Bifile kvinner strever mest

Bifile kvinner strever helt klart mest. Men lesbiske, homofile og bifile skiller seg stort sett lite fra heterofile i Norge når det gjelder levekår og helsetilstand, fastslår en ny rapport.

Freja Lina Huhle er bifil og jobber i organisasjonen Skeiv Ungdom. - I det «skeive» miljøet blir ikke vi bifile sett på som ordentlig skeive, sier hun. - Mange tror vi bare er i inne i en «fase».

En rapport som legges frem på konferansen «LHBT: Status 2013» i Oslo i dag, viser at holdningene i befolkningen til homofile, lesbiske og bifile har bedret seg klart siden 2008.

— Bifile blir glemt bort og usynliggjort. Ofte må vi ikke bare komme ut av skapet bare en gang, men gjerne to, sier Freja Lina Huhle.

— Det kan nok være en grunn til at bifile generelt sett har en dårligere livssituasjon enn heterofile og homofile.

Hun er 24 år og skjønte først da hun var 18 at hun egentlig var bifil.

— Da kunne jeg etter hvert prøve ut å være sammen med jenter, forteller hun.

Blir ikke tatt seriøst

Fordi hun hadde sluttet på videregående da hun «kom ut av skapet», har hun sluppet unna negative kommentarer og skråblikk fra jevnaldrende.

Men hun tror mange andre opplever det som vanskelig å være bifil i ungdommen.

— Noen tar ikke bifili som en ordentlig identitet, men ser det som en prøve-ut-fase eller en «motegreie». At ens seksualitet ikke blir tatt seriøst, kan sikkert lede til stress hos noen bifile.

«Uhelse» blant bifile kvinner

— Et mindretall blant lesbiske, homofile og bifile viser tegn på marginalisering og uhelse, særlig blant de bifile kvinnene. Vår undersøkelse gir ikke klare svar på hvorfor det er slik, sier Kirsti Malterud.

Hun er professor i allmennmedisin og forsker ved Uni Helse og en av forskerne bak rapporten som presenteres i dag.

Les også

Ikke kall meg hun eller han, men «hen»

— I tidligere undersøkelser ble bifile kvinner og menn innlemmet i kategoriene homofile eller lesbiske. Derfor har vi lite kunnskap om hvordan de har det. Den nye undersøkelsen tegner et mer presist bilde: Tallene viser at 66 prosent av de bifile kvinnene svarer at de har ganske eller meget god helse, mot 76 prosent blant lesbiske kvinner og 77 prosent blant heterofile kvinner.

16 prosent av de bifile kvinnene oppga at de drakk seg tydelig beruset minst ukentlig, mot 10 prosent av de lesbiske og 8 prosent av de heterofile kvinnene.

«I skapet» på jobben

Undersøkelsen viser også at svært mange bifile menn (78 prosent) og kvinner (68 prosent) skjuler sin seksuelle orientering på arbeidsplassen. Tilsvarende tall for homofile menn og lesbiske kvinner er henholdsvis 18 prosent og 9 prosent.

Det er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som har bestilt rapporten, og direktør Mari Trommald er ikke overrasket over at bifile og transpersoner strever mest.

- Homofile og lesbiske har lenge stått på barrikadene og åpnet forståelsen i samfunnet, de andre har ikke vært så synlige. Nå gjelder det å få opp kunnskapen også for disse to gruppene, og det skal vi jobbe for, sier hun.

— Når vi ser at det er over dobbelt så mange selvmordsforsøk blant bifile kvinner som blant heterofile, viser jo det at de opplever ting i hverdagen som virkelig går inn på dem.

Positivt hovedinntrykk

Hovedinntrykket fra den omfattende rapporten er at lesbiske, homofile og bifile i Norge skiller seg lite fra heterofile kvinner og menn når det gjelder levekår og helsetilstand

Ni av ti av lesbiske, homofile og bifile har aldri opplevd diskriminering på arbeidsplassen på grunn av sin seksuelle orientering.Rapporten bekrefter ikke oppfatningen om at disse gruppene opplever å bli utsatt for vold eller frykter å bli utsatt for vold.

— Norge ikke «himmel på jord»

— Dette er svært positivt, men det er likevel ikke slik at Norge er en «himmel på jord» for homofile, lesbiske og bifile, sier professor Kirsti Malterud .

— Menn er mer skeptiske til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner enn kvinner er, men det går fremover. Likevel er det fortsatt negative holdninger i befolkningen som kan skape utrygghet og bidra til at man holder sin seksuelle orientering skjult.

På tross av positiv utvikling er det bekymringsfullt at tallene for selvmordsforsøk for lesbiske, homofile og bifile fortsatt dobbelt så høye som for heterofile kvinner og menn.

Mindre skeptiske enn før

Hele 68 prosent av befolkningen sier seg enig i at alle nyter godt av å leve i et samfunn der lesbiske kvinner og homofile menn kan være åpne. Det viser undersøkelsen som har kartlagt endringer i våre holdninger til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

Freja Lina Huhle er bifil og jobber i organisasjonen Skeiv Ungdom. - I det «skeive» miljøet blir ikke vi bifile sett på som ordentlig skeive, sier hun. - Mange tror vi bare er i en «fase».

For seks år siden var det 58 prosent som sa seg enig i dette. Menns holdninger har beveget seg i merkbart mer positiv retning sammenlignet med en tilsvarende holdningsundersøkelse fra 2008 fra Universitetet i Bergen. For kvinner er andelen skeptiske stabil, men lav.Andelene som bekrefter positive utsagn om lesbiske og homofile foreldre er også større i 2013 enn de var i 2008. Det er nå en større andel menn som er enige i at samfunnet nå er klart for at barn vokser opp med lesbiske og homofile foreldre, at slike barn klarer seg like godt som andre barn, og at seksuell orientering ikke har noen betydning for foreldreskap.

Én av seks ville flyttet seg på bussen

Direktør Mari Trommald sier at Bufdir har en nullvisjon når det gjelder negative holdninger.

— Vi kan ikke akseptere at folk i disse gruppene føler seg utrygge på hvordan de blir møtt i hverdagssituasjoner, selv om vi er glade for at holdningene i befolkningen har bedret seg. Men vi slår oss ikke til ro med dette, sier hun.

Noe av det hun synes er mest bekymringsfullt fra holdningsundersøkelsen, er at 16 prosent av mennene i utvalget sier at de hadde flyttet seg dersom de visste at de satt ved siden av en homofil mann på bussen. Det tilsvarer én av seks spurte.

50 prosent hadde vitset om homofile menn og én prosent hadde slått eller dyttet en homofil mann.