Norge

Professor om politikernes hemmelighold av offentlig pengebruk: – De har et alvorlig forklaringsproblem

Professorer mener politikerne burde sørge for at offentligheten får mer innsyn i bruken av fellesskapets penger.

Professor Jan Fridthjof Bernt fotografert i 2015 under en høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
  • Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef
  • Carl Alfred Dahl
    Nyhetsleder
  • Olga Stokke
    Journalist

– Når partiene kutter blindt og bredt over andre budsjetter, samtidig som de ikke gjør det samme i egne budsjettrammer, så opplever jeg dette som lite respektfullt overfor velgerne og særdeles politisk uklokt, sier Jan Fridthjof Bernt, professor i offentlig rett ved Universitetet i Bergen.

Bernt har ledet en rekke offentlige lovutvalg og har i mange år jobbet med forvaltningsrett.

Han reagerer på Aftenpostens sak om hvordan de borgerligere partiene holder hånden over støtten til partigruppene på Stortinget, samtidig som de kutter i resten av offentlig sektor.

Bruker mye mer på fest og moro enn statsansatte

Aftenposten har den siste tiden satt søkelyset på hvordan fem av ni partigrupper på Stortinget hemmeligholder detaljene i bruken av pengene de overfører fra skattebetalerne til seg selv.

Aftenposten har avdekket at mange av partiene, spesielt Frp og Høyre, gjennom disse overføringene har brukt mye mer offentlige midler på fest og moro enn det statsansatte får lov til.

De samme partiene som krevde kompromissløs åpenhet rundt Idrettsforbundets offentlige pengebruk, hemmeligholder nå detaljene om hvordan deres egne partigrupper bruker offentlige penger som Stortinget bevilger til seg selv.

Professor Bernt mener den manglende viljen til å gi innsyn er «svært uheldig».

– Her har de et alvorlig forklaringsproblem. Det blir spesielt ille når man ikke er villig til å redegjøre for hvordan man har brukt pengene, samtidig som man unntar seg selv for de kuttene man pålegger en offentlig forvaltning som skal betjene.

Egne regler for pengebruk

Også Rune Sørensen, professor i statsvitenskap ved Handelshøyskolen BI, er kritisk til dette hemmeligholdet.

Først påpeker han at bevilgningene til stortingsgruppene ikke bør underlegges samme kontroll som statlige etater. Den lovgivende makt skal ikke kontrolleres av den utøvende makt. Han mener at Stortinget må kunne ha egne regler for pengebruken i stortingsgruppene, at det bør være attraktivt å være stortingsrepresentant.

– Representantene bør ha gunstige ordninger og et godt støtteapparat, sier Sørensen – før han går over til å kritisere hemmelighold:

– Jeg synes at begrunnelsene for å holde så mye av stortingsgruppenes pengebruk hemmelig, er dårlige.

Han viser til forklaringer som partiene har gitt til Aftenposten.

– Begrunnelsene om at hensynet til personvern for de ansatte er en årsak til at de ikke vil opplyse om pengebruken, er vanskelig å forstå, sier Sørensen.

Han påpeker at lønnsslipper ikke kan regnes som personlig informasjon, bortsett fra slikt som bankkontonummer og bidragstrekk. Men slike personlige opplysninger kan i så fall sladdes.

– En annen begrunnelse som virker underlig, er at man ikke kan offentliggjøre av hensyn til konkurranse mellom partiene. Da får man offentliggjøre etter valgkampen, da.

Revurdere Stortingets regelverk

Sørensen synes systemet for offentlighet om støtte til de politiske partiene er blitt meget bra; det norske systemet er et av de beste i verden.

– Bedre innsyn i stortingsgruppenes pengebruk kan ikke være noen stor sak. Jeg synes at Stortinget skulle se på regelverket sitt og sørge for at offentligheten får mer detaljert innsyn i hvordan det bruker pengene, sier han.

  • Har du tips om denne eller lignende saker? Ta kontakt med Aftenpostens journalister på e-post eller send en kryptert melding i Signal-appen til 970 42 342.

Les mer om

  1. Stortingsregnskapene