Norge

Nå må lærerne kunne mer om faget sitt

Med de nye reglene ville ikke engelsklærer Thomas Heiersted fått lov til å undervise i engelsk, hvis han hadde vært nyutdannet.

Engelsklærer Thomas Heiersted gjennomgår engelske skoleord med klasse 8E. Han synes det er helt greit å kreve at faglærere skal ha fordypning i fagene sine. - Én av måtene å øke anseelsen til lærere og skape en bedre skole, er selvfølgelig å sørge for at man har dyktige fagpersoner i skolen, sier han.
  • Jørgen Svarstad

Fra nyttår må nyutdannede lærere ha et visst antall studiepoeng i fagene de underviser i. Men flere tunge aktører mener listen blir lagt for lavt.

Dagens tema i engelsktimen er britisk og amerikansk skolesystem og elevene skriver ord de ikke forstår på tavlen. Hva betyr egentlig primary school?

— Privatskole, forsøker én seg.

— Bra gjettet, men det er private school, sier lærer Thomas Heiersted.

Heiersted er egentlig samfunnsviter og har en cand. mag-grad og pedagogikk fra universitetet. Men han har ingen studiepoeng i engelsk og fransk. Likevel underviser han i dette på Skøyenåsen ungdomsskole.

Men han føler ikke at han kommer til kort. Han har alltid lest mye engelsk og har bodd seks år i Frankrike.

Nye regler fra nyttår

I dag kan utdannede lærere i teorien undervise i alle fag. Det er regler for hva slags kompetanse du må ha for å bli ansatt som lærer, men ikke for hvilke fag du kan undervise i når du først har foten innenfor.

Det blir det slutt på fra nyttår. Stortinget bestemte i 2012 i at lærere må ha «relevant kompetanse i undervisningsfaget». Utdanningsdirektoratet har nettopp hatt forslag på høring om hva dette skal bety i praksis:

Barnetrinnet: Lærere som skal undervise i norsk og matematikk må ha minst 30 relevante studiepoeng (tilsvarer et halvt års heltidsstudier) disse fagene. Alle som fullfører grunnskolelærerutdanningene i dag oppfyller kravet.

Ungdomstrinnet: Lærere må ha minst 60 studiepoeng i norsk, matte og engelsk for å undervise i disse, og 30 i de andre fagene (med unntak av blant annet valgfag).

Videregående: Lærere må ha 60 studiepoeng i alle fagene de underviser i (noen unntak for yrkesfag).

Dette gjelder bare nyutdannede lærere, så Heiersted blir ikke forvist fra engelsk- og fransktimene.

Aftenposten har gjennomgått mange av høringsuttalelsene, og flere tunge aktører vil kreve enda flere studiepoeng.

Blant annet mener NHO, Norsk Lektorlag, Pedagogstudentene, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Tekna (Teknisk naturvitenskapelig forening) og de fleste universitetene og høyskolene som deltok i høringen, at listen bør legges høyere.

I minste laget

NHO ser for eksempel ikke noen grunn til at det skal stilles lavere krav til lærere på barneskolen enn på ungdomsskolen i basisfagene, og vil ha 60 studiepoeng også her. På ungdomstrinnet mener de 30 studiepoeng i de andre fagene enn matte, norsk og engelsk er i minste laget.

Foreldreutvalget for grunnopplæringen mener også at kravet bør være 60 relevante studiepoeng i hele grunnskolen.

Utdanningsforbundet skriver i sin uttalelse at de i hovedsak støtter forslagene, men vil ha krav om 90 studiepoeng i norsk og matte for siste år på videregående.

Høgskolen i Oslo og Akershus, som har Norges største lærerutdanning, mener også at det antall studiepoeng som kreves, på sikt må gjelde alle skolefag, og ikke bare basisfagene. De og flere andre vil også at det kreves studiepoeng for valgfagsundervisning.

Vil kreve etterutdanning

Mens Utdanningsdirektoratet foreslår krav om 60 studiepoeng i undervisningsfagene på videregående, høyner Norsk Lektorlag til 90.

- Dagens kunnskapssamfunn, med bruk av mange ulike kilder, har gjort det mer krevende å være lærer, sier leder Gro Elisabeth Paulsen.

Les også

Høyre vurderer å bruke pensjonerte lærere

De vil også at kompetansekravene skal ha tilbakevirkende kraft, slik at Thomas Heiersted og andre som er i samme situasjon må ta etterutdanning for å få fortsette å undervise i engelsk og fransk.

Uten krav om etterutdanning vil det ta mange år før de nye reglene får full effekt, sier Paulsen.

KS: Distriktene vil slite

Partiene som nå forhandler om regjeringsmakt, vil kreve enda mer av lærerne. Men kommunenes interesseorganisasjon KS tror skoler i distriktene vil slite med å finne kvalifiserte lærere.

Da Stortinget i 2012 behandlet saken, foreslo Høyre, Venstre, Høyre og Frp at:

Kompetansekravene til barneskolelærere på sikt bør være 60 studiepoeng i norsk, matte og engelsk, og 30 i de andre fagene.

Målet må være krav om 60 studiepoeng i alle fag på ungdomsskolen.

KrF mente at disse kravene må innføres med en gang.

Ny kunnskapsminister

De åpnet også for at reglene ikke bare skulle gjelde nyutdannede lærere, men også lærere som allerede er ansatt, og ville ha et obligatorisk etter— og videreutdanningstilbud for lærere.

Meget mulig er det en kunnskapsminister fra et av disse partiene som til slutt avgjør saken. Utdanningsdirektoratet må levere sin innstilling til Kunnskapsdepartementet før 1. november, to uker etter den rødgrønne regjeringens varslede avgang.

- Detaljregulering

Men KS, som representerer lærernes arbeidsgivere, sier nei til Utdanningsdirektoratets forslag.

Avdelingsdirektør Jan Sivert Jøsendal tror det blir vanskeligere for skolene å finne formelt kvalifiserte lærere i alle fag.

— I mange store kommuner og tettbygde strøk vil det være rik tilgang på arbeidskraft. Men så har du områdene det er rekrutteringsutfordringer. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil det mangle rundt 11.000 allmennlærere i 2020. Så hva gjør skolene da? Enten lar de være å ansette en lærer, fordi læreren ikke er kvalifisert. Eller så kan skoleeierne gi seg selv dispensasjon for ett år av gangen. Da risikerer vi byråkratisering som hverken gavner lærerne eller elevene. Norge er et langstrakt land og vi kan ikke bruke den samme linjalen på alle, mener Jøsendal.

Les også

  1. Byrådet vil sette lærere på skolebenken i sommerferien

  2. Ap vil ha felles eksamen for lærerstudenter

  3. Urettferdig karaktersystem

  4. Et spørsmål om elevers rettssikkerhet