Norge

Gir vaksinene gratis til WHO

Legemiddelselskapet GlaxoSmithKline jobber nå på spreng med å ferdigstille de første dosene av ebolavaksine til WHO.
  • Dette er ikke noe vi tjener penger på, sier Åge Nærdal, administrerende direktør i legemiddelselskapet GlaxoSmithKline, som nå jobber med en ebolavaksine.
Les også

Aftenposten skrev lørdag

  • Tine Dommerud
    Tine Dommerud
    Journalist

om hvordan det nå kappes om å klargjøre de første ebolavaksinene. Flere legemiddelselskaper, men også andre forskermiljøer jobber nå på spreng for å få klar de dyrebare dråpene som skal hjelpe til i kampen mot ebolaepidemien.De to legemiddelselskapene GlaxoSmithKline og NewLink leder an, og har fått i oppdrag fra WHO å levere de første vaksinene.

— Hvor kostbar blir en eventuell vaksine?

— Det vet jeg ikke, og er usikker på om denne kommer til å få en pris noen gang. Dette er ikke noe vi regner med å tjene penger på, Også malariavaksinen som kommer på markedet etter hvert vil bli stilt til rådighet uten at GSK kommer til å ha fortjeneste, sier Åge Nærdal, administrerende direktør i legemiddelselskapet GlaxoSmithKline (GSK).

Les også:

Les også

«Vaksinen kan være det som skal til for å stoppe epidemien. Den er veldig viktig.»

Lite stolt av historien

Nærdal sier legemiddelformaet ønsker å bidra til at folk som har bruk for medisiner skal få tilgang til dem selv om de bor i fattige land.

— Vår holdning til dette har ikke alltid vært slik. Ved tusenårsskiftet var GSK sammen med andre produsenter av hiv-medisiner med på å saksøke staten i Sør-Afrika for brudd på patentlovgivningen. Med andre ord saksøkte vi Nelson Mandela – og det er vi ikke stolte av i dag. Saken endte med et forlik, og det ble et vendepunkt for GSK med tanke på prising av medisiner i fattige land.

I følge direktøren leverer GSK hiv- og malariamedisiner uten fortjeneste til ca 60 av de minst utviklede landene i verden. Vi har også gitt gratislisenser for produksjon av våre hiv-medisiner til 11 fabrikker i afrikanske land. Vi gjør dette fordi det er riktig å gjøre det, og samtidig kan dette ses på som en langsiktig investering i fattige land som kanskje kan bli betalingsdyktige kunder om noen titalls år.

-Flott, sier helseministeren

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Folkehelseinstituttet (FHI) å komme med råd om hvordan Norge bør forholde seg til vaksiner og behandling mot ebola. FHI har fått frist innen 1. november.

-Det er flott at flere miljøer nå jobber med å utvikle en ebolavaksine og at arbeidet ser ut til å ha gått raskt. Det er positivt at industrien har lært av historien og er opptatt av at vaksinen skal bli tilgjengelig der behovet er størst, sier Høie i en kommentar til GSKs arbeid.

Frivillige tester ebolavaksine

Aftenposten skrev lørdag at ca 500 mennesker i hele verden nå deltar i et forsøk for å se om det er store bivirkninger med vaksinen. 60 av disse er fra England. Neste uke skal WHO ha møte med eksperter og bestemme hvem som skal få de ca 11 500 vaksinedosene som kan være klare fra flere firmaer allerede på nyåret. Det antydes at lokale helsearbeidere og noen andre skal få tilbud om vaksinen.

Men før dette testes vaksinen ut på mennesker som ikke er utsatt for smitte.

- Hva slags mennesker er det som sier ja til å delta i slikt forsøk?

— Når det gjelder deltakere i studiene som foregår i England og USA, har vi fått opplyst at mange helsearbeidere er med og motivasjonen er å bidra til å hjelpe i denne krisen. De frivillige i fase 1-studien er fulgt opp på samme måte som andre friske, voksne som deltar i en vaksineutprøvning. De følges opp med tanke på sikkerhet i et år etter vaksinasjon. Vi samler inn detaljert informasjon i løpet av den første måneden og deretter er det reglemessige helsesjekker. Vi tar blodprøver før og etter vaksinasjon for å evaluere sikkerhet og å måle immunrespons.

- Får de betalt?

— Friske frivillige i fase 1-studier får vanligvis et beløp som dekker tidsbruk, blodprøver og så videre med satser som avtales mellom studiesentrene og etisk komité. GSK er ikke sponsor for noen av fase 1-studiene, derfor har vi ikke kjennskap til eksakte beløp. Vi regner ikke med at det skal utbetales honorarer til frivillige studier etter fase 1, sier Åge Nærdal

- Hva tenker dere om at dere må hoppe over en del forskning, og gi vaksinen før den er utprøvd slik man ellers krever?

— Ebola er en stor trussel særlig i Vest-Afrika. Det er alltid en etisk avveining der vi ser på risiko mot nytte. Situasjonen nå er så ekstrem at det er viktig og riktig å teste ut de mulighetene som finnes for å beskytte folk.

Men det er ikke den ideelle situasjonen vi ønsker å være i som legemiddelprodusent. På den andre siden er det slike situasjoner som dette som viser at legemiddelbransjen har en verdi for folk.

- Hvorfor har det tatt så lang tid å få en vaksine moe ebola?

— Det har ikke tatt lang tid, Malariavaksine begynte vi å jobbe med for 30 år siden. Det tar vanligvis mer enn ti år å utvikle en vaksine. Til sammenligning tok det mer enn seks år å utvikle vaksine mot rotaviruset som i høst er et tilbud til norske spedbarn.

Les også:

Les også

  1. - Etterforskningen avdekket ikke konkrete feil

  2. Problematisk ebolavaksine

  3. Amerikanske soldater til kamp mot ebola i Liberia

  4. Brende har planen klar etter Liberia-besøk

Les mer om

  1. Ebola