– En myte at det er så trist å være alene julaften

Harald Aanes har familie og venner, men stortrives i eget selskap julaften. Han er ikke alene.

– Pappa feirer julaften alene. Det er ikke trist, det er ganske fint.

Slik startet innlegget Selma Moren skrev om faren sin på Si ;D selveste julaften. Teksten, der hun forklarte at noen faktisk trives godt alene på julaften, ble en av Aftenpostens mest leste denne julen.

Også på Facebook har responsen vært stor. Mange setter pris på at noen «endelig» setter ord på at mantraet om at «ingen skal være alene julaften» også kan innebære et press.

– Endelig, og takk skal du ha! Respekt for andres valg og ønsker er så viktig, skriver en av dem som kommenterte på Facebook.

I innlegget er hovedpersonen selv anonym. Men «pappa» heter Harald Aanes (62) og deler gjerne sine tanker om julepresset.

• Les også: Få feirer julen alene.

– Det er en myte at det er så trist å være alene julaften. Og den myten bidrar til et press om at du for all del ikke må bli sittende alene, sier Aanes dagen derpå, etter nok en svært hyggelig julefeiring alene.

Etter at han ble skilt, reiste han i 15 år over fjellet til moren sin for å gi henne selskap i julen. Da hun døde, tenkte han: Nå skal det bli godt å «komme hjem» til jul og feire alene.

De siste fem julaftenene har han pyntet seg, laget god mat og åpnet gaver i ensom majestet. Julaften i år pakket han blant annet opp en trådløs høyttaler og koste seg med gammel favorittmusikk.

– Julaften er en spesiell dag. En dag til ettertanke. Da er det fint å få tid for seg selv, sier han, og synes det er synd at det å «bli sittende alene» fort gir deg et stempel som mislykket.

– Men det er samfunnet som har skapt et bilde av at det er så fælt å være alene, sier Aanes, som lett kunne funnet noen å være sammen med.

Fikk dårlig samvittighet

En av dem som leste innlegget og reagerte med begeistring, var Liv Mossefinn (53). Hun brukte lang tid på å våge å bryte den norske normen om familiejul. I år var hun omsider moden for sin aller første julaften alene, og måtte ta seg sammen for ikke å få dårlig samvittighet.

– Jeg har alltid lidd av «snill jente-syndromet» og har fulgt de norske normene, sier hun og viser til forestillingen om at hvis du ikke har familiejul, er du enten ikke glad i eller uvenner med familien.

– Men jeg er glad i familien min og vet at de koser seg i julen. Nå var jeg ferdig med småbarn, har jobbet hardt og er sliten og tenkte at nå skal omsider jeg kose meg, sier hun og understreker at hun hadde «julaften» med barna forrige helg.

Julaften startet på treningssenter – en «dødssynd» i seg selv – før hun koste seg hjemme med å se på film, lese en god bok og spise akkurat det hun hadde lyst på og til og med ta en lur på sofaen.

I likhet med mange andre følte hun Si ;D-innlegget som en befrielse.

– Det var så godt å se at det er andre som også tenker sånn. Det er ikke godtatt at du skal trives alene. Mitt råd er at flere må kjenne litt på sine egne grenser.

Må få velge selv

Generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Adelheid Firing Hvambsal, er godt kjent med at julen er en tid der det blir satt sterkt fokus på fellesskap, og at vanskelige relasjoner og tap er noe av det som gjør at mange gruer seg til jul.

– Når vi tilrettelegger for møteplasser over hele landet i julen, er det fordi folk skal kunne velge seg inn i nye typer fellesskap fordi de ønsker det, sier hun, men mener det dermed også må være rom for å velge å være alene uten å bli stigmatisert.

– Det er nettopp valgfriheten til fellesskap alle mennesker trenger, sier hun.

Ønsker fred

Gjertrud Endestad har lang erfaring fra Ensliges Landsforbund og har truffet flere som virkelig føler seg alene og savner selskap i julen. Men hun mener det er på tide å slutte å mase på dem som foretrekker å være alene.

– Jeg har mange venninner som godt kunne tenkt seg å ha fred julaften. Se det de selv vil på TV, gå i kirken, spise det de selv foretrekker, sier hun, men er enig i at et slikt valg ikke blir akseptert.

– Da tenker folk at du ikke har et godt forhold til barn og barnebarn. Det er litt trange rammer for hva som er en fin julefeiring, sier hun.

Selv kunne hun også godt tenkt seg en alenejul, men vet at barna ville protestert.

– Da ville de syntes veldig synd på meg, sier hun.