Norge

Ni punkter om Norge og trusselen fra Russland

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Russiske grensevakter under en erfaringsutveksling mellom norske og russiske grensevakter i Norge. Her prøver de HK-416 på Strand skytebane. Torbjørn Kjosvold, Forsvarets mediesenter

  • I fjor vår handlet strid mellom Russland og Norge om idrettskamp under OL i Sotsji. Nå må Norge gjøre det vi egentlig ikke vil, nemlig å forberede oss på konfrontasjon, sier Russland-ekspert.

— Trusselen er allerede til en viss grad reell, sier Pavel Baev som er forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

Torsdag formiddag kommer Etterretningstjenesten med sin årlige, ugraderte rapport om Norges sikkerhetssituasjon. Mer enn noen gang vil den handle om Russland. Aftenposten har gjort et forhåndsintervju med E-sjef Kjell Grandhagen og snakket med flere Russland-eksperter.

1) Hva er forandret i forholdet til Russland?

Russlands brudd på internasjonale spilleregler med annektering av Krim og maktbruk mot Ukraina har også rammet det norsk-russiske tillitsforholdet. Mye militært samarbeid er lagt på is. Den politiske ordbruken er skjerpet. Nær våre naboland i Østersjøområdet er aggressiv, russisk militær aktivitet trappet kraftig opp.

I januar ble en base i Alakurtti, seks mil fra grensen til Finland bemannet for første gang siden 2009, med 7.000 profesjonelle, russiske soldater på permanent beredskap.

2) Har Norge nå grunn til å frykte konfrontasjoner med Russland?

President Vladimir Putin avviser at Russland vil konfrontere Norge. E-tjenesten oppfatter at Russlands grunnleggende militærstrategi fortsatt er defensiv. Men landet plusser på noen ting i sin ordbruk, som «å forsvare russiske interesser i det nære utland».

Russlands militære strategi oppfattes fortsatt som grunnleggende defensiv av etterretningssjef Kjell Grandhagen. Stian Lysberg Solum

Dette ble demonstrert i Ukraina, og E-tjenesten er bekymret for at det skal skje i andre områder. Men e-tjenesten har aldri sett på Norge som «det nære utland», som en del av denne russiske definisjonen.

3) Hva kan Norge likevel bli utsatt for – og hvor?

— Vi er i en helt ny situasjon, og vi må ta alvor det som kan komme i stedet for situasjonen vi har hatt, sier Baev. Han peker på nordområdene og Arktis som en arena der Russland har bygget militær overlegenhet, som man i Moskva nå lurer på hvordan man kan utnytte.

Norge er en konkurrent, som på gassmarkedet. Mens det er liten grunn til å være bekymret for Nordpolen, er Svalbard et område der norsk sårbarhet kan bli utfordret, og der Norge kan isoleres. Det kan bli en arena for demonstrasjon av militær, russisk makt.

«Pomor», het øvelsene som Norge og Russland i flere år avholdt sammen. Her fra 2011, der fregattene KNM «Helge Ingstad» og RFS «Viseadmiral Kulakov» seiler sammen med kystvaktskipet KV «Andenes». Nå er slike øvelser lagt på is. 133 Luftving, Forsvaret

Forsvarsanalytiker John Berg lufter i en blogg et scenario der norsk kystvakt bringer opp et russisk fartøy for rovfiske, fører det til havn i f.eks. Honningsvåg, der det dukker opp «fiskere», «mannskaper» på «fraktefartøyer» eller «turister» som tar fartøyet tilbake.

4) Hvilke typer maktmidler kan Russland tenkes å bruke?

E-tjenesten peker her på verktøy innenfor det som kalles «hybridkrig». Det innebærer en miks av virkemidler fra tradisjonelle militære styrker, som Russland satte inn i Ukraina da separatistene fikk et stort overtak, til etterretningstjeneste, «frivillige», bruk av separatister, tilførsel av våpen, propaganda og cyberkrigføring. I et annet område kan miksen være en annen, mener E-tjenesten.

5) Hvorfor handler Russland som det gjør?

