Norge

Spionsaken i Moskva er et klart signal til Norge, mener Russland-forsker

Norske Frode Berg sitter fengslet her, i Lefortev-fengselet i Moskva.

De siste årene har forholdet mellom Norge og Russland blitt stadig dårligere, mener forskere. Nå kan spionsiktelsen i Russland tilspisse forholdet ytterligere.

  • Tarjei Kramviken
  • Alf Ole Ask
    Journalist

Foreløpig er det ikke kjent nøyaktig hva som ligger bak arrestasjonen av den norske pensjonisten Frode Berg. Han er anklaget for spionasje mot Russland på vegne av Norge og amerikanske CIA, ifølge russiske medier.

– De fleste stater ser gjennom fingrene med informasjonsinnhenting. Så når en spionsak, uavhengig av om den er reell eller ikke, blir blåst opp og offentliggjort, er det alltid et klart signal stater imellom, sier professor Iver B. Neumann ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Helt siden den russiske invasjonen og annekteringen av ukrainske Krim i 2014 har forholdet mellom Russland og Norge vært anstrengt.

Det siste året har vært preget av en rekke vanskelige saker:

Hard russisk retorikk

17. januar kommer den russiske ambassaden med en pressemelding på sine hjemmesider. Den har tittel «Russland–NATO» og inneholder bekymringer rundt NATOs bevegelser og utvidelser. Den har imidlertid også et eget punkt som heter «Norge». Her ramses det opp flere aktiviteter som russerne ser på som problematiske. Tonen i pressemeldingen er aggressiv.

Seniorforsker Julie Wilhelmsen ved NUPI sier at det har vært en tilspissing av forholdet mellom Norge og Russland de siste par årene.

– Norge har hatt en spesiell posisjon i mange år fordi det har vært et partnerskap i nord og et konkret praktisk samarbeid mellom landene på mange felt. Slik jeg leser russiske offentlige uttalelser om Norge, er det dramatisk endret de siste par årene, sier hun.

– Vi trodde vi kunne isolere oss gjennom barentssamarbeidet. Men det går ikke, sier Neumann.

Stortingspolitikere fikk ikke visum

1. februar ble det kjent at Trine Skei Grande (V) og Bård Vegar Solhjell (SV) ikke fikk visum til Russland. Avgjørelsen fører til at Børge Brende (H) går hardt ut mot russiske myndigheter, som igjen reagerer på den harde tonen fra utenriksministeren.

6. februar la Etterretningstjenesten frem en åpen trusselvurdering der den slo fast at Russland fortsetter en omfattende etterretningsvirksomhet mot norske mål.

Kirkenes-mannen Frode Berg var på reise i Moskva i begynnelsen av desember. Først nær to uker etter at han sist ble sett på sitt hotellrom, bekreftes det nå fra russisk hold at Berg ble arrestert fordi han anklages for spionasje.

«Uholdbart» forhold

17. februar sa den russiske ambassaden i Oslo at forholdet til Norge ikke er holdbart. I en lang pressemelding tok russerne et oppgjør med det de kalte «usaklig og virkelighetsfjern anti-russisk retorikk som brukes av våre norske partnere».

Erna Solberg svarte med å kalle det «propaganda».

Særlig skal det ha provosert russerne at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) slo fast at russisk spionasje har størst skadepotensial for Norge og norske interesser.

  • Her kan du lese Russland-korrespondent Per Anders Johansens analyse av Berg-saken

Negativ spiral

Wilhelmsen sier at forholdet mellom Russland og Norge er kommet inn i en negativ spiral, der begge sider mistror hverandre og skylder på den andre.

Norge vil blant annet «demme opp» mot Russland som en potensiell trussel.

Forsker Julie Wilhelmsen har blitt nektet innreise til Russland.

– De har akseptert amerikanske soldater på Værnes, og utreder muligheten for at Norge skal bli del rakettskjoldet. Russerne leser Norge som en militær utpost for NATO og USA fremfor en potensiell partner, sier Wilhelmsen.

Vil markere seg som stormakt

Neumann tror målgruppen for å offentliggjøre spionsaken først og fremst er egen befolkning.

– De skal minnes om at Russland er en stormakt som fremstår hard og ikke samarbeider med nabolandene, sier professoren.

10. mai ble den norske tråleren Remøy tatt i arrest. Mannskap og båt ble holdt tilbake i Russland i tre uker og truet med enorme bøter.

Dette og andre saker har ført til at norsk fiskerinæring mener at det tradisjonelt gode samarbeidet mellom Norge og Russland nå bare hører festtalene til.

28. september advarte igjen PST om økt russisk aktivitet. De russiske etterretningstjenestene forsøker angivelig å presse nordmenn til å spionere på sine egne arbeidsgivere.

Studenter kastet ut

8. desember ble flere norske studenter kastes ut av Russland etter en politirazzia mot det norske universitetssenteret i St. Petersburg.

Russiske myndigheter raidet senteret og beslagla dokumentasjon og informasjon om senterets virksomhet.

Det norske universitetssenter i St. Petersburg beskriver Russland som et land som kan virke fremmedartet. «Mye fungerer helt annerledes enn hjemme i Norge». Bildet viser Blodskirken i St. Petersburg.

– Utviklingen er enda et tilbake skritt i retning Sovjetunionen. Første skritt i dette var hardere retorikk mot Vesten. Andre skritt var loven mot fremmede agenter: utenlandske NGO-er og utenlandsk støtte til russiske NGO-er. Tredje fase er å kaste ut utenlandske institusjoner, mener Neumann.

– Russiske myndigheter reagerer veldig på vestlige aktører, enten det er vestlige medier, NGO-er eller andre, som «blander seg inn i interne anliggende» og potensielt kan skape opposisjon mot Putin-regimet eller undergrave staten, sier Wilhelmsen.

– Mye henger sammen med frykten for at det kan skapes en fargerevolusjon i Russland, slik som i Ukraina. Studenter fra Vesten kan være en slik aktør. Det kan også grupper som styrker opposisjonen og fremhever menneskerettighetsbrudd.

Likevel finnes det noen lyspunkter i forholdet. I år har tre norske statsråder, næringsminister Monica Mæland , fiskeriminister Per Sandberg og utenriksminister Børge Brende, besøkt Russland.

Les mer om

  1. Spionsaken i Moskva
  2. Russland
  3. PST
  4. Nupi