Asylsøkere i Norge får bare midlertidig opphold
Regjeringen vil instruere Utlendingsdirektoratet (UDI) om at asylsøkere som får opphold i Norge, skal kunne sendes ut etter fem år om forholdene i hjemlandet bedrer seg.
– I realiteten betyr det at de fleste som kommer nå, i fremtiden vil få opphold i Norge i fem år, så vil oppholdsgrunnlaget vurderes på nytt før permanent oppholdstillatelse blir gitt, sier statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justis— og beredskapsdepartementet tilNRK.
– Hvis krigen i Syria tar slutt, eller forholdene i Irak bedrer seg, vil de måtte forberede seg på å reise tilbake igjen, fortsetter han.
Forslag på høring
Tre av fire som søker asyl i Norge nå, får innvilget søknaden. Samtidig venter UDI over 30.000 asylsøkere til Norge neste år.Det er tre ganger så mange som normalt.
Tre av fire som søker asyl i Norge nå, får innvilget søknaden. Det kom nesten 5.000 asylsøkere til Norge i september, noe som er ny rekord med god margin.
- **Flyktningkrisen kan bli en av de vanskeligste spørsmålene i norsk politikk i høst og vinter. Derfor kan Syria
få idyllen til å sprekke på borgerlig side, skriver Aftenposten-kommentator Thomas Hornburg
.**
Justisdepartementet sendte 27. mars i år etforslagtil endringer i utlendingsloven på høring som innebærer å heve botidskravet for permanent opphold fra tre til fem år.
Avklart med Venstre og KrF
Kallmyr sier til NTB at økningen fra tre til fem år er avklart med Kristelig Folkeparti og Venstre i tilleggsavtalen om asylpolitikken som ble inngått i vår.
– Der er det er avtalt at antall oppholdsår før permanent opphold, eller fortsatt midlertidig opphold gis, skal økes fra tre til fem år. Saken har vært ute påhøring, og det vil før jul bli sendt ut en lovsak fra Justisdepartementet til Stortinget. Dette har allerede flertall, siden det står i samarbeidsavtalen, sier Kallmyr.
– Blir det endringer i hjemlandet som gjør at man ikke trenger beskyttelse i Norge, så skal man i utgangspunktet bli returnert, sier han.
Gjelder også familier
Ifølge Kallmyr gjelder dette også om asylsøkeren er blitt gjenforent med familien i Norge:
– Om noen får familiegjenforening, og asylsøkeren som er referanseperson ikke lenger har opphold i Norge, må hele familien returnere.
– Det vi er folkerettslig forpliktet til er å ikke forhindre at familier kan være sammen, men vi er ikke forpliktet til å legge til rette for at familien skal komme til Norge, for eksempel ved å betale. Vi stanset betalingen for flyreiser og kostnader for familiegjenforening i fjorårets budsjett. Sverige betaler fortsatt for dette etter hva jeg forstår, sier Kallmyr til NTB.
NOAS kaller det symbolpolitikk
generalsekretær Ann-Magrit Austenå i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener Regjeringens instruks til UDI ikke foreløpig virker veldig dramatisk og kaller det rein symbolpolitikk.
— Kallmyr gjentar en sovende paragraf i regelverket. Det ligger allerede i loven at alle som får opphold, i utgangspunktet må vente fem år før man kan få permanent oppholdt, sier hun til Aftenposten.
NOAS mener det uansett vil ta fem år får effekten av Regjeringens instruks til UDI vil bli satt ut i praksis.
-Jeg oppfatter dette som en symbolmarkering fra Frp for å vise velgerne at de står for en restriktiv asylpolitikk. De blåser opp noe som ligger der allerede. Det er trist at de ikke har noen positive forslag for å håndtere flyktningsituasjonen, sier Austenå.
Vil gjelde alle
Kallmyr understreker at Norge skal gi opphold til dem som trenger beskyttelse så lenge de trenger det.
– Mennesker på flukt fra krig skal få en trygg havn, men det er ikke dermed sagt at man skal ha en ny trygg økonomisk tilværelse. Den trygge havnen skal gis så lenge det er behov for det, og det er det vi nå innfører, understreker han.
– Flere andre land har tenkt på det samme. Tysland har også midlertidig beskyttelse, men der er det tre år. Forskjellen er at i Tyskland gjelder det kun syrere, men i Norge vil midlertidigheten gjelde absolutt alle asylsøkere, sier statssekretæren.
Beskyttelsesbehov
Istatsbudsjettetfor neste år heter det:
«FNs flyktningkonvensjon og utlendingsloven åpner for å kalle tilbake flyktningstatus og oppholdstillatelse dersom beskyttelsesbehovet faller bort og flyktningen trygt kan vende tilbake til hjemlandet. Så langt departementet kjenner til er imidlertid denne adgangen i konvensjonen ikke systematisk benyttet av andre europeiske land. Departementet vil gjøre endringer i regelverk/praksis for å sikre at utlendingsmyndighetene kan foreta en ny vurdering av beskyttelsesbehovet ved bedrede forhold i flyktningens hjemland.»
Flyktningkrisen skaper også politisk kaos i EU:
