Islamisten sa at han ville knuse statuene ved Oslo rådhus

Ubaydullah Hussain sitter foran Oslo rådhus og drømmer om et sharia-styrt Norge. Så sier han: «Da skal jeg personlig være med på å knuse alle disse statuene her».

I denne scenen fra den nye filmen «Den norske islamisten» snakker Ubaydullah Hussain om hvor glad han er for at IS er blitt opprettet, det skjedde i juni 2014. Han håper at Norige blir sharia-styrt, og da vil han knuse statuene på rådhusplassen.
  • Olga Stokke

Denne scenen er hentet fra filmen «Den norske islamisten» om Ubaydullah Hussain, en av Norges mest profilerte islamister. Filmen blir vist på NRK i kveld, onsdag, dagen etter at Hussain fikk en historisk dom i Oslo tingrett.

Som den første i Norge ble Hussain dømt for å ha rekruttert en person til terrororganisasjonen IS, i tillegg ble han dømt for deltagelse i IS.

Dommen er ni års i fengsel. Den blir trolig anket, sier Hussains forsvarer, advokat John Christian Elden.

Filmen er laget av Ulrik Imtiaz Rolfsen og Adel Khan Farooq, etter en idé av sistnevnte.

Ubaydullah Hussain fikk en historisk dom tirsdag, da han ble dømt for å ha rekruttert en ung nordmann (t-. v.) til IS. Mannen som nå er 20 år, ble også dømt, for å ha forsøkt å tilslutte seg IS. En finger i været betyr tawheed som betyr enhet, en Gud.

Lett å like

I den vel en time lange filmen fremstår Ubaydullah Hussain som en sjarmerende mann, som ofte har et smil og en munter kommentar på lur. Han får lett kontakt med mennesker i alle aldre, filmen viser at små gutter, noen trolig ned i 10-årsalderen, svermer rundt ham i t-baneunderganger eller drabantbyer.

Samtidig forfekter han forakt for det landet og samfunnet som han har vokst opp i, og lever i. I filmen kommer han med uttalelser som står i sterk kontrast til det inntrykket han ønsket å gi av seg selv under rettssaken høsten 2016: Han vil satse på familie og utdanning.

Filmskaperne Ulrik Imtiaz Rolfsen (t.h.) og Adel Khan Farooq har støtt på mange skjær i sjøen i arbeidet med filmen om Ubaydullah Hussain.

Havnet i Høyesterett

Dette filmprosjektet har vært mye omtalt siden PST under en razzia beslagla upublisert materiale etter at filmteamet var med da en norsk 18-åring, som nå er 20 år, den 8. juni 2015 ble pågrepet på Landvetter flyplass i Göteborg på vei til Syria. Saken endte i Høyesterett som konkluderte med at PST måtte frigi beslaget. Også den unge mannen ble dømt til fengsel i to år og ti måneder for å ha forsøkt å bli med i IS.

Filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen er spent på publikums mottagelse av filmen, ikke minst i lys av den betente samfunnsdebatten om islam.

– Jeg tror ikke på hemmelighold. Her har vi åpnet et lite vindu som gir innblikk i et miljø som er ekstremt og lukket. Vi ønsker også å vise at de er mennesker, sier Rolfsen.

Skole, moské og fotball

Filmen viser at islamisten fra Oslo hadde en god oppvekst på Bjerke og Sagene sammen med familie og venner, skole og fotball. Som liten gutt gikk han i 17-maitog iført mørk dress, hvit skjorte, mørk tversoversløyfe, 17. mai-sløyfe og norsk flagg.

Han forteller at foreldrene alltid kom da han spilte fotballkamp, men at han ikke fikk gå på fotballtrening før han var ferdig med å gjøre lekser og lese Koranen.

Ubaydullah Hussain i 17-maitoget da han var liten.

Svartkledd bøddel

Siden ble han altså motstander av demokratiet og den norske velferdsstaten, men tilhenger av Osama bin Laden og IS. Filmen viser dessuten at han i London satt skulder mot skulder med noen av Storbritannias mest beryktede islamister, den nå terrordømte Anjem Choudary og en mann som like etterpå fremsto som svartkledd bøddel i en IS-propagandafilm.

Etter massakren mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo håper Hussain at drapsmennene kommer seg unna. Han hyller mennene bak terrorangrepet mot Boston Maraton, han utropte dem til «ekte løver!!!!».

– Terror styrker dette miljøet, sier Adel Khan Farooq i filmen, en av de to regissørene.

Dommen: IS-verver, inspirator, mentor

I Oslo tingrett ble Hussain tirsdag dømt for å ha rekruttert sin medtiltalte venn, men han ble frikjent for å ha rekruttert Thom Alexander Karlsen, som døde i kamp for IS i Syria.

Selv reiste Hussain aldri til IS-områder i Syria på grunn av en kronisk sykdom. Oslo tingrett har slått fast at han likevel bidro til å opprettholde IS.

Retten mener at Hussain virket som inspirator, mentor, rådgiver, organisator, fasilitator, mellommann og/eller portåpner og sendebud.

Thom Alexander Karlsen døde i kamp for IS i Syria. I filmen blir han spurt: – Kan du dø for islam? Han svarer: – Om jeg kan dø for islam? Inshallah (hvis Gud vil. red.anm.) To uker senere reiste han til Syria. Hussain ble frikjent for å ha rekruttert Karlsen til IS.

Elden: – Politisk holdning

Forsvarer, advokat John Christian Elden, hadde onsdag ikke sett filmen, men han ville forsøke å få sett den sent onsdag kveld. Da han får referert rådhusscenen sier Elden:

– Det høres ut som en politisk holdning. Hvis det er hans holdning og oppfatning at det skal bli det politiske resultatet, så vil det være hans ønske. Jeg tror ikke han får noe særlig gehør for det i Norge.

– Han kommer med en del utsagn, som at han vil ha sharia i Norge, at han vil ødelegge statuer på rådhusplassen ...

– Ja, alt dette er det lov til å mene. Det er ikke lov med det lovverket vi har i dag. Det er lov til å argumentere for å endre et lovverk hvis han ønsker det. Jeg tror ikke han får noe gehør for det. Det kommer ikke til å skje i Norge, men det er en del av vårt demokrati at han kan få lov til å mene det.

– Forstår du at slike ytringer kan skape frykt i befolkningen?

– Jeg forstår at det norske folk ikke liker det, og at de fleste er uenige i den type oppfatninger.

Ubaydullah Hussain hadde en god oppvekst på Bjerke og Sagene i Oslo sammen med familie og venner, skole og fotball.
Regissør Adel Khan Farooq (t.v.) sammen med Ubaydullah Hussain under innspillingen av filmen.

Filmregissør Rolfsen mener det er viktig å vise filmen etter at dommen var klar.

– Det var viktig for å få med slutten av dette kapitlet i historien. Dessuten er det interessant å konstatere at politiet egentlig ikke trengte å utføre ransakelsen hjemme hos meg. Kildevernets kjennelse var i vår favør, og det sikret at filmen nå kommer ut.

PST opplyser til Aftenposten at de ikke har noen kommentar til at filmen nå blir vist, men at de akter å se den.