Klassene i barneskolen eser ut

For ti år siden ble kravet om maks 28 elever i hver klasse fjernet i norsk skole. – 30 elever i klassen er mange, men det går greit så lenge man er en god og trygg klasseleder, mener barneskolelærer Tore Sørum.

– 30 elever i klassen er mange, men det går greit så lenge man er en god og trygg klasseleder, mener barneskolelærer Tore Sørum.

For en del uker siden møtte tusenvis av små, spente barn på skolen for første gang. Der møtte de sin aller første kontaktlærer.

Men hvor mange andre de må dele lærerens oppmerksomhet og tid med, varierer stort.

I Oslo, der majoriteten av barneskolene er sprengfulle, deles elevene i klasser med opp mot 30 andre. Det har vært mulig siden taket på 28 elever i hver klasse ble fjernet i 2004.

— Kommunene kan nå styre dette selv, og det blir bare større og større grupper. I Oslo vet vi at skolebudsjettene blir dårligere år for år. Og siden det er lærernes lønn som koster, kutter man der, sier hovedtillitsvalgt Hilde Bentsen i Utdanningsforbundet Oslo.

Alene med 30 elever

På mange skoler begrenses likevel klassene av helsetilsynets arealnorm om minimum 2,5 kvadratmeter pr. elev. Men på Bestum skole i Oslo har en ombygning gjort det mulig med klasser på både 29 og 30 elever.

Tore Sørum har ansvar for en av byens største fjerdeklasser. Skoleledelsen ville ikke la Aftenposten slippe inn i 30-klassen, men læreren får vise frem klasserommet i en fritime.

Bestum skole har i snitt 22,5 elever pr. lærer.

Her gjør sammenslåtte pulter at det så vidt er plass til at læreren kan komme rundt til alle. I dette rommet driver Sørum tradisjonell klasseromsundervisning. Og han har sine beste dager som lærer, selv om han må holde styr på en kjempeklasse.

— 30 elever. Det er mange, men det går greit så lenge man er en god og trygg klasseleder. For meg er det helt uproblematisk. Jeg har hatt klasser på 24 og 26 som det har vært mer arbeid med. Det er mange fine dager, sier Sørum.

- Men rekker du å snakke med alle på en time?

— Jeg prøver å se hver eneste elev. Plasserer dem i rommet slik at jeg har mest kontakt med dem som trenger oppfølging. Vi gjennomgår oppgaver kjapt felles, så får jeg tid til å gå rundt. Og da prøver jeg å gi en kommentar til hver og en, sier kontaktlæreren, som trekker frem at skolens elever har gode resultater tross trange klasserom.

Flere i store klasser

Trange klasserom blir hverdagen for stadig flere elever i norsk grunnskole. Det bekrefter Utdanningsdirektoratet, som beregner en såkalt gruppestørrelse ut fra forholdet mellom elevtimer og lærertimer på skolene.

Dette tallet sier ikke nøyaktig hvor mange elever det er i en klasse. Men det går flere i store klasser nå.

— Det stemmer at andelen elever som går på skoler der gruppestørrelsen er 20 eller høyere, har økt siden 2001/02, da andelen var 14 prosent. Forrige skoleår gikk 23 prosent på skoler med en gruppestørrelse på 20 eller mer, opplyser Annette Qvam ved direktoratets forskningsavdeling.

Hvor store klasser er det egentlig på din skole?

Ti år tilbake var det ingen som havnet i elevgrupper over 25. I fjor gikk to prosent av elevene i slike klasser.

En tallfestet grense for klassestørrelse har vært utredet og foreslått flere ganger de siste årene.

Foreldreutvalget for grunnopplæringen har foreslått tak på 15 elever pr. lærer. SV har kjempet for en norm for lærertetthet.

Til høsten skal Stortinget behandle KrFs forslag om at alle 1.— 4.-klasser må ha to lærere hvis elevtallet overstiger 16 (se undersak).

- Tid til alle 20

På Bekkelaget skole har man lenge praktisert en lignende ordning for de yngste.

— Som lærer skal du se alle i klassen. Men med 28 elever vil det alltid være flere som alltid er ute av synsfeltet, forteller kontaktlærer for 2 D ved Bekkelaget skole, Marianne Nitschke.