— Det er vanskelig å forklare hvorfor Russland gjør det de gjør. Det er ingen som utenfra truer Russlands interesser. Likevel gjør de militære forberedelser. Russland har ikke så store fordeler på andre områder, men de har militære ressurser, sier Pavel Baev. De bruker altså militær makt som et politisk forhandlingskort, et maktmiddel.

6) Gjør Norge rett i å bidra til en tilspissing av situasjonen med Russland?

Russland-ekspert Julie Wilhelmsen har uttalt følgende til Aftenposten:

«Jeg synes det er forskrekkelig hvordan man setter til side en samarbeidspolitikk som har båret så store frukter, sørget for så stor tillitsbygging og involvert en helt haug aktører på begge sider.

Nå er vi så overdrevent redde og fremmedgjort i forhold til Russland at vi i for stor grad kaster samarbeidet på båten. Hvis vi skal se på trusselbildene, så var det vi hadde høsten 2013 for naivt, mens frykten høsten 2014 ble overdrevet. Vi får en slags kald krig-forestilling om hvor farlig Russland er for Norge. Men det som skjer i Ukraina har ikke nødvendigvis sammenheng med det som skjer langs vår grense.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er betent og tilspisset, ikke bare på grunn av hva Russland har gjort, men også måten vi har reagert, med en voldsom fryktreaksjon. Vi har mistet vårt fokus på pragmatiske forhold.»

Julie Wilhelmsen ved NUPI er en av Norges fremste eksperter på Russland. Privat

7) Skal alt militært samarbeid med Russland brytes?

Nei. Forsvarsbudsjettet for 2015 forteller om et fortsatt samarbeid med Russland på viktige områder som søk— og redning, grensevakt og kystvakt med fiskerioppsyn.

«Jeg tror at man vil ta vare på de områdene der man kan være pragmatisk. Redningstjeneste og fiskeri er eksempler på dette,» har Russland-ekspert ved NUPI Jakub Godzimirski uttalt.

8) Hva gjøres rundt Forsvaret for å møte en ny situasjon?

Forsvaret er i ferd med å heve sin beredskap. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) har gitt forsvarssjefen i oppdrag å fortelle hvordan Forsvaret bør stille seg for å møte den nye situasjonen, med en rapport innen 1. oktober. Norge har deltatt i «beroligende» øvelser hos NATO-nabo Latvia. NATO foretar en kraftsamling med oppbygging av betydelige styrker for hurtigutrykning, der Norge har flere avdelinger på stående bereskap. Norge skal delta i og selv holde store NATO-øvelser.

9) Hva er status for det norske forsvaret?

Forsvaret forbereder seg på en helt annen reaksjonstid enn tidligere, fra flere måneder til uker, kanskje dager. En rekke norske avdelinger holder svært høy kvalitet - som spesialsoldater, andre profesjonelle hæravdelinger, kampflyvåpen og avanserte krigsskip.

Men forsvaret har også huller, som et svært svakt luftvern, svakt artilleri, mye annet gammelt hærmateriell og syltynn bemanning i mange avdelinger.

Ifølge forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har Forsvaret i dag ikke kapasitet til å delta i operasjoner utenlands, delta i mer NATO-aktivitet og samtidig holde en høyere beredskap og drive utdanning og trening av soldater hjemme i Norge.

Uten mer ressurser kan Norge ifølge Bruun-Hanssen måtte velge mellom nasjonal beredskap og et større NATO-engasjement.

Les også:

Les også

Dette er forsvarsminister Ine Eriksen Søreides seks grep for å møte de nye truslene

  1. Les også

    Slik ruster Russland opp - punkt for punkt

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Forsvarssjefen: Vårt handlingsrom er redusert

  2. NYHETSANALYSE

    Nå må norske politikere bestemme seg for hvor redde de er

  3. VERDEN

    Første forsvarsmøte mellom Norge og Russland på fem år

  4. NORGE

    Norge kan bli stengt inne av russisk forsvarslinje

  5. NORGE

    Fire grunner til at Russland er farligere for Norge - og to grunner til at de ikke er farlige

  6. VERDEN

    Det gikk ikke helt som planlagt da Putin øvde krig langs grensen mot NATO