Norge

Ebola: – Ikke nødvendigvis en dødsdom

Til tross for manglende medisiner mot ebolaviruset kan sjansen for å overleve økes med riktig behandling, understreker eksperter.

  • Steffen Pedersen Øberg
  • Sol Sigurjonsdottir

– Man vet både fra dette utbruddet og tidligere utbrudd at antallet overlevende varierer med hva slags type pleie man får, forteller Line Vold, assisterende smitteverndirektør ved Folkehelseinstituttet.

Hun forteller at selv om det ikke finnes noen spesifikk medisin mot ebola, så kan støtteterapi, det vil si intravenøs væske og overvåking, hjelpe pasientene med å bekjempe sykdommen.

– De som er smittet vil ha mye større sjanse for å overleve om de får intravenøs væske, riktig ernæring og en behandling av andre sykdommer som kan oppstå, sier hun.

3431 dødsfall

I de fire Vest-Afrikanske landene som er hardest rammet har 7 470 smittede ført til 3 431 dødsfall.

Her mangler både medisinsk infrastruktur og kapasitet, noe som fører til at flere ikke får behandlingen de trenger.

«Flere sykestuer er overfylte og har hverken personell eller utstyr til å tilby den behandlingen som kan redusere dødsrisikoen fra 80-90 prosent til godt under 50prosent, nemlig aggressiv væskebehandling for å erstatte væsketapet som tarmblødningene gir», skrev lege og epidemiolog Preben Aavitsland i en kronikk i Aftenposten to uker tilbake.

Line Vold, assisterende smitteverndirektør ved Folkehelseinstituttet. privat

– Det er ikke nødvendigvis en dødsdom, forklarer Vold.– Det er en veldig alvorlig sykdom for dem som får den, men muligheten for å overleve kan økes betraktelig med god støtteterapi. Det er jo en del av grunnen til at man bringer dem hjem, ved siden av at man vil ha de pårørende rundt seg.

Vold mener det er viktig at hjelpearbeiderne er trygge på at man har systemer som ivaretar hjemtransport og best mulig pleie og omsorg for pasientene og pårørende.

En kartlegging av smittede utenfor Vest-Afrika viser at det kan gå bra med mange ebola-smittede. Det er foreløpig er 13 kjente tilfeller. 11 av dem er hjelpearbeidere som er blitt smittet på oppdrag i Liberia eller Sierra Leone. 5 av dem er behandlet og skrevet ut fra sykehuset, 2 er døde. 6 er fortsatt under behandling.

— Liten risiko for at sykdommen sprer seg i Norge, sier Bent Høie:

Får vite om hun blir frisk etter én til to uker

Det vil ta mellom én og to uker før legene ved Oslo Universitetssykehus kan si om den norske ebolapasienten vil bli frisk eller ikke.

– I løpet av én uke eller to vil vi få avklart veldig mye. Det er det vanlige. Men vi tar én time av gangen i slike tilfeller, sier avdelingsleder Dag Kvale ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus til NTB.

Han forteller at sykehuset nå vurderer mellom tre og fire ulike behandlingsalternativer, og forteller at det kan bli aktuelt å bruke eksperimentell medisin. Han forteller videre at det viktigste er å gi pasienten nok væske.

– Ebola er et virus som infiserer cellene i blodkarveggen. Det innebærer at det er en blodkarsykdom til slutt. Blodkar finnes i alle vev, så potensielt kan ebola gi sykdom i alle vev. Vi er i dialog med ulike internasjonale miljøer om fire ulike typer eksperimentelle medisiner som finnes. Dette er utprøvende behandling, så her er det etiske og juridiske sider som vi er nødt til å vurdere, sier viseadministrerende direktør Cathrine Lofthus ved Oslo universitetssykehus.

Liten grunn til å frykte utbrudd i Norge

Det finnes ingen vaksine mot ebola, men det finnes flere eksperimentelle medisiner som blir brukt. To potensielle kandidater for en vaksine er under testing.

Viruset har svært høy dødsrate. Ifølge WHO er den gjennomsnittlige dødeligheten rundt 50 prosent, men varierer fra alt mellom 25 til 90 prosent alt etter hvordan viruset behandles.

Utbruddet i Vest-Afrika som begynte i mars i år er det største utbruddet siden viruset ble oppdaget i 1976. Det er likevel liten grunn til å tro at det kan bli et ebola-utbrudd i Norge. Selv om en norsk pasient med ebola blir behandlet i Norge, er risikoen for sykdomsspredning svært lav.

I motsetning til influensa eller forkjølelse smittes man ikke via luft. For å smittes av ebola må man komme i direkte kontakt med kroppsvæsker fra en ebola-smittet person.

Smitte skjer ved at blod, urin, svette, avføring, oppkast eller andre kroppsvæsker fra syke personer kommer i kontakt med skadet hud, sår eller slimhinner hos friske personer.

Oslo universitetssykehus har utarbeidet retningslinjer og faglige råd for helsepersonell ved sykehusinnleggelse og transport ved mistenkt og bekreftet ebolavirussykdom. Her står det detaljert om hvordan viruset spres og utvikles, og om hva slags beskyttelsesutstyr helsepersonell skal bruke.

Leger, sykepleiere og annet personell som skal behandle den ebolasmittede kvinnen i Oslo skal blant annet bruke virustett vernedrakt, tettsittende vernebriller, operasjonshette, fotposer, heldekkende visir og doble hansker under behandlingen av kvinnen som er smitte av ebola.

I motsetning til influensa eller forkjølelse smittes man ikke via luft. For å smittes av ebola må man komme i direkte kontakt med kroppsvæsker fra en ebola-smittet person. Ladyrene Perez

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Ny ebola-medisin viser seg svært effektiv i testforsøk: – Over 90 prosent kan overleve

  2. VERDEN

    Helsearbeidere fortviler i ebola-herjede DR Kongo: Lege drept på jobb

  3. VERDEN

    Helseorganisasjon advarer: Ebola sprer seg i rekordhøyt tempo. Nå nærmer det dødelige viruset seg millionby.

  4. VERDEN

    Kirkens Nødhjelp i Kongo: – Ebolasituasjonen er en tikkende bombe

  5. VERDEN

    Ebola-viruset har nådd storbyen Goma i Kongo

  6. NORGE

    Oslo universitetssykehus vil teste ikke-godkjent ebolamedisin på koronasmittede