Norge

«Vi sviktet da vi ikke tok oppgjøret med intoleransen i islam»

AA6Q9550_doc6m3vl3h6zlz1lpma5o12.JPG
  • Andreas Slettholm
    Kommentator
  • Olga Stokke
    Journalist

Han kom til Norge med sin ganske vanlige, tradisjonelle, muslimske familie fra Karachi i Pakistan. De var syv søsken, en av dem er komikeren og samfunnsdebattanten Shabana Rehman Gaarder. En annen søster drev han tidligere restaurant på Grünerløkka i Oslo sammen med.

Shakeel Rehman trodde på det han ble oppdratt til, han trodde på gud. Han gjorde som forventet, ba og leste i Koranen.

Det var i ungdommen, gjennom det anti-rasistiske engasjementet, han oppdaget forskjellsbehandling i sin egen religion. Han syntes det ble vanskelig å forklare og å forsvare at ikke-troende, andres livssyn, kvinner og homofile blir diskriminert i islam.

  • **_Dette er én av dem som nå står frem i Aftenposten som eks-muslim. Les hovedsaken
Les også

her

!_**

Begynte å tvile

Da søsteren Shabana Rehman Gaarder for vel 15 år siden profilerte seg som standup-komiker og harselerte med mullaer og jomfruhinner støttet han henne offentlig.

Spørsmålene lot ham ikke i fred: Hvorfor skal utroskap straffes med døden? Hvorfor skal unge mennesker som har sex før ekteskapet, straffes med pisking, steining eller æresdrap? Hvordan kan man allikevel forsvare sex med slaver?

— Anti-rasismen førte til at jeg begynte å tvile på om det finnes en Gud. Jeg ville være en konsekvent anti-rasist som var mot både hudfargebasert og hellig rasisme.

Etter hvert definerte han seg som agnostiker.

— Jeg tror ikke på Gud slik han fremstår i religiøse kilder, men holder en dør åpen for at vitenskapen kan gi oss noen svar.

Det var vanskelig for foreldrene at han valgte utradisjonelt. Men han har hatt en god dialog ikke minst med moren som er en troende og konservativ muslim. Faren døde for 20 år siden.

Rehman har ikke mottatt drapstrusler selv, men vet om andre som har fått det. Selv ble han sosialt isolert en stund. Barndomsvenner, både konservative og mer moderate muslimer, kuttet kontakten.

— De mente det var uhørt å kritisere religionen, og å støtte Shabana. Det kom som en overraskelse, jeg visste ikke at kultur og religion var viktigere enn vennskap.

Kalles kokosnøtt

En del negative e-poster har han fått. Han er blitt kalt kokosnøtt - brun utenpå og hvit inni - av muslimer, dessuten kalt vantro og forræder fordi han kritiserer religion og kultur.

- Frykter du reaksjoner ved å stå offentlig frem som ikke-troende, en frafallen?

— Jeg vet ikke. Jeg tror ikke jeg har noe valg. Jeg tviler på at jeg risikerer noe fordi jeg har en så tydelig anti-rasistisk profil. Jeg tror at man er kommet så langt også i de konservative miljøene at islam-kritikere blir møtt med skepsis, men ikke isolasjon. Det var ikke mulig for noen få år siden.

Han konstaterer dessuten at venner som før vendte ham ryggen, tar kontakt og vil møtes.

— De har erfart hva det vil si å vokse opp i et liberalt samfunn, og setter pris på liberale holdninger. De er blitt mer modne.

Men han er selvkritisk på vegne av sin egen generasjon av 30- og 40-åringer.

— Vi sviktet da vi ikke tok oppgjøret med intoleransen i islam. Dermed har vi en generasjon sinte unge kvinner og menn som føler seg religiøst forvirret og fremmedgjort i forhold til det moderne samfunnet.

Han mener at et oppgjør med islam kunne hindret at tusenvis av muslimer fra Europa hadde sluttet seg til IS. Han konstaterer at ekstremistene i IS tøyer islam til sin ytterste grense, men at det er islam som de legitimerer sine handlinger og overgrep med.

Likevel er Rehman optimist. Han ser at det har vært en stor utvikling de siste 20 årene. Han tror tiden er moden for å starte et nettverk av religionskritikere med muslimsk bakgrunn i Norge.

— Nå reagerer mange unge på religiøs diskriminering av homofile og frafalne. Dagens unge må diskutere religionen, bli mer kritiske, ikke bare godta de diskriminerende og menneskefiendtlige holdningene i islam, som at det ikke er tillatt å bli ateist.

Les mer om

  1. Islam i Norge