Et berømt fotografi blir tatt på havnen i Tromsø 7. juni 1940. Kong Haakon entrer leideren på skutesiden til den tunge krysseren «Devonshire» for å dra i landflyktighet.

På feltflyplassen Alapmoen i Troms hadde kaptein Ole Reistad kort før avreisen kunngjort valgmulighetene for et knippe av flyvere og flyobservatører fra Hærens Flygevåpen og gitt dem to timer til å bestemme seg. I gruppen rundt Reistad sto en ung flyobservatør, fenrik John Ryg. Han har fortalt:

— Vi hadde påbegynt en form for flyskole på Alapmoen for å utdanne flyvere til å ta igjen mot tyskerne hvis de ikke tok Nord-Norge. Da det ble klart at kampen måtte oppgis og vi måtte evakuere, sa Ole Reistad: «De som vil, kan dra hjem. De som vil dra til Finland, kan dra dit. De som vil til England, kan følge kongen.» Det siste valgte jeg.

Kong Haakon på vei opp leideren på krysseren «Devonshire» i Tromsø 7. juni 1940. Nå begynner overfarten til Storbritannia og fem års eksil.
NTB SCANPIX

Dagen før avreisen med «Devonshire» hadde den norske regjering enstemmig truffet beslutningen om å reise til Storbritannia og fortsette kampen derfra. Avgjørelsen ble formalisert i statsråd klokken 14 den 7. juni.

Et siste syn av Norge

Ved 19.30-tiden samme kveld forlater kongen og kronprinsen Bispegården i Tromsø. Fulgt av sine adjutanter blir de i all hemmelighet ført med en båt ut til krysseren. Regjeringens medlemmer står allerede på dekk. Handelsminister og senere utenriksminister Trygve Lie husket senere at kongen virket dypt deprimert da han kom opp leideren. Om bord er også 26 medlemmer av statsadministrasjonen, inkludert Norges Banks direksjon medbringende ni millioner kroner i store sedler.

Regjeringen har oppfordret alle norske flyoffiserer til å bli med «Devonshire». Derimot prioriterer man ikke øvrige hæroffiserer og menige mannskaper. 10. juni kapitulerer de norske styrkene i Nord-Norge.

Krysseren HMS «Devonshire» på havnen i Tromsø i mai-juni 1940, før evakueringen av sentrale deler av Norges ledelse.
WINGS FORLAG

Ved 19.50-tiden om kvelden 7. juni letter krysseren anker for å gå ut mot havgapet i dårlig vær, med regn, tåke og vind. Fra skipet ser kong Haakon nokså sikkert mot land uten å vite om han i en alder av 67 år noensinne vil se Norge igjen.

Totalt 461 passasjerer, både briter og nordmenn, sitter og ligger i korridorene, i spisesalene, på ammunisjonskasser, mellom ryggsekker og kofferter, kort sagt der det er plass. Det er redd opp flatsenger i alle messerom, og man må spise på skift. Bare skipets prominente gjester er tildelt lugarer. Les også: Aftenposten-lesernes egen historier fra 9. april 1940

Alarm og en katastrofe

Påfølgende dag stevner krysseren nordvestover uten eskorte. Samtidig er de to tyske krysserne «Gneisenau» og «Scharnhorst» på vei nordover med kurs nettopp mot det området «Devonshire» passerer gjennom. Mellom den tyske styrken og «kongeskipet» befinner imidlertid også en annen britisk marinestyrke seg, hangarskipet HMS «Glorious» med eskorte. Det har brutt ut av den britiske evakuerende hovedstyrken og har valgt en mer vestlig kurs enn «Devonshire» for å komme raskest mulig tilbake til flåtebasen Scapa Flow.

Flyobservatør og senere jagerflyver John Ryg fortalte at de fikk følgende beskjed: «De som vil, kan dra hjem. De som vil dra til Finland, kan dra dit. De som vil til England, kan følge kongen». Han valgte det siste.
WINGS FORLAG

Hangarskipet er eskortert av bare to jagere, HMS «Ardent» og HMS «Acasta». I klarvær med maksimal sikt om ettermiddagen 8. juni oppdager tyskerne røyken fra hangarskipet og eskortefartøyene på rundt 24 kilometers avstand og går til angrep. Begge jagerne forsøker å beskytte hangarskipet med røyklegging og ildgivning, men forgjeves. De tre skipene blir senket av tyskernes nådeløse kanonild. «Glorious» går ned ca. klokken 18.10. Totalt 1519 menn omkommer, bare 40 reddes. Det er det største britiske tapet under hele felttoget i Norge.John Ryg har fortalt:

— På et tidspunkt ble vi bedt om å legge oss ned på dørken i spisesalen og plassere føttene mot veggen. Årsaken var at vi kom inn i et område der det kunne komme til krigshandlinger.

«What are your orders?»

