Norge

Får bekymringsmeldinger om belastning på norske spesialsoldater

Man bør se på belastningen norske spesialsoldater utsettes for, sier forsker som har fulgt dem tett. Vi får bekymringsmeldinger, sier leder av offisersforbund.

Soldater (operatører) fra den norske marinejegerkommandoen assisterer den afghanske antiterrorstyrken Crisis Response Unit 222 (CRU 222) under et angrep på hotellet Park Palace i Kabul i januar 2017. MJK, Forsvaret

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Belastningen på spesialsoldater og soldater i Telemark bataljon har i flere år vært svært høy. Det må ses på den belastningen disse soldatene utsettes for, sier forsker Tone Danielsen ved Forsvarets forskningsinstitutt. Hun har fulgt Marinejegerkommandoen (MJK) tett.

MJK har de siste årene hatt et hovedansvar for å drive opplæring av den afghanske beredskapstroppen CRU 222 under antiterroroperasjoner i Kabul i Afghanistan. Både i år og i fjor har de norske soldatene vært midt oppe i angrep på hoteller og terrorangrep fra Taliban.

Danielsen konstaterer at disse norske soldatene i utgangspunktet står svært godt rustet.

– Spesialstyrkene er ekstremt profesjonelle og har fokus på å løse de oppdragene de gis. De er også avhengige av å være ute for å opprettholde det høye faglige nivået. De er valgt ut blant annet fordi de har ekstremt høy arbeidskapasitet. Men det blir litt som på en akuttavdeling på et sykehus der legene heller tar på seg mer arbeid for å holde avdelingen i gang, enn å si at vi trenger en pause, sier hun.

Torbjørn Bongo, leder at Norges Offisersforbund, kjenner seg igjen i problemstillingen.

– Ja. Bildet av at det kan bli for mye, stemmer med det våre folk melder tilbake. Og kanskje har jeg fått flest bekymringsmeldinger fra tillitsvalgte rundt MJK-miljøet. De har de siste årene hatt brorparten av ansvaret for oppdraget i Kabul, og de er vesentlig tynnere bemannet enn Forsvarets spesialkommando, sier Bongo til Aftenposten.

Tone Danielsen på talerstolen under Army Summit i Oslo. Arkivfoto. Mats Grimsæth, Forsvaret

  • AVBRØT SYRIA-OPPDRAG: Norske styrker avbrøt trening av syrisk milits etter «alvorlig hendelse». Dette orienterte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen Stortinget skriftlig om tirsdag.

– Spesialstyrkene tar godt vare på personellet sitt. De er godt forberedt, har et høyt erfaringsnivå og har gode praksiser for debriefing. Men små avdelinger trenger ressurser og bedre bemanning, sier Danielsen.

– Vi vet, ikke minst fra amerikansk forskning, at belastning de utsettes for over tid, kan være skadelig, sier hun.

Petter Hellesen er sjef for Marinejegerkommandoen. Her fra øvelsen Cold Response i Trøndelag i mars 2016. Ørn Borgen

Forsvarsdepartementet: Intet grunnlag for bekymring

– Belastningen på personellet som tjenestegjør i Kabul, gir ikke grunnlag for bekymring. Det er ikke gitt noen indikasjoner på dette, skriver generalmajor Torgeir Gråtrud, sjef for Forsvarets spesialstyrker, i en mail til Aftenposten.

Han skriver også:

– Forsvarets ledelse og politisk ledelse har en løpende dialog om norske bidrag til operasjoner i utlandet. Belastning på personellet er en av flere faktorer som vurderes.

Oppdragene er blitt mer belastende

I 2014 skrev Aftenposten om Danielsens forskningsprosjekt rundt spesialsoldatene i MJK. Vi skrev om hvordan de trener hjernen til å takle krig, og hvordan de klarer å koble krigshandlinger helt ut når de har fri.

Vi intervjuet daværende sjef for Forsvarets spesialkommando, Eirik Johan Kristoffersen.

«Jeg vet ikke om noen som har fått trøbbel etter Afghanistan. Noen har fått fysiske belastningsskader. Vi er fortsatt stasjonert i landet og vet ikke hvordan det blir om noen år», sa Kristoffersen.

Soldater (operatører) fra den norske marinejegerkommandoen assisterer det afghanske svaret på beredskapstroppen under et angrep på hotellet Park Palace i Kabul i januar 2017. MJK / Forsvaret

Forsvaret har varslet at det kan bli mye

I løpet av de siste årene har det fra forsvarssjefshold blitt signalisert at Norge er i ferd med å ta på seg for mange utenlandsoppdrag. Dette fordi det i stor grad er det samme personellet som sendes ut.

Det er ofte skarpe oppdrag de sendes ut på – krig og terrorhandlinger både i byer og andre områder der motstanderne er uforutsigbare og innstilt på å ofre livet under aksjonene de setter i gang.

I sin ugraderte rapport Fokus 2018 konstaterer Etterretningstjenesten at det stadig gjennomføres terrorangrep i Kabul både fra Taliban og ISKP, en filial av IS i Afghanistan.

Ikke data i dag som peker mot økt sykelighet

Jon Gerhard Reichelt, ny sjef for Forsvarets sanitet, har som sjefpsykolog jobbet tett på spesialstyrkene.

– Disse soldatene er meget robuste og motstandsdyktige folk, men samtidig er de mennesker, de også. Dette er små miljøer av tjenestevillige folk som vil «være med» sine kolleger, og som yter maksimalt. De får systematisk støtte fra helsepersonell, og de er opplært til å ta vare på seg selv og hverandre, skriver Reichelt i en SMS til Aftenposten.

– Jeg har i dag ikke data som peker i retning av økt sykelighet eller annet, sier han.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Forsvaret
  2. Afghanistan

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Minst 29 drept i angrep mot minneseremoni i Kabul

  2. NORGE

    Stanset IS-angrep mens Jens Stoltenberg og USAs forsvarsminister var i Kabul. Nå hedres den norske offiseren.

  3. VERDEN

    Babyer, mødre og sykepleiere drept i terrorangrep mot sykehus i Kabul

  4. VERDEN

    Nyfødte barn reddet ut fra sykehus i Kabul

  5. VERDEN

    Reuters: 126 drept i angrep i Afghanistan

  6. VERDEN

    Taliban øker voldsbruken i Afghanistan. En maktdemonstrasjon før fredsforhandlinger, tror eksperter.