Norge

Ja til ny akuttmetode: Flere slagpasienter kan få tilbud om å «fiske ut» blodpropp av hjernen

To år etter mange andre land gis det nå klarsignal til å videreføre ny og effektiv behandlingsmetode for slagpasienter. I fjor fikk bare 150 pasienter inngrepet - som opptil tusen kan ha nytte av hvert år.

Bildene viser blodårene i hjernen før og etter behandling med trombektomi. En stor blodåre (gul pil på bildet til venstre) er tilstoppet. Bildet til høyre viser at blodkaret er gjenåpnet. Bildene er tatt ved Radiologisk avdeling på Rikshospitalet, OUS. Foto: Terje Nome, Oslo Universitetssykehus

  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

Snart kan flere hjerneslagpasienter få bedre akutt behandling hvis de kommer raskt til et stort sykehus. En kirurgisk fjerning av proppen i blodåren i hjernen redder mennesker fra lammelser og et liv etter slaget med store helseproblemer.

Denne uken sa Beslutningsforum for nye metoder ja til å videreføre det kirurgiske inngrepet trombektomi ved akutte hjerneslag. Dette er en metode der blodproppen «fiskes ut» av blodåren før vevet i hjernen rekker å bli skadet av mangel på blodtilførsel. En tynn «fiskestang» føres inn i hovedpulsåren fra lysken og opp i hjernen hvor proppen sitter.

Behandlingen betegnes som «den andre revolusjonen» i behandlingen av akutte, alvorlige hjerneslag.

Den første revolusjonen står trombolyse for – medisinen som har en «plumbo-effekt» på proppen og løser den opp.

– Men den kirurgiske «fiskemetoden» er enda mer effektiv fordi proppen fjernes helt, sier Anne Hege Aamodt, leder i Norsk nevrologisk forening og overlege ved Rikshospitalet, OUS.

Anne Hege Aamodt, overlege ved OUS og leder i Norsk nevrologisk forening, mener behandlingen er et stort gjennombrudd. Foto: privat

Stort gjennombrudd

Hun betegner metoden som et stort gjennombrudd i behandlingen, den er billig og eksepsjonelt effektiv.

– Da studiene som viste de gode resultatene, kom i 2015, gikk det kort tid før europeiske, amerikanske og kanadiske retningslinjer ble publisert der man sterkt anbefalte metoden, sier hun.

Men Norge har sakket etter.

– Byråkratiske prosesser tar tid, sier Aamodt, som mener Beslutningsforum kunne ha arbeidet raskere.

– Det er på tide å utvide behandlingen slik at dette kan bli et tilbud til flere – rundt tusen pasienter i Norge. Rundt en tredjedel av alle hjerneslagpasienter har denne typen hjerneslag. Langt flere enn dem som får tilbudet i dag, kunne hatt nytte av behandlingen, selv om det ikke vil gjelde alle.

  • Aftenposten skrev om den nye metoden i 2012, da en pasient i Stavanger ble reddet av inngrepet.

150 pasienter ble operert i fjor, 80 av dem ved OUS. Det er under to prosent av hjerneslagpasientene, mens det anslås at ti prosent kan ha nytte av behandlingen – kanskje flere. I Bern i Sveits får 18 prosent av de alvorligste hjerneslagtilfellene inngrepet.

Det gule området viser skadeomfanget i hjernen på tidspunktet bildet ble tatt. Det røde området viser hvor stort område som vil bli skadet om ikke blodproppen fjernes raskt nok. Det blå området viser det som ble reddet fordi blodproppen ble fjernet . Da er sjansene for at man skal komme seg etter hjerneslaget ekstremt mye bedre. Foto: MR-bilde, OUS,

«Skandaløst langsomt»

Hennes kollega i Bergen, professor Lars Thomassen ved Haukeland universitetssykehus, sier til Dagens Medisin at dette har gått «skandaløst langsomt». Han mener det har tatt altfor lang tid fra metoderapporten ble bestilt for to år siden og til det nå ble besluttet å innføre trombektomi ved alvorlige hjerneslag.

