Norge

Laget Grunnloven uten kjennskap til verden rundt

Bare et fåtall av eidsvollsmennene hadde innsikt i utenrikspolitikk. Og det tok lang tid før nyheter fra Europa nådde Eidsvoll. Det ble ikke lettere av at prins Christian Frederik gjorde hva han kunne for å tåkelegge stormaktenes holdning.

Mens grunnlovsfedrene diskuterte Norges fremtid, raste Frankrike sammen. Napoleons ferd fra Château de Fontainebleau til Elba var store nyheter, også for britiske karikaturtegnere. WIKIMEDIA COMMONS

  • Gunnar Kagge

Da grunnlovsfedrene møttes på Eidsvoll, var britene i krig på to fronter. USA var invadert fra Canada. Frankrike gikk i oppløsning. Napoleon overga seg. Det som skjedde i Norge, opptok ikke særlig mange. Heldigvis for riksforsamlingen.

Rikets beste menn og folkets tillitsvalgte kunne stort sett jobbe i fred da de skulle skrive Norges grunnlov.

Da eidsvollsmennene møttes for første gang 10. april 1814, sto slaget ved Toulouse. Hadde CNN hatt sendinger disse dagene, spørs det om Norge ville blitt ofret mange sekunder.

På eidsvollsforsamlingens dag nummer to, den 11. april, abdiserte Napoleon. Han sa fra seg keisertittelen. Samme dag holdt Christian Frederik Norges første trontale:

«Jeg har tilskreven alle de Fyrster hvis Venskab er væsentlig for Norge, og av hvis Retsindighed man kunde haabe Bistand ved en saa retfærdig Sag saasnart Omstendighederne tillade dem at yttre deres Sindelag til vores Fordeel, – Rigets avsondrede Beliggenhed, har endnu tilbakeholdt disses Svar».

På Eidsvoll var ikke verten til stede. Allerede midt i mars hadde prinsen sendt brukseier Carsten Anker til London for å tale Norges sak. Svenskene fikk høre om det og varslet sin mann i London. Han skyndte seg til statsministeren, lord Liverpool.

Les også: Dramatikken i 1814 dag for dag

Britene ønsket ikke ny uro i Europa, de hadde mer enn nok bekymringer på den andre siden av Atlanteren. Her brenner britiske tropper ned Washingtons Capitol senere i 1814. US CAPITOL/WIKIMEDIA COMMONS

Britisk ultimatumFørst 26. mars fikk Anker et møte med Liverpool, og det ble kort. Statsministeren gjorde det klart at den norske oppstanden måtte opphøre og at prins Christian Frederik måtte sendes ut av landet. Da kunne britene hjelpe Norge til å få en så god unionsavtale som mulig med Sverige.

Anker spurte om det var et ultimatum, lorden svarte bekreftende. På vei ut sa Anker: «Saa er dette vor Dødsdom, thi Norge vil ikke blive svensk, hænde hva som hænde vil».

Var det én ting britene ikke ønsket, var det ny uro i Europa. De siste årene hadde britene kjempet på to fronter. I 1812 erklærte USA krig og invaderte Canada. Med Napoleons nederlag kunne britene konsentrere seg om Nord-Amerika.

Norsk utenrikspolitikk

Mindretallet på Eidsvoll tilhørte Unionspartiet, som mente at det eneste realistiske var å forhandle en så god unionsavtale som mulig med svenskene. Mange av dem hadde gjennom flere år irritert seg over danskekongens utenrikspolitikk. Danmark-Norge ble presset inn på tapernes side i krigen. Verst av alt var det at krigen førte til britisk blokade av norskekysten. Den gang som nå var landet helt avhengig av å importere mat.

  1. april foreslo unionisten Severin Løvenskiold at riksforsamlingen skulle nedsette en komité for å kartlegge Norges internasjonale stilling. Selvstendighetsmennene så raskt faren. Konklusjonen kunne bli at Norge ikke hadde støtte ute i verden, og at hele selvstendighetsprosjektet var dømt til å mislykkes.

Les også:

Les også

21 menn avskaffet det norske eneveldet

Forslaget innebar også en begrensning av prinsens makt. Det var han som satt med best etterretning om hva som skjedde ute i verden. Løvenskiold og hans allierte ville tvinge prinsen til å dele denne kunnskapen med forsamlingen.

Under debatten så unionspartiet ut til å få et uventet flertall, til presten Jonas Rein tok ordet. Han tok avstand fra at utenrikspolitikken kunne trekkes inn i debatten om nasjonal selvstendighet. Det spørsmålet var allerede avgjort, ved at folket i februar sverget troskap i kirkene.

Avstemningen ble jevn, 55 for og 55 mot. Men presidenten var selvstendighetsmann og brukte sin dobbeltstemme.

Prins Christian Frederik visste mer om stormaktenes holdning til Norge enn han ville fortelle eidsvollsmennene. WIKIMEDIA COMMONS

Presset utenfraDen danske prinsen som håpet å bli norsk konge fikk urovekkende meldinger fra både Sverige og stormaktene.

Britiske politikere, prøysserne og den russiske tsaren gjorde det klart at de ville holde avtalen med Sverige, også om det betydde at man måtte bruke våpenmakt.

Ikke sånn å forstå at svenskene var veldig populære i det allierte hovedkvarteret. Der var det utbredt irritasjon over at kronprins Carl Johan gjorde hva han kunne for å holde de svenske styrkene unna frontlinjen. Britenes utenriksminister lord Castlereagh skrev hjem fra Paris 27. april at «Carl Johan har ikke noe stort krav på velvilje».

Les også:

Les også

Er denne gutten opphavet til et uslitelig Eidsvolls-rykte?

Prins Christian Frederik visste om denne misnøyen, og håpet at Carl Johan som tidligere fransk general ville gå med i dragsuget etter Napoleon. Da så han muligheten for selv å bli valgt som konge i både Norge og Sverige. Han lurte også på om det var mulig å gifte seg med tsarens søster for å sikre russisk velvilje.

Lite effektiv blokade

Men stormaktenes uvilje overfor Carl Johan var ikke sterk nok. I slutten av april vedtok britene ny blokade av norskekysten. Det var et hardt slag for den sultne befolkningen.

På Eidsvoll fant man trøst i at blokaden ikke var særlig effektiv. Det gikk også rykter om britiske marineskip som hilste norske båter med flagget og ga dem råd om hvor den svenske marinen lå og lurte.

Men da forsamlingen skrev under grunnloven og valgte Christian Frederik som konge, visste den at det kunne bety krig. Eidsvollsmennene var også klar over at de ville bli stående alene.

Først i ettertid er det mulig å se hvor heldige de var som satt sammen akkurat denne våren. Da stormaktene fikk summet seg, var det viktigste for dem å gjenopprette stabiliteten fra før den franske revolusjonen. Det betydde at radikale ideer, av den typen Grunnloven bygget på, ikke lenger hadde særlig god grobunn.

Les også: Samleside om Norge i 1814

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Natten mellom 14. og 15. januar i Kiel 1814 var en katastrofe for Danmark, men ble en ny begynnelse for Norge

  2. HISTORIE

    Dette er historien bak flere av Oslos kjente gatenavn

  3. OSLOBY

    Bli med på en historisk sommertur til Bygdøy

  4. OSLOBY

    Bygdøy har fascinert konger i 800 år

  5. KRONIKK

    Hvorfor angrep Hitler Norge?

  6. KOMMENTAR

    Norgesmodellen på brexit-besøk