Norge

Fastlegene: – Vi gjør kontorarbeid for sykehusleger

Fastlege Elin Ileby Nakstad tok imot første pasient klokken 08 og hilste farvel til den siste ved 16-tiden. Da ventet 56 e-poster og 153 blodprøvesvar. Kontorarbeid stjeler stadig mer av fastlegenes tid.

Elin Ileby Nakstad setter opp 20 minutter til de fleste pasientene. Vanligvis har hun 20 pasienter pr. dag. I tillegg kommer timevis med papirarbeid hver eneste dag. Foto: Signe Dons

  • Tine Dommerud
    Tine Dommerud
    Journalist

I løpet av fire år har arbeidstiden for allmennlegene økt med ca. syv timer i uken, viser tall fra Helse- omsorgsdepartementet.