Kunnskapssenterets metoderapport var klar i juni 2016. Senteret ble i april 2015 bedt av Bestillerforum om å utarbeide en fullstendig metodevurdering om bruk av mekanisk trombektomi sammenlignet med standard behandling for akutt hjerneslag. I januar i år kom den samfunnsøkonomiske analysen.

Aamodt er enig i Thomassens kritikk.

Hun påpeker at trombektomi er standard prosedyre i Danmark allerede, basert på studiene som kom for to år siden.

- Der har man ikke sett behovet for en egen gjennomgang og langvarige byråkratiske prosesser slik man har i Norge, sier hun.

Beslutningsforums kommunikasjonsrådgiver Anne May Knudsen skriver i en e-post til Aftenposten at det er metodegjennomgangen som er den sentrale årsaken til tidsbruken.

«Det har tatt tid å gjøre ferdig metodevurderingene i denne saken. Disse har Folkehelseinstituttet ved Kunnskapssenteret ansvar for, og de kan svare nærmere på hvorfor det ble slik».

Ventet på europeisk metodevurdering

Til Dagens Medisin sier forskningsleder ved Kunnskapssenteret, Brynjar Fure, at de valgte å vente på en metodevurdering fra det europeiske metodevurderingsnettverket EUnetHTA om samme tema.

Den ble publisert like før jul 2015.

Han poengterer at oppdraget var prioritert, og at man brukte seks måneder på utredningen.

- Vi har forståelse for at prosessen oppfattes å ha tatt lang tid, sier Fure til Dagens Medisin.

Aamodt mener metoder for behandling av hjerteinfarkt ligger minst 20 år foran akutt hjerneslagbehandling.

– De siste ti årene har akuttbehandlingen med trombolyse («propp-plumbo») tatt seg opp betraktelig. Men det er fortsatt for stor variasjon i behandlingen som tilbys ved de rundt 50 sykehusene som har slagbehandling i Norge, sier hun.

Komikeren Bjarte Tjøstheim fikk hjerneslag: Han er ikke redd for å dø. Han er redd for å leve.

Hun påpeker at det er så store avstander i landet at mange sykehus må behandle hjerneslag. Men denne høyespeialiserte behandlingen kan bare foregå på noen få steder.

- Det krever omorganisering av akutt slagbehandling med utvelgelse og sortering av pasientene før de kommer til sykehus, og mer effektiv transport inn til sykehusene som tilbyr denne behandlingen, sier hun.

Blodpropp som er tatt ut fra hjernen. Selve behandlingen der blodproppen fiskes ut gjøres av spesialtrente intervensjonsnevroradiologer. Foto: Anne Hege Aamodt

Må behandles innen seks timer

Ifølge nettstedet nyemetoder.no er metoden en høyspesialisert tjeneste, og pr. i dag er det ikke aktuelt å etablere dette ved samtlige sykehus som behandler hjerneslag. Det vil derfor være krevende å organisere tjenesten så nær pasientene som mulig, heter det.

Tidsvinduet fra symptomene på hjerneslaget oppstår til denne typen behandling må være gjennomført, er maksimalt seks timer. Tidsfaktoren er avgjørende for resultatet av behandlingen: To millioner nerveceller går tapt hvert minutt ved denne typen hjerneslag.

Norge vil på grunn av sitt befolkningsmønster, topografi og værforhold møte organisatoriske utfordringer ved å innføre dette behandlingstilbudet for hele befolkningen, ifølge Beslutningsforum.

Nå vil det være opp til hver helseregion å utrede organiseringen av hjerneslagbehandlingen og samordne tilbudet om trombektomi.

Leder i Norsk forening for slagramede, Kjell Inge Skarbø, mener den nye behandlingen også samfunnsøkonomisk sett er veldig bra.

- Det er et problem at tilbudet om behandling til slagrammede varierer så sterkt etter hvor du bor i landet. Med bedre veier og helikoptertransport der pasienten kan undersøkes underveis til større sykehus, vil mange flere kunne bli hjulpet og verdifull tid spart, sier han.

Les mer om

  1. Medisin
  2. Sykehus