Norge

13,5 prosent av grunnskolelærere mangler relevant utdanning

10.021 lærere i grunnskolen i fjor manglet enten pedagogisk utdanning eller hadde kun fullført videregående, viser tall fra SSB.

Strengere krav til å bli lærer gir færre ansatte med godkjent pedagogisk utdanning, mener Skolenes landsforbund. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix.

  • NTB

7,6 prosent, eller 5.461 av lærerne som jobbet ved norske grunnskoler i fjor, hadde kun videregående utdanning eller lavere, viser SSB-statistikken. 5,9 prosent av lærerne hadde universitets- eller høyskoleutdanning på høyere og lavere nivå, men manglet pedagogisk utdanning.

Det samlede tallet utgjør 13,5 prosent av alle ansatte lærere på norske skoler. Skolenes landsforbund mener dette er altfor mange.

– Tallene fra SSB gjelder for 2017, men vi har ingen grunn til å tro at de er vesentlig endret det siste året. Skolenes landsforbund har gjentatte ganger advart regjeringen og stortingsflertallet om at dette ville bli resultatet av deres politikk. Dessverre fikk vi rett, sier forbundssekretær Geir Allan Stava i en pressemelding.

– Lemp kravene

Regjeringen har de siste årene innført en rekke kompetansekrav i norsk skole, som krav om at alle lærere må ha fagutdannelse i fagene de underviser i innen 2025, krav om karakteren fire for å komme inn på lærerutdanningene, og en utvidelse av den fireårige lærerutdanningen til en femårig master. På toppen kommer innføringen av en lærernorm fra høsten, som KrF fikk gjennom i budsjettforhandlingene.

Skolenes landsforbund mener regjeringen bør fjerne både kravet om 4 i matematikk, kravet om masterutdanning, og vedtaket om at masterkravet skal ha tilbakevirkende kraft.

I tillegg mener de gjennomsnittskravet for å komme inn på lærerutdanningen er for høyt, og de mener også at høyere lønn kan lokke flere til læreryrket.

– Skolenes landsforbund forventer at regjeringen tar denne utviklingen på alvor, sier Stava.

  • Ny pedagognorm: Oslo kommune mangler 400 barnehagelærere

Venter lærermangel

SSB har anslått at det vil være et underskudd av utdannede lærere i grunnskolen i årene framover. Også opposisjonen på Stortinget har uttrykt bekymring for at de økte kompetansekravene vil føre til flere ufaglærte lærere.

Senterpartiet har krevd en egen stortingsmelding om hvordan man kan sikre nok kvalifiserte lærere i årene fremover, mens Ap tok spørsmålet opp med statsminister Erna Solberg (H) under en spørretime i februar.

Da sto hun fast på at det må stilles tydelige kompetansekrav, og viste til to forklaringer på at antallet ufaglærte øker: Utdanningsløpet er forlenget, og mange lærere er på etter- og videreutdanning.

– Vi er opptatt av at vi skal gjøre læreryrket til et attraktivt yrke. I motsetning til Ap betyr ikke det å senke kravene, slo Solberg fast.

– Vi kan ikke møte situasjonen nå med å senke kravene vi har satt oss for framtiden, sa hun.

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Lærere

Relevante artikler

  1. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Endringene i skolen må måles

  2. NORGE
    Publisert:

    Avvikler forkurs i matte for lærerstudenter, men beholder krav om karakteren fire.

  3. SID
    Publisert:

    Karakterkrav i norsk og matematikk gjør ikke lærerne bedre

  4. SID
    Publisert:

    Spør skolemakten: «Hvorfor er det firerkrav i matte for å bli lærer?»

  5. DEBATT
    Publisert:

    Et varsko fra videregående skole

  6. DEBATT
    Publisert:

    Flere lærere vil gi bedre skole