Fra 150 kroner til fem millioner!

Ingen vet om den digitale valutaen er en boble som sprekker, eller om den er fremtidens praktiske betalingsmiddel på nett.

Historien om Kristoffer Kochsom i 2009 kjøpte bitcoin for 150 kroner, og i april i år kunne selge dem for nærmere fem millioner kroner, gikk verden rundt.

Det var NRK som plukket opp historien om den norske 29— åringens investering som ga en eventyrlig avkastning på over tre millioner prosent på fire år. Det er nesten for godt til å være sant, og det er heller ikke helt sant. I hvert fall ikke ennå.

Kristoffer Koch holdt på med en master i kryptering, og kjøpte den krypterte nettvalutaen av ren faglig interesse. Deretter glemte han hele greia.

Men i våres begynte mediene å skrive om bitcoin fordi kursen steg voldsomt, sannsynligvis som en følge av bankkrisen på Kypros. Mye tydet på at mange flyttet pengene sine fra usikre banker til bitcoin. Dermed eksploderte både etterspørselen og kursen.

- Var det ikke bitcoin jeg kjøpte? tenkte Koch og brukte en hel dag før han kom på det riktige passordet. Og der sto saldoen: Fem millioner kroner.

Han solgte en del av sine bitcoin til Japan-baserte Mt. Gox, og 1,3 millioner kroner tikket inn på kontoen hans. Så solgte han til Bitcoin-24, men pengene har han ikke sett noe til. De skylder ham fortsatt nesten 2,5 millioner kroner.— Noe håp om at pengene kommer?

— Ingen aning, svarer Kristoffer, som fortsatt har 1000 bitcoins i behold.

— Men nå er jo prisen helt sinnssyk, så jeg får se om jeg fristes til å selge litt mer, sier han.

Pyramide?

Kursen er nå oppe i 2600 kroner, mens Koch kjøpte for 0,03 kroner i 2009. Det får bitcoin til å ligne et pyramidespill med enorm fortjeneste for de få som kjøpte seg inn tidlig, og tap for de mange som kom inn sent?

— Nei, sier daglig leder Ole-Andre Torjussen i Bitcoins Norge, et selskap som handler med bitcoin.

— Dette er en valuta, ikke et spill eller en pyramide. Det sitter ingen på toppen og styrer.

— Likevel kan noen ha startet dette for å kunne hente ut en mulig kjempegevinst?

— Vi tror ikke det forholder seg slik. Men om det var sånn, hadde det egentlig ikke hatt noe å si. Bitcoin hadde fremdeles fungert etter intensjonen, som en valuta.

— Det var en svært beskjeden sum Koch investerte. Kjenner dere til noen som har investert betydelig mer, og dermed hentet ut enorme summer?

— Ja, vi kjenner til investorer som har gjort det langt bedre enn Koch, sier Torjussen.

Han spekulerer selv i bitcoin og kjøpte sine første i 2011.

— Tror du kursen fortsatt kommer til å svinge mye?

Kjappe penger

— Bitcoin er fremdeles en liten, ubetydelig økonomi i den store sammenheng. Dersom interessen holder seg oppe, tror vi man må være forberedt på svingninger. Vi håper dette vil dempe seg etterhvert, sier Torjussen, men han understreker at hensikten med bitcoin er å være et betalingsmiddel, tilpasset tidsalderen vi lever i.

— Via internett kan verdier bytte hånd på tvers av kloden i løpet av sekunder. Det er som betalingsmiddel i sånne transaksjoner vi mener den største fordelen med bitcoin ligger, sier Torjussen.

Dagens høye bitcoinkurs, og det begrensede totalantallet på 21 millioner bitcoin, vil ikke være noe hinder for handelen.

Årsaken er at hver bitcoin kan deles i svært mange deler. Interessen for bitcoin har spredd seg til hele verden, men Torjussen har ikke oversikt over hvor mange nettbutikker som nå godtar bitcoin som betalingsmiddel.

Han kjenner heller ikke til fysiske steder i Norge der man kan betale med bitcoin. Men i oktober åpnet verdens første bitcoin-minibank i Vancouver i Canada. — Vi har hatt et enormt salg av bitcoin. Vårt inntrykk er at kundene kjøper for å investere, ikke for å kjøpe seg et betalingsmiddel de kan bruke på nettet. Det ønsker vi å bidra til å endre. Vi starter derfor nå en konkurrent til Finn, der folk kan kjøpe og selge varer og tjenester med bitcoin.