Under sjøslaget, som raser fra 16.30-tiden til etter klokken 18, sender «Glorious» ut nødrop om hva som er i ferd med å skje, en så vidt lesbar melding som fanges opp i radiorommet bak broen på «Devonshire» klokken 17.30. Den gir viseadmiral John H.D. Cunningham på krysseren et dilemma. Skal han formidle nødmeldingen fra «Glorious» også til andre skip og dermed bryte sin pålagte radiotaushet, eventuelt også endre kurs for å komme sine landsmenn til unnsetning? Eller skal han stevne videre mot Storbritannia?

Cunningham velger å orientere kong Haakon om situasjonen og spør om hans vurdering. Da skal kong Haakon ha svart: «What are your orders?»

Admiralens ordre er nettopp å fullføre oppdraget han er tildelt. Også utenriksminister Trygve Lie blir konsultert av Cunningham på broen og får se meldingen fra «Glorious».

«Admiralen var meget forstemt. (…) Cunningham hadde mange venner ombord på Glorious», skrev Lie siden.

«Devonshire» fortsetter dermed sin kurs mens hundrevis av menn drukner knappe 100 sjømil unna mot sørøst. Angivelig forlater over 900 menn «Glorious» i live. Men de tyske krysserne tar ikke opp overlevende fra sjøen. Et fåtall reddes av blant annet norske fiskeskøyter.

Kong Haakon (t.v.) og kronprins Olav på dekket av HMS «Devonshire» underveis til Greenoch i Skottland i juni 1940.
NTB SCANPIX

John Ryg forteller:— Jeg var uvitende om det som foregikk på broen den 8. juni. Under vår ferd ble jeg derimot vitne til at det oppsto en voldsom krangel mellom to–tre norske byråkrater. Dere er noen ufordragelige krigere, tenkte jeg.

Vendte tilbake i mai 1945

Tidlig om morgen dagen etter, 9. juni, idet «Devonshire» nå stevner sørvestover, går alarmen om bord. Klokken er 05.44. Et kvarter senere åpner skipet ild mot et tysk Heinkel 115-sjøfly.

Trygve Lie skrev siden: «Et tysk fly er observert og kanonene gjøres klare. Men flyet må være ute på rekognosering, det snur og forsvinner av syne etter 4-5 minutter».

Flyoffiserer fra Hærens Flygevåpen lytter til kong Haakons tale på det såkalte Quarter deck av HMS «Devonshire» på havnen i Greenoch i Skottland 10. juni 1940, tre dager etter avreisen fra Tromsø. Som nr. fem fra venstre står fenrik John Ryg, mens løytnant Einar Tufte-Johnsen står foran rekken av flyvere.
WINGS FORLAG

Det siste døgnet i sjøen er det knapt med mat om bord til så mange. Trygve Lie husker man bare fikk tørre kavringer med litt fett på. Klokken 09.30 10. juni når «Devonshire» havnebyen Greenoch utenfor Glasgow i Skottland. Her stiller 24 flyoffiserer fra Hærens Flygevåpen opp på dekket før kong Haakon taler til dem.John Ryg, som var en av dem, har fortalt:

— Jeg dro rett til Dumfries i Skottland og satte i gang med å instruere norske hvalfangere i militær disiplin og våpenlære.

Siden blir Ryg flyver og instruktør i flyverleiren Little Norway i Toronto i Canada, i 1944 skvadronsjef og i 1945 operativ sjef for den norske 132 Wing.

Med Hambro som selvutnevnt reiseleder reiser de kongelige, regjeringen med flere med ekstratog fra Gourrock Station til London, der kong George VI møter kong Haakon og kronprins Olav på Euston Station. Snart etableres den norske sivile og militære ledelse i eksil. Kong Haakon skal forbli på de britiske øyer krigen ut, mens kronprins Olav reiser til USA, Canada og besøker Belgia to dager under det norske felttoget der i oktober 1944.

«Devonshire» vender tilbake til norske farvann i 1944, som eskorteskip under de britiske hangarskipsoperasjonene med angrep mot slagskipet «Tirpitz». Så, etter fem lange krigsår, skal krysseren på ny bistå det norske kongehuset. 7. juni 1945, på dagen fem år etter avreisen fra Tromsø i 1940, glir «Devonshire» inn på Oslos havn, i rollen som flaggskip for en marinestyrke inkludert krysseren «Norfolk». Sistnevnte fører kong Haakon, kronprinsesse Märtha og kronprinsbarna tilbake til Norge. Sjalupper bringer de kongelige til land, der kronprins Olav (som ankom Oslo allerede 13. mai), Oslos borgermester Einar Gerhardsen og tusener av elleville fredsfeirende nordmenn venter med et stormende jubelbrus. For «Devonshire» er ringen sluttet.

Kilder: John Ryg, Trygve Lie: «Med England i ildlinjen», Norges Bank, «Norge i krig» bind 1