Hun har erfaring med å lede 28 elever helt alene. På Bekkelaget har man valgt å dele de tre første trinnene i fire mindre klasser. Det gjør at Nitschke føler hun får fulgt opp alle sine.— Med 20 i klassen er det enklere å få snakket med alle elevene i løpet av en dag. Mulighetene for å tilrettelegge undervisningen slik at alle får sagt noe i timen er større. Jeg opplever at jeg rekker over alle, og får mer tid til hver elev, sier hun.

- Gyllen middelvei

— Men det bør ikke være for få i klassene heller, for da kan det bli vanskeligere for noen å knytte kontakter, få venner. Det gjelder å finne en gyllen middelvei, fortsetter Oslo-læreren.

Hvor mange elever er det pr. lærer?

Barneskolen ved Holtet i Oslo har valgt å prioritere lærerkreftene på de laveste trinnene. I 4. klasse slås de sammen i tre paralleller igjen.

— Vi vet at de yngste elevene har behov for ekstra voksenkontakt. Derfor forvalter vi ressursene slik at en klasse består av 20–22 elever de første tre skoleårene. Dette er et ledd i skolens tidlige innsats og er en god organisering, forklarer rektor Anette Reme.

- Er det dyrt å lage en ekstra klasse?

— Vi har valgt å disponere om og flytte ressurser til de første trinnene. Å forebygge er ofte en god investering, sier rektoren.

Forslag om ny klassenorm: Maks 16 elever

Denne høsten blir det ny klassekamp på Stortinget. I sommer fremmet KrF forslag om nye nasjonale krav til lærertetthet i småskolen. Konkret vil man sette en grense for gjennomsnittlig gruppestørrelse på 16 elever på 1. til 4. trinn.

— I praksis må man da dele klasser, eller innføre et tolærersystem. Jeg tror mange skoler vil velge det siste. Er det 25 elever i klassen må du enten dele klassen i to eller sette på en ekstra lærer. Skolene vil ha en viss fleksibilitet, sier KrFs stortingspolitiker Anders Tyvand.

24 i ungdomsskoleklassen

Men for å hindre at en slik norm fører til at lærerressurser flyttes ned fra høyere trinn, vil Tyvand ha tilsvarende grense på 24 elever for 5. til 10. klasse.

— Vi ser at det blir flere og flere som går i store klasser. Samtidig øker behovet for spesialundervisning, Særlig gjelder det 5.–6.-klassinger, fordi de ikke har hatt godt nok utbytte av undervisningen på de laveste klassetrinnene. Da er det for sent. Med en slik tidlig innsats vil færre falle av lasset, og samtidig vil behovet for spesialundervisning reduseres, tror KrF-representanten i utdanningskomiteen.

LES OGSÅ:

Små klasser best for svake elever

Konklusjonene til forskning rundt klassestørrelse og lærertetthet spriker.

— Oppsummeringen vi har av forskning viser ingen entydige svar, sier Annette Qvam, avdelingsdirektør for forskning og internasjonalt arbeid i Utdanningsdirektoratet.

Hvor store klasser er det egentlig på din skole?

Men å komme i små klasser kan gi økt læringsutbytte for dem som sliter på skolen, viser internasjonale studier.

— Små klasser gir positive effekter for enkelte grupper av elever eller under gitte undervisningsformer. Redusert klassestørrelse kan være gunstig for elever som i utgangspunktet er skolesvake, men andre studier viser at klassestørrelse har liten betydning sammenlignet med andre forhold som påvirker elevens resultater, opplyser Qvam.

Slår ikke ut på resultater

I disse undersøkelsene spilte også elevenes sosioøkonomiske ballast, foreldrenes inntekt og etnisk bakgrunn inn.

I Norge har Utdanningsdirektoratet fått undersøkt om det er sammenheng mellom skoleresultater og innrapportert lærertetthet.

— Vi har gjennomført studier der man har analysert nasjonale prøver uten at man fant noen direkte sammenheng mellom resultater og gruppestørrelse, forteller Qvam.

LES OGSÅ: