetssikring

Andersen mener lovverket gir forskere mulighet til å kvalitetssikre behandlingen man har gitt, også når man ikke har tilgang til pasientenes journal.

– Med dokumentert beslutning fra leder kan man sette i system at kvalitetssikring skal gjøres, og forskerne kan spørre de som har den videre behandlingen av pasienten om å utlevere relevante opplysninger (helsepersonelloven §29c). Utlevering skal dokumenteres i pasientens journal, skriver hun.

  1. Les også

    Sykehuset ivaretar både pasientsikkerhet og personvern | Sølvi Andersen

Les mer om

  1. Implantert
  2. GDPR
  3. Rikshospitalet

Implantert

  1. NORGE

    Oppretter tilsynssak etter Aftenposten-avsløring

  2. NORGE

    Når alarmen går, tar det flere uker å finne pasienter som kan være i fare. Slik vil Høie løse problemet.

  3. NORGE

    Sykehusene kvitter seg med livsviktig utstyr. Pasienter kan ha fått i seg skadelige mengder aluminium.

  4. NORGE

    Plastikkirurger mener silikon i rumpen kan føre til kreft

  5. DEBATT

    Vi trenger et sentralt pacemakerregister nå!

  6. KRONIKK

    Hjertestarteren jeg fikk som barn, var farlig. Det fikk ikke jeg vite.