Valutaen har iboende egenskaper som gjør at vi tror dette etterhvert blir et akseptert betalingsmiddel, sier Torjussen.

Eksperiment

Redaktøren for teknologinettstedet Hardware.no, Per Øivind Skard, sier han ikke kjenner til andre nettsteder i Norge som godtar bitcoin, bortsett fra Hardware selv.

Men bare 2 prosent de betalende abonnentene på Hardware Ekstra har valgt bitcoin, og Skard sier det er et eksperiment for å se hvordan dette virker. De bruker amerikanske Bitpay til å ordne med overføringen.

- Det er som om vi skulle brukt Visa eller PayPal. Vi får de pengene vi skal ha i norske kroner og ser ikke noen bitcoin. Dermed er vi heller ikke påvirket av de kraftige kurssvingningene, sier Skard.

— Hardware har også selv prøvd seg på utgraving av bitcoin. Selv med en kraftig maskin tilsvarte utbyttet beskjedne 14 kroner dagen. Fratrukket strømutgifter ble det ikke mange kronene igjen.

Misbruk og hacking?

Bitcoin-24 var den største bitcoinaktøren i Europa, og altså et av de stedene der Kristoffer Koch prøvde å få ut sine penger.

Bitcoin-24 ble stengt for uttak av penger 12. april, på grunn av mistanke om forsøk på misbruk av kundenes penger, ifølge Süddeutsche Zeitung. Myndighetene i Tyskland og Polen tok beslag i virksomhetens bankkonti i de to landene.

Bitcoin-24s advokat har gjennom flere meldinger på nettstedets hjemmeside forsikret om at pengene er trygge, men i den siste meldingen står det at kundene bare vil få tilbake 72 prosent av det de har til gode.

Påstander om at bitcoinkontoer er tappet gjennom hacking, dukker stadig opp. Ifølge Wikipedia er flere av disse historiene dokumentert. Men det er også påstander om tilfeller der den som drifter bitcoinkontoene for kundene, har stukket av med pengene.

For to uker siden hevdet en australier, ifølge nyhetsbyrået AFP, at hans konto var tappet for bitcoin tilsvarende én million dollar. Det har vist seg vanskelig å bekrefte eller avkrefte slike historier.

Forsvarerne av nettvalutaen poengterer at alle transaksjoner lagres i en lang kjede som ligger åpen for alle på nettet. Kritikerne påpeker at det hjelper lite så lenge aktørene bak transaksjonene er anonyme.

Skatt- og momspliktig

Skattedirektør Hans Christian Holte sier hans etat ser at det stadig blir mer netthandel, og at de følger systematisk med.

— Det gjelder også handel med bitcoin og andre typer nettvaluta, sier Holte.

Han understreker at denne handelen har skattemessige konsekvenser. Myndighetene ser på veksling av bitcoin som en tjeneste. Denne vekslingstjenesten er belagt med 25 prosent moms, i motsetning til handel med andre valutaer. I tillegg kommer 28 prosent skatt på en eventuell gevinst.

– Det er heller ikke lov å salte ned formuen i bitcoin før nyttår for å unngå formuesskatt, sier Holte.

– Oppdager dere dem som eventuelt gjør det?

– Vi følger med og har oversikt over de største aktørene, uten at jeg vil gå i detalj om våre metoder.

– Har bitcoin noen funksjon, utover å skjule svarte penger og annen kriminalitet?

– Jeg tror ikke bitcoin ble etablert i den hensikt å bedrive kriminalitet. På den annen side kan jeg vanskelig se at den fyller noe behov, sier Holte.

Svenskene advarer

Det svenske finanstilsynet advarer mot bitcoin fordi valutaen egner seg til hvitvasking, og selskaper som kjøper og selger bitcoins har ansvar for å forhindre hvitvasking.

Finanstilsynet i Norge har ikke iverksatt tilsvarende tiltak, men avventer en eventuell regulering på EU-nivå.

Artikkelen er publisert i A-magasinet 22. november

Mer viten fra A-magasinet: