Bergesen-prisen på to millioner til Aftenpostens klimajournalist Ole Mathismoen
I 30 år har Aftenpostens lesere lært om klima og miljø av Ole Mathismoen (54). Det settes det bokstavelig talt pris på.
Aftenpostens journalist får Bergesenprisen for sin «velinformerte og velformulerte journalistikk på området miljø-, energi og klima i løpet av de siste 30 år».
– I tillegg til å påskjønne Mathismoen for hans sterke dekning av dette stoffområdet, ønsker vi også at dette stoffområdet skal bli holdt hevet i mediene fremover, sier daglig leder i Stiftelsen, Ole Jacob Bull.
I begrunnelsen legges det videre vekt på Mathismoen virke som både journalist og forfatter, blant annet gjennom den Bragepris-nominerte boken «Klima. Hva skjer» og hans bidrag i Aftenposten Junior.
«Hans særegne kombinasjon av personlig engasjement, saklig og kunnskapsbasert journalistikk og pedagogisk formidling har demonstrert hvor viktig dette journalistiske stoffområdet er i dag», står det videre i prisbegrunnelsen.
Prisen er på 2 millioner kroner. 150.000 er en personlig del, mens resten av beløpet skal gå til et formål som prisvinner selv kan bestemme.
Over 1000 barn på Aftenposten juniors klimakonferanse onsdag: – Vi kan klare å redde verden
Har fått «egen» klode
Mathismoen begynte i Aftenposten i 1984. Etter noen få år spesialiserte han seg på miljø- og etter hvert, klimajournalistikk.
I 2016 er han uten tvil er en av landets mest respekterte klimajournalister, og har til og med fått seg en egen klode i Aftenposten-universet.
– Det føles helt absurd å få en sånn pris. Jeg har aldri fått noe slikt før. Men det er med stor ydmykhet jeg tar imot prisen, og det er en veldig hyggelig anerkjennelse for noe jeg har brukt mye av livet mitt på.
Han husker første gang han skrev om klimaendringer, 24. oktober i 1989.
– Jeg intervjuet lederen for FNs første klimapanel, Bert Bolin. Det var nesten ingen som hadde hørt om klimaendringene, og det var så vidt jeg fikk saken på trykk i Aftenposten.
Ingressen i saken 27 år tilbake var et sitat fra svenske Bolin « – Den største faren er at vi vet lite og derfor ikke forbereder de nødvendige mottiltak. Vi vet ikke om de forestående klimaendringer kun får negative følger. Men vi har ingen rett til å ta sjansen».
Hva han skal bruke de to millionene han får til rådighet, har han ikke helt bestemt seg for.
– Men jeg har lyst å spre kunnskapen til å lære opp barn. Det er de som må gjøre jobben vi ikke har gjort, sier journalisten som har skrevet flere bøker.
Mathismoen har også vært leder for politisk avdeling i Aftenposten, samt Brussel-korrespondent for avisen.
Nyhetsredaktør: – Vi er veldig stolte
Nyhetsredaktør i Aftenposten Tone Tveøy Strøm-Gundersen gratulerer Mathismoen med prisen.
– Vi er veldig stolte av ham.
Hun viser til at Aftenpostens lesere er opptatt av klima som en av vår tids viktigste utfordringer.
– Ole har en helt unik evne til å formidle innsikt, forståelse, kunnskap og kritisk journalistikk. Hans styrke er også at han tar i bruk alle plattformer: Aftenposten junior, Oles klode, Kloden vår, Aftenposten digitalt og i papir, konferanser og tegneserier.
Har du sett denne saken? Den tause våren i fuglefjellet
Han har en klimadrøm
På spørsmål om det er på et spesielt område han føler han har fått gjennomslag som journalist, svarer Mathismoen.
– Gjennom å skrive mange hundre artikler har jeg kanskje bidratt til at debatten om klimaendringene er reelle eller er noe tull, er forbi. Men at det er et alvorlig problem som må gjøres noe med.
Mathismoen har uansett ikke tenkt å svikte kloden og legge opp som klimajournalist med det første. Han har en stor drøm:
– At jeg fortsatt er klimajournalist når vitenskapsfolkene annonserer at verden har stabilisert seg på to graders oppvarming. Jeg tror ikke det vil skje, men det kan hende.
Her kan du lese reportasjer fra tre av de mest fantastiske stedene Ole Mathismoen sier han har vært:
Velkommen til Antarktis – Det store ismysteriet
Bli med til Amazonas: Rikdommens forbannelse
Maldivene: Klimakrisens første ofre
