Små, nesten usynlige kameraer er blitt montert i over 100 norske klasserom på 50 ungdomsskoler. Ett kamera er rettet mot læreren, et annet filmer hele klassen.

Forskere fra Universitetet i Oslo skal analysere videoene og koble dem sammen med de nasjonale prøvene i regning og lesing på åttende og niende trinn, informasjon om lærernes utdanningsbakgrunn og et spørreskjema om hvordan elevene selv vurderer undervisningen. I tillegg blir oppgaver og power point-presentasjoner samlet inn. Slikt blir det enorme datamengder av.— Målet er å kunne gi konkrete eksempler på hva som gjør en lærer god og forstå sammenhengen mellom undervisningsmetoder og resultatet på de nasjonale prøvene, sier Kirsti Klette, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo.

Har store ambisjoner for dataene

Klette er leder for LISA-prosjektet, som skal se nærmere på skoler som har hatt høy eller normal fremgang på de nasjonale prøvene. Forskerne tror disse skolene jobber mer systematisk og bedre på en eller annen måte, og de ønsker å finne ut hvordan.

— Vi vil blant annet studere hvor eksplisitt læreren forklarer og underviser, kvaliteten på de ulike oppgavene og innholdet i diskusjoner og samtaler, inkludert elevengasjement. Vi ser også på det støttende og emosjonelle klimaet i klasserommet. Dette analyserer vi ved å systematisere videodataene og ved å kode de ulike elementene, sier Klette.

Stine Ytrestøl er norsklærer. I likhet med lærere på 50 ungdomsskoler er hun blitt filmet mens hun underviser. Elevenes respons i klasserommet samt resultatene deres på nasjonale prøver skal — hvis det går etter forskernes plan — gi svaret på hva som kjennetegner en god lærer.
CAMILLA SMAADAL

Prosjektet er designet for å kunne brukes langsiktig.— Siden det er så informative og gode data, kan vi bruke dem i lang tid fremover, til flere ulike prosjekter. Dataene kan gjøres tilgjengelig for forskere på Stanford, i Helsingfors og München, slik at vi kan sammenligne med dem. Videoene kan også brukes som eksempler i lærerutdanningen. Det er vi allerede i gang med, ved at vi viser ulike videosnutter av hva som fungerer og ikke.

Les Aftenpostens miniserie om tre skoler som har lykkes med å satse digitalt:

Konnerud barneskole

Hundsund ungdomsskole

Sandvika videregående skole

Kjedelig matteundervisning?

Selv om prosjektet så vidt er i gang, ser Klette allerede nå bekymrende tendenser i klasserommet.

— Det virker som det er et godt faglig miljø mellom lærere og elever, men undervisningen er i mange tilfeller ensformig og kjedelig. Dette fanges opp i spørreskjemaene vi har sendt ut til elevene. Forskerne kan allerede nå se en langt mer variert undervisning i norsk enn i matematikk.

— Det er veldig mye tavlegjennomgang og oppgaveløsning i matematikk. I norsk er undervisningen mye mer variert. Tidligere forskning viser at variasjon er viktig for å lære. Det er tilsynelatende mye repeterende og kjedelig matteundervisning. Alarmerende, vil jeg si.

Leter etter detaljene

Videoopptakene gjør det mulig å studere sider ved undervisningen detaljert, noe som ville være vanskelig med vanlige observasjoner i klasserommet.

— Med godt nok kameraoppsett kan vi fange både læreren og elevperspektivet i ett, noe som åpner for mange komplementære analyser. Vi kan for eksempel analysere lærerens bruk av spørsmål. Hvor lenge venter lærerne før de velger en elev? Er det en sammenheng mellom ventetid og engasjement hos elevene? spør Klette.

Hvordan får man flest mulig til å bidra med svar? Det er blant det som blir undersøkt.
CAMILLA SMAADAL

Lærere som venter en stund før de gir noen ordet, får ofte med seg flere, antyder de foreløpige analysene.— Det er slike små detaljer som kommer frem. Det virker også som om det er et mønster i hvor læreren går rundt når han eller hun skal hjelpe elevene. Det er noen elever som sjelden får lærerens oppmerksomhet, og dette mønsteret trenger vi å finne mer ut av for å kunne bryte det.

Ta en kikk inn i klasserommet i videoen øverst i saken

Enorme data

Siden forskerne har opptak fra et helt skoleår, trer mange ulike sider ved undervisningen frem. Men dataene er plasskrevende og byr på utfordringer i form av lagring og gjenbruk.

— Selv i amerikansk størrelse er dette store data. Vi har i samarbeid med TSD (Tjenester for sensitive data ved USIT/Universitetets senter for informasjonsteknologi) innført strikte systemer for hvordan vi registrerer dataene for ikke å drukne i all informasjonen. Teknologien er på vår side og lar oss koble sammen data som vi ville brukt et helt forskerliv på tidligere. Det er etikken som er bremseklossen her. Alt må godkjennes av personvernombudet og tar derfor lang tid, sier Klette.

Det er ikke bare-bare å få justert kameravinkelen... Mange hensyn må tas når store datamangder skal lagres og gjenbrukes.
CAMILLA SMAADAL

Prosjektet krever rundt 15 terabyte lagringskapasitet og er godkjent av Datatilsynet.— Vi får holde på dataene i 15 år, så det genereres mye ny forskning fremover. Om ti år er det kanskje noen som går tilbake og ser på helt andre ting i materialet. Prosjektet stimulerer til masteroppgaver, nye doktorgradsarbeider og samarbeidsforskning, sier Klette.

Kritikk

De nasjonale prøvene er tidligere blitt kritisert for at de bare måler en liten del av alt det elevene skal lære på skolen, og at skolene lar seg styre for mye av prøveresultatene.

- Vil denne forskningen kunne bidra til at skolene blir styrt av de nasjonale prøvene i enda større grad?

— I hvilken grad ulike skoler lar seg styre av resultatene fra de nasjonale prøvene, vet vi for lite om, og hvorvidt dette er negativt eller positivt, kan nok variere. LISA bruker nasjonale prøver som mål på fremgang, men i prosjektet rettes det ellers ingen oppmerksomhet mot selve prøvene. Det er lærerens undervisning i klasserommet som står i sentrum, sier Astrid Roe, forsker i prosjektet.

Artikkelen er også publisert i forskningsmagasinet Apollon