Norge

Stortinget vil la mobbeofre søke om oppreisning. Ny lov trer i kraft til høsten.

Mandag vedtok Stortinget ny «mobbelov». Her er noen av de viktigste endringene oppsummert i fem punkter.

Stortinget har vedtatt flere endringer i opplæringslovens kapittel om skolemiljø («mobbeloven»). Foto: Berit Roald / NTB scanpix

  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

1. Vil ha oppreisningsordning for mobbeofre

Stortinget ber om en statlig kompensasjons- oppreisningsordning for «elever som er påført skade eller læringstap som følge av mobbing».

– Det er på høy tid at det etableres en egen oppreisningsordning for elever som har tatt skade av mobbing og hvor systemet åpenbart har sviktet, sier stortingsrepresentant Christian Tynning Bjørnø (Ap).

Saksordfører Norunn Tveiten Benestad (H) sier hun er glad utdanningskomiteen kunne samle seg bak forslaget.

– Det vil kanskje kunne lette situasjonen til de barna som har opplevd grov mobbing og fått deler av skoletiden sin ødelagt. I tillegg er det også et signal til skolene om at samfunnet tar dette på alvor.

Hvordan en slik ordning vil bli skal utredes nærmere, ifølge Benestad.

De kompenserende tiltakene kan være både økonomiske og ikke-økonomiske, står det i komiteens innstilling. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

2. Skjerpet aktivitetsplikt og mobbeombud i alle fylker

Forslaget om at skolene ikke lenger skal fatte såkalte enkeltvedtak har møtt motstand. Regjeringen har i stedet foreslått en skjerpet aktivitetsplikt, hvor det lovfestes at skolene plikter å følge med, gripe inn i akutte situasjoner, varsle, undersøke og sette inn tiltak (se fakta for detaljer).

– Vi er for en forsterket aktivitetsplikt, men er kritiske til at enkeltvedtaket som skal fattes på skolen er fjernet. Vi er redd det vil kunne gå utover elevenes rettssikkerhet. Vi ønsker derfor både enkeltvedtak og aktivitetsplikt, sier Bjørnø.

Skolene skal fortsatt dokumentere det arbeidet gjør, men Ap-politikeren mener et enkeltvedtak er et mer juridisk forpliktende dokumentasjonskrav.

Benestad mener det viktigste når barn utsettes for mobbing er å gripe inn og være handlingsrettet.

– Vi mener dette vil være med på å styrke barnas situasjon. Det handler om å ikke få unødig byråkrati rundt dette, men å kunne være handlingsrettet og operativ.

KrF fikk i tillegg gjennomslag for at det skal opprettes et mobbeombud i alle fylker.

Helt siden Djupedal-utvalget ble nedsatt i 2013 har det vært jobbet med å endre opplæringslovens kapittel om skolemiljø. Mandag ble endringene vedtatt av Stortinget. Den nye loven trer i kraft 1. august. Foto: Berit Roald, NTB scanpix

3. De ansattes straffansvar

Regjeringen foreslo at det personlige straffansvaret for ansatte i skolen kun skal gjelde ved «forsettlig» eller «grovt uaktsomme» brudd på regelverket. I dag gjelder dette også ved «uaktsomhet».

En samlet utdanningskomité, også Høyre og Frp, går inn for å beholde dagens nivå på det personlige straffansvaret.

– Vi har tatt imot de innspillene som har kommet underveis og synes det er viktig å ha en enighet på dette, sier Benestad.

Aps Bjørnø mener det ville vært en åpenbar svekkelse av lovverket å redusere personlige straffansvaret fra uaktsomt til grovt uaktsomt.

– Jeg er glad for at Stortinget nå instruerer statsråden i gå tilbake på dette.

I 2015 mottok kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) Djupedal-rapporten, en offentlig utredning om mobbing. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

4. Dropper nasjonalt ressurssenter

Ap og SV foreslo å etablere et nasjonalt ressurs- og kompetansesenter, som også gjøres til klageinstans for mobbesaker, men fikk ikke flertall.

– Mobbetallene er så høye og vi vet at det er så mange alvorlige tilfeller der ute, likevel ser vi at det kommer inn få klager til fylkesmennene. Ordningen fungerer åpenbart ikke godt nok, sier Bjørnø.

Høyres saksordfører mener den beste løsningen er å beholde Fylkesmannen som klageorgan, blant annet fordi de også har ansvar for mange andre områder på skole og barnevern.

Ap og SV foreslo å etablere et nasjonalt ressurs- og kompetansesenter, som også gjøres til klageinstans for mobbesaker. Foto: Sara Johannessen/NTB scanpix

5. Skoleeier kan få tvangsmulkt

Politikerne går enstemmig inn for at tvangsmulkt opprettes som et pressmiddel.

– Det viktige her er at det gis et signal om at vi tar mobbing svært alvorlig, sier Benestad.

Størrelsen på bøtene står det ikke noe om. Utdanningsdirektoratet vil få i oppdrag å utarbeide forskriftsregler om dette for å sikre lik praksis, opplyser Kunnskapsdepartementet.


Barneombudet: – Vil gjøre barnas situasjon bedre

– I sum mener vi dagens lovendringer vil gjøre barnas situasjon bedre.

Det sier barneombud Anne Lindboe. Hun er blant annet glad for at skolenes aktivitets- og dokumentasjonsplikt styrkes.

– Det betyr at skoleledere raskt må sette i gang tiltak mot mobbing. Tidligere har det kun vært krav om enkeltvedtak, som ikke nødvendigvis medførte konkrete tiltak.

– Vi mener en nasjonal klageinstans ville vært bedre for barna, sier barneombud Anne Lindboe. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Barneombudet har vært opptatt av at vilkåret for straff ikke heves, noe de har fått gjennomslag for. Lindboe er også glad for at politikerne ber om en oppreisningsordning, selv om hun helst hadde sett at dette ble tatt inn i loven allerede nå.

I tillegg jobbet Barneombudet for at Fylkesmannen ble vraket som klageinstans.

– Vi mener en nasjonal klageinstans ville vært bedre for barna. Nærhet til kommunene kan også virke negativt ved at det blir for mye lojalitet og mild behandling på bekostning av barna.


Vil du lese mer? Her finner du:


Les mer om

  1. Mobbing
  2. Skole og utdanning

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Meninger: En vanvittig tro på hvordan lovverket kan løse sosiale problemer i skolen

  2. FORELDRELIV

    Kunnskapsministeren: – At mobbesaker havner hos politiet, er en fallitterklæring for skolene

  3. FORELDRELIV

    Skoleforsker: Disse mobbetiltakene fungerer

  4. NORGE

    5.500 tok kontakt med ny chattetjeneste. De fleste sier at mobbingen skjer på skolen.

  5. NORGE

    Erna Solberg tok en Trump – gjør de narr? spør Reuters

  6. NORGE

    Utdanningsdirektoratet presiserer fraværsgrensen: Nei, 10,4 prosent kan ikke rundes ned...