Norge

Stig Solheim ble innkalt til forskningsprosjekt - det kan ha reddet livet hans

Da Stig Solheim (63) takket ja til å delta i en undersøkelse om tarmkreft hadde han ingen ide om at han var av dem som hadde kreft. Snart kan alle over 55 år bli innkalt til undersøkelse.

Stig Solheim takket ja til å delta i en forskningsprosjekt for å oppdage tarmkreft. Det førte til at 63-åringen fikk påvist nettopp kreft. Foto: Ørn Borgen

  • Tine Dommerud
    Journalist

Den dagen Stig Solheim tilfeldigvis fikk invitasjon til å delta i et pilotprosjekt om screening for tarmkreft, ble hans lykkedag.

Fra tid til annen hadde Asker-mannen kjent at «det var noe der bak», men ettersom det kom og gikk tenkte han at det ikke var så farlig.

Solheim slo til på tilbudet han - og 140.000 andre mellom 50 og 75 år - halvparten fikk om en tarmkikkertundersøkelse, en såkalt sigmoidoskopi.

– Jeg ble tatt imot av to leger som ganske snart oppdaget at jeg hadde tre polypper i tarmen. To var ufarlige, den tredje ville de undersøke nærmere, forteller Solheim.

Nå vurderes det om det skal innføres en screening blant nordmenn over 55 år for å se om de har tarmkreft eller forstadie til kreft. Denne uken skal Nasjonalt råd for prioritering diskutere problemstillingen.

  • Eldre kvinner og brystkreft: Anbefaler screening også for 70-åringer

-Jeg hadde kjent at det var noe "der bak". Kanskje er det litt typisk for oss menn å tenke at "det er sikkert ikke noe farlig", sier Stig Solheim. Foto: Ørn Borgen

Screene eller ei?

Tarmkreft er blant de hyppigste krefttypene i Norge, og Norge er et av landene i verden hvor flest får tarmkreft. I 2014 fikk 31.652 personer kreft her til lands; 13 prosent av dem fikk tarmkreft.

I motsetning til brystkreft og livmorkreft, er det ingen rutinemessig undersøkelse av norske innbyggere med tanke på tarmkreft.

Tarmkreft rammer begge kjønn, men rammer en liten overvekt menn.

Ved å innføre kontroll av mennesker over 55 år håper myndighetene at flere krefttilfeller kan oppdages tidligere, og dermed helbredes.

Kan spare opptil 200 liv årlig

En pasient kan ha tarmkreft lenge før den blir oppdaget, blant annet fordi symptomene er diffuse, og kan virke som bagatellmessige problemer med avføring.

Atle Fretheim i Folkehelseinstituttet tror at mellom 50 til 200 liv kan reddes per år hvis man innfører screening, men understreker at dette er vanskelig å anslå, og at forutsetningene de legger til grunn kan diskuteres.

– Hvis en setter i gang et screeningprogram for alle som fyller 55 til neste år, så vil mellom 50 og 200 av dem unngå å dø av tarmkreft i løpet av de neste 20 årene, sier Fretheim.

Slik skal screening-spørsmålet avgjøres:

  • Prioriteringsrådet skal sende sin anbefaling til Helsedirektoratet
  • Helsedirektoratet skal behandle saken og anbefale screening eller ikke til Helsedepartemenet.
  • Helsedepartementet, ved helseminister Bent Høie (H), vil så bestemme.

Men det er Helsedirektoratet som ønsker at rådet skal drøfte innføring av et nasjonalt screeningprogram allerede nå, med sikte på å kunne komme med en anbefaling i prosessen fram mot statsbudsjettet for 2018.

Screening har god effekt på dødelighet

Aftenposten har skrevet om den norske studien NORCCAP, som ble publisert i det prestisjetunge, medisinske tidsskriftet JAMA.

Den ga tydelige resultater: 21.000 nordmenn ble screenet med tarmkikkert, og forskerne fant at det var 27 prosent færre som døde av tarmkreft i screeningsgruppen sammenlignet med dem som ikke ble undersøkt. Metoden reduserer risikoen for å få tykktarmskreft med 20 prosent.

Også pilotprosjektet i Østfold og Vestre Viken, som Stig Solheim var med i, viser at tarmkreft blir oppdaget og pasienten får behandling. Dette prosjektet fortsetter frem til 2018.

