Norge

Kun særs motiverte pasienter bør holdes i live

Julius Moskvil (67) sto frem i Aftenposten og fortalte at han har glede over livet etter 14 år som respiratorpasient. Prioriteringsrådet mener kun de mest motiverte pasientene bør få behandlingen.

-Når jeg opplever at omsorgsapparatet oftere yter passiv dødshjelp fremfor aktiv livshjelp, blir jeg opprørt og fortvilet, sier Julius Moskvil. Foto: Rolf Øhman

  • Tine Dommerud
    Tine Dommerud
    Journalist

Hvert år får ca 110 mennesker den uhelbredelige muskelsykdommen ALS. Respiratorbehandling som puster for pasienten koster mellom 3 og 5 millioner i året.

Kommunen bestemmer hvor pasienten skal bo

Julius Moskvil er tidligere allmennlege. Han har bodd hjemme i huset sitt på Nøtterøy hele sykeperioden. Det er ordnet et vaktrom i boligen hvor kommunens ansatte holder til.

Prioriteringsrådet understreker nå at det er kommunen, og ikke pasienten, som tar den endelige beslutningen om hvor og hva slags bo— og behandlingsopplegg som kan gis på en forsvarlig måte, men at pasientens ve og pårørendes ønske skal vurderes.

Muskelsykdom

Aftenposten skrev fredagom den tidligere allmennlegen Julius Moskvil som har muskelsykdommen ALS og er avhengig av respirator for å leve.

Behandlingen er kostbar og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsevesenet diskuterte mandag blant annet hvem som skal tilbys behandlingen, fordi mye i dag er overlatt til individuelt skjønn.

Belastning

Prioriteringsrådet mener behandlingen kan oppleves som en stor belastning både for pasienten selv, de pårørende og de som skal yte døgnkontinuerlig omsorg til pasienten, og har høye kostnader for kommunehelsetjenesten.

Les også :

Les også

Det blir ikke vanskeligere å få slankeoperasjon

Det antas at 300–400 personer har ALS og at den rammer ca. 110 nye pasienter hvert år.

Rådet er også bekymret over at for mange ALS-pasienter blir lagt på respirator akutt uten forutgående drøfting med pasientene. Mot en stemme mener Rådet at det kun er de pasientene som virkelig ønsker slik behandling som skal få tilbudet etter en grundig beslutningsprosess i spesialisthelsetjenesten.

Etiske dilemmaer

Rådet mener også at kommunen der pasienten bor bør involveres i vurderingen og beslutning om behandlingen så tidlig som mulig.

— Å tilby livsforlengende respiratorbehandling skaper etiske dilemmaer som det ikke er enkle svar på. Når vurderingene er individuelle og i stor grad skjønnsbasert, vil det kunne føre til enkelte ulikheter i tilbudet, skriver Prioriteringsrådet i sitt vedtak.

Bent Høie: - Pasienten skal involveres

Helseminister Bent Høie er tilfreds med at at Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har tatt opp problemstillingen om behandling av ALS.

— Jeg er glad for at de i sin konklusjon så sterkt vektlegger pasientens deltagelse i beslutningen. Det er i tråd med mitt syn.

Helseminister Bent Høie (H) mener pasientens ønske må veie tungt

Bent Høie er enig i at pasienten må involveres i beslutninger tidlig.— Det gjelder hele veien i løpet av sykdomsforløpet, slik at pasienten har mulighet til å reflektere over om de ønsker denne type livsforlengende behandling. Hvis pasienten etter en grundig prosess ønsker å forlenge livet ved å bruke respirator, så bør pasienten få mulighet til det.

Les også:

Les også

Helseøkonom vil ha øvre grense for et siste leveår

Audun Lysbakken: — Må strekke oss langt

Saken om Julius Moskvil ble lest av flere av medlemmene i Stortingets helsekomité.

Audun Lysbakken, SV er glad for at pasienter som Julius Moskvil får medisinsk behandling.

Audun Lysbakken sier vi står over for mange vanskelige prioriteringsdebatter. Foto: Larsen, Håkon Mosvold

— Det gleder meg at vi har et samfunn og et helsevesen som er i stand til å stille opp for syke mennesker på denne måten. Når det er ønsket av pasient og pårørende, og som i dette tilfellet tydelig forbedrer livskvaliteten, mener jeg vi må strekke oss langt for å få det til.Lysbakken sier videre at vi står overfor vanskelige prioriteringsdebatter i årene som kommet.

— Medisinen og teknologien har kommet så langt at uansett hvor mye penger vi bruker på helse vil det være mulig å gjøre mer enn vi har råd til. Det betyr at både helsepolitikere og helsepersonell stadig oftere vil stå overfor vanskelige dilemma om prioritering.

Les mer om

  1. Helse