«Flytende engelsk», mente én sensor. «Dårlig flyt», sa den andre. Ingen vet hvem som har rett.

Det finnes ingen mal for hva som er en god muntlig eksamen. Samme muntlige eksamen ble vurdert til både karakteren 2 og 4.

Som Aftenposten skrev fredag, spriker vurderingen av skriftlige eksamener i stort i videregående skole. Det til tross for at nasjonale kriterier styrer vurderingen av en skriftlig eksamen.

Ved en muntlig eksamen finnes det ikke slike nasjonale kriterier. Dette skal man isteden finne ut av lokalt, ansvaret er hos fylkene.

– Fylkeskommunene delegerer gjerne ansvar videre til den individuelle skolen, og ofte er det da lærerne selv som lager vurderingskriterier og veiledninger, sier Henrik Bøhn. I 2016 avla han sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo, der han forsket på vurderingen av muntlig eksamen i engelsk i videregående skole.

– Det er store forskjeller. I Oslo-skolen er det jobbet strukturert med kriterier siden midten av 2000-tallet. Andre steder jobbes det ikke med dette i det hele tatt, konstaterer Bøhn.

Han intervjuet for eksempel en lærer i Finnmark som sa rett ut at de ikke jobbet noe med kriterier for muntlig eksamen i hans skole. Læreren tok fortsatt utgangspunkt i Reform 94, seks år etter at den nye reformen Kunnskapsløftet hadde trådt i kraft.

• Les også: Rektorer har vurdert nyutdannede lærere på en skala fra 1 til 6: Gode i fag, dårligere på sosial kompetanse.

Lett å la seg distrahere når man vurderer muntlig eksamen

Bøhn lot 80 lærere fra tre fylker vurdere samme, videofilmede muntlige eksamensfremføring. Karakterene de satte, sprikte fra 2 til 4. Men de fleste landet på en 3-er. En statistiker som vurderte resultatene, syntes ikke spredningen var så stor, tatt i betraktning at det ikke fantes felles vurderingskriterier og veiledninger.

– I praksis vil det være to sensorer i en eksamenssituasjon. Da vil dette jevne seg ut, sier Bøhn.

– Hvor lik kan egentlig en vurdering av en muntlig eksamen bli?

– Fra språktesting internasjonalt vet vi at dette kan bli ganske pålitelig. Men med muntlig eksamener er det ofte et problem at man lett lar seg distrahere av aspekter som ikke har noe med vurderingen å gjøre. Forskning viser at en sensor kan henge seg opp i alt fra stemmekvalitet, som en knirkete stemme, til påkledning, bemerker Bøhn.

Han forteller at noen skoler allerede jobber godt med å lage tolkningsfelleskaper, der man ser på videoopptak og diskuterer både kritierer og nivået på prestasjonen.

– Jeg hadde flere lærere i mitt materiale som var opptatt av «fluency». Flyt. En lærer syntes denne eleven var ganske flytende, den andre sa at eleven ikke var flytende. Da er de enige om kriterier, men likevel uenige om nivået på prestasjonen, illustrerer Bøhn.

• Les også: Forskere har filmet 400 timer på ungdomstrinnet. Konklusjon: Det er mindre bråk og mer disiplin i klasserommet.

– Lærere kan bli for opphengt i vurderingsmatriser

Selv om han etterlyser nasjonale maler, vurdreingsveiledninger og kjennetegn for måloppnåelse, tror han ikke det er noen god idé å lage malene for rigide.

– Det kan bli for instrumentelt. Det er viktig at lærere fortsatt kan bruke skjønn, sier Bøhn.

– Om du var elev selv, ville du følt deg trygg på å få eksamen rettferdig vurdert?

– Man kan være uheldig, og komme ut for noen «strenge eller «snille». Særlig i språkfag. Men skole-Norge har jobbet bra med vurdering de siste årene. Jeg opplever at lærerne tar dette veldig seriøst, og er opptatt av rettferdighet.

Han påpeker at det er gått 6–7 år siden han innhentet sitt materiale, og dette området er i utvikling hele tiden.

– Mitt inntrykk, også fra andre studier, er at det er blitt mye bedre enn det var.

Utdanningsdirektoratet varslet før sommeren at de vil sette ned en egen gruppe som skal se på eksamen i forbindelse med fornyelsen av læreplanene. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) har allerede slått fast at eksamen skal bestå som sluttvurderingsform, men åpner for justeringer av omfang og form.

– Alle bør gå på sensorkurs

Norsk lektorlags leder Rita Helgesen er glad for at eksamen består, men sier mye kan gjøres for å forbedre ordningen, både muntlig og skriftlig. Spesielt innenfor muntlig eksamen, der det ikke finnes nasjonale oppgaver og kriterier.

– Da vil muntlig eksamen variere mye fra fylke til fylke, og fra skole til skole, sier Helgesen.

I historiefaget har hun selv sett hvordan noen skoler kun tar for seg nyere historie på siste muntlige eksamen. Elever ved andre skoler får pensum fra både andre og tredje skoleår. Det innebærer at noen elever må kunne alt fra jernalderen og frem, mens andre slipper unna med moderne historie.

– Når elevene skal bruke disse eksamensresultatene til å søke på de samme studieplassene på universitet og høyskoler, bør vi også ha nasjonale kriterier og rammer for vurderingen, sier Helgesen.

Hun mener sensorkurs, som i dag er frivillig, burde være obligatorisk for alle som vurderer eksamener.

– Å sette karakter er ikke et privat anliggende, vi må ha et normfellesskap slik at det ikke utvikler seg for store sprik. På alle nivåer i systemet må nok være enda bedre til å jobbe for å unngå for stort skjønn, sier Helgesen.