Det er ikke avklart hvilken screeningtest som er best, og derfor er det testet ut to ulike alternativer i pilotprosjektet:

  • En immunokjemisk test for usynlig blod i avføringen (iFOBT) oppdager ca. seks av ti tilfeller av tarmkreft
  • Sigmoidoskopi, som oppdager ca. syv av ti.

Thomas de Lange i Kreftregisteret sier at screening har god effekt på dødelighet og forekomst av tarmkreft, og at deltagelsen i pilotprosjektet er som forventet og at de forløpig funnene tyder på at man vil se liknende effekt som i NORCCAP prosjektet på dødelighet og kreftforekomst.

– Vi har et faglig godt grunnlag å si at det kan screening kan redusere den enkeltes belastning av tarmkreft.

Stig Solheim er tilbake i hverdagen, og vel så det.

Gjør det samme som før

Det skulle vise seg at det var kreft i den tredje polyppen legene ved Bærum sykehus oppdaget hos Stig Solheim. I løpet av ett år var han gjennom en rekke cellegiftkurer, strålebehandlinger og til slutt en åtte timer lang operasjon ved Radiumhospitalet.

I dag er Stig Solheim tilbake i hverdagen, og vel så det. Han spiller nå trompet i fem forskjellige band.

Solheim ble skrevet ut fra sykehuset fredag 13. februar 2015.

Førtidspensjonisten har tatt livet tilbake. I tillegg til fremdeles å skrive portretter for Budstikka spiller Stig Solheim i fem band. Foto: Ørn Borgen

– Jeg hadde kjempeflaks som ble kalt inn til sykehuset. Jeg hadde sannsynligvis ventet lenge med å oppsøke lege, og da hadde det kanskje gått for langt.

Han går til kontroll hvert halvår på sykehuset.

– Jeg har det veldig godt i dag. Jeg oppdaget en styrke i meg selv som jeg ikke ante at jeg hadde. Det var ikke mye igjen av meg da jeg dro hjem 13. februar. Men nå gjør jeg alt det jeg har gjort før, går lange turer, sykler, og i sommer begynte jeg å bade i sjøen igjen. To ganger om dagen hele sommeren.

– Hva tenker du om screening?

– Mange av mine mannlige venner gikk til samme kontroll etter at jeg ble syk. Screening bør innføres. Det sparer liv.

– Kan spare 300 liv

Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, mener tiden er overmoden for å innføre et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft i Norge.

– Over 300 liv går tapt hvert år som følge av manglende screening, og mange kvinner og menn må undødvendig gjennomgå omfattende behandling for tarmkreft.

Kreftforeningen mener tarmkreft lenge har vært ansett å være en kreftform som egner seg meget godt for screening, fordi man kan oppdage og behandle kreft i en tidlig fase, og fjerne polypper i tarmen som senere kan utvikle seg til kreft. Det betyr at tarmkreftscreening ikke bare har nytte fordi man oppdager kreft tidlig, det har også en effekt ved at man faktisk kan forebygge at kreft oppstår.

- Det er på tide at det kommer screening mor tarmkreft, sier Anne Lise Ryel, Kreftforeningen. Foto: Privat

– De fleste land i Europa har innført dette. Hver dag blir i gjennomsnitt 11 nordmenn rammet av tarmkreft, og i 2014 døde 1546 av det. Kun lungekreft tar flere liv. Sammen med føflekkreft er det den kreftformen vi frykter mest. Likevel har åtte av ti dårlig eller ingen kunnskap om tarmkreft, viser en undersøkelse TNS Gallup har gjennomførte for Kreftforeningen tidligere i år, sier Ryel.

Les mer om

  1. Kreft
  2. Kreftforeningen
  3. Helsedirektoratet
  4. Bent Høie

Relevante artikler

  1. VITEN

    Hvert år dør 1500 av tarmkreft. Dette er undersøkelsene som kan gjøre at færre dør av sykdommen.

  2. NORGE

    Fra 2021 skal nordmenn masseundersøkes for tarmkreft. Ny teknologi kan gjøre det billigere og bedre.

  3. NORGE

    En 5 minutters undersøkelse reduserer risikoen for at man kan dø av kreft. Likevel blir den droppet.

  4. NORGE

    Uenighet om verdien av kreftscreening

  5. NORGE

    Anbefaler nasjonalt program for tarmkreftundersøkelser

  6. NORGE

    Tarmkreftundersøkelse til alle over 55 år skal redde 300 liv