Norge

Derfor smeller det

Å være litt redd i tordenvær, er kanskje ikke så dumt.

  • Lars Kluge
svp://19849

Noen pene, små skyer en godværsdag. Flate under og boblete som blomkål oppå. Så uskyldig begynner det gjerne, men det er da det gjelder å følge med. I hvert fall hvis du har utendørsplaner for ettermiddagen.

Varm, fuktig luft stiger til værs, og vanndampen kondenseres til skyer. Er det kraftig oppvarming på bakken, blir det skikkelig fart på luften som ikke stopper i pene blomkålblomster, men fortsetter oppover, helt til skyene blir himmelhøye tårn.

Søk dekning

Når skyene flater ut på toppen, og begynner å ligne ambolter, er løpet kjørt. Da har vanndråpene der oppe nådd så kald luft at de har frosset til is, og setter kursen nedover. På vei mot bakken møter de luft på vei oppover, og det blir som når du gnir en ballong mot håret, det oppstår statisk elektrisitet. Enorme mengder med elektrisitet. Samtidig blir det kraftig regnvær, eller hagl hvis isen ikke rekker å smelte på vei mot bakken.

Til slutt finner denne elektrisiteten en retning. Det starter gjerne med lyn fra toppen til bunnen av skyen, og slike internlyn i en sky er det mest vanlige. Men det er lyn fra skyen og ned i bakken som er det farligste, og rundt 100 000 lyn treffer bakken i Norge hvert år. Lynet kan også gå mellom skyer, fra bakken og opp i skyen og fra skyen og ut i ladet luft.

Tordenvær kan også oppstå i forbindelse med kaldfronter, vulkanutbrudd eller ildstormer som oppstår under store branner.

Les også:

Derfor smeller det

Et lyn er bare 2 til 5 cm i diameter, men kan være mange kilometer langt. Energien omgjør luften til lysende plasma med en temperatur på 20 000 til 30 000 grader. Og selv om det bare varer rundt et halvt sekund, varmer det opp luften rundt så den utvider seg med et smell. Står du nær nok, er det akkurat sånn torden høres ut, som et smell.

Men lyden bruker tre sekunder på en kilometer, og fordi lyden oppstår langs hele lynets lengde, når lyden oss litt etter litt. Derfor blir det buldrende torden. Og er det langt nok unna, blir det ekko fra mange kanter, og hvert tordenskrall kan derfor vare lenge.

Likevel måler vi ikke avstanden ut fra hvor lenge tordnet varer, men i tidsforskjellen mellom lyn og torden. Lyset fra lynet går så fort at det i praksis når oss samtidig som det oppstår, mens lyden fra tordnet bruker tre sekunder på kilometeren. Tell sakte, eller start stoppeklokken på telefonen. Deler du antall sekunder på tre, har du avstanden til tordenværet i kilometer.

Les også:

Lynnedslag sett fra Leangbukta.

Varmere enn solen

Selv om lynet har en temperatur som kan være høyere enn på solen, er det ikke den som tar knekken på deg dersom du skulle bli truffet. Varmen varer så kort at den har liten betydning. Men den elektriske kraften er også formidabel. Når lynet utløses kan spenningen være på flere hundre millioner volt, og den samlede strømstyrken kan være på 5000 til 200 000 ampere. Da har ikke 10 amperes sikringene hjemme i sikringsskapet mye å stille opp med.

Mennesker treffes uhyre sjelden direkte av lynet. Som regel er det noe i terrenget som stikker høyere opp enn oss, og lynet søker det høyeste punktet. Men mange er blitt skadet av å stå i nærheten av der lynet slår ned. Strømmen sprer seg ut i bakken, særlig hvis det er vått, og de som er i nærheten kan få strømmen gjennom seg.

Les også:

Les også

Dette må du passe på når det lyner

Store skader

Likevel er det få som blir drept av lyn i Norge. På knappe 20 år er det registrert tre dødsfall.

Men de materielle skadene er store. I første halvår i år har det vært 20 prosent flere skader som følge av lyn sammenlignet med samme periode i fjor, og samlede erstatningsutbetalinger økte fra 48 til 61 millioner kroner, ifølge statistikk fra Finans Norge.

Skader på modemet til PC-en er det vanligste, men fjernsyn og andre elektriske apparater er også utsatt.

Det er altså lurt å dra ut antenner og kontakter før tordenværet kommer, men rekker du det ikke, er det tryggest å la være. Gode gamle råd om ikke å gjemme seg under høye trær gjelder fortsatt, det er dem lynet slår ned i. Bedre da å stå ute i regnet. Er du våt, kan det hende strømmen fra lynet går utenpå deg, og ikke gjennom.

Les også:

Hold bena samlet

Det er også lurt å stå med bena samlet. Går strømmen i bakken, vil du nødig ha den opp det ene benet og ned det andre. Nettopp dette gjør at kyr og andre dyr, som jo har problemer med å samle alle fire bena, er mer utsatt.

På vannet er hodet til en som svømmer, eller befinner seg i en småbåt, høyeste punkt. Og vannet leder godt hvis lynet slår ned i sjøen. Derfor skal du komme deg opp av vannet og i land når tordenværet nærmer seg. Og unngå å holde i en golfkølle eller fiskestang som stikker opp i været.

Tryggest er det å sitte i bilen. Karosseriet fungerer som et bur som leder strømmen rundt, og gummihjulene sørger for et bilen ikke er jordet.

Les også:

Myter

Aristoteles mente lyn og torden var skyer som kolliderte, mens vi her på berget hadde mer tro på Tor med hammeren raste over himmelen med bukkene sine. På midten av 1800-tallet var det en allment akseptert oppfatning at lynet skapte et vakuum, og at smellet kom av luften som fylte vakuumet. Senere på 1800-tallet mente man smellet skyldtes en eksplosjon av damp, eller at lynet skapte eksplosive gasser.

Dagens teori om at smellet skyldes luft som utvider seg eksplosivt, har også sine svakheter. Overtrykket i et simulert lyn er nemlig større enn det oppvarmingen skulle tilsi. Kanskje er den brå oppvarmingen av luften bare en del av forklaringen.

Les også:

Kulelyn

Historier om kuler av ild, i alle størrelse fra noen millimeter til flere meter i diameter, har eksistert i mange år. Men dette er ikke et vitenskapelig anerkjent fenomen, og det har ikke vært mulig å gjenskape det eksperimentelt. Ingen har klart å ta et bilde som er uomstridt ekte, av disse lynene. At vi alle i noen år har gått rundt med en telefon med kamera på i lommen, har ikke forandret dette.

Kulelynet er derfor fortsatt et mysterium.

Denne saken ble publisert i august 2014.

Kilder: Forskning.no, Store norske leksikon, Wikipedia, Teknisk ukeblad, NRK, Finans Norge, Newswire

svp://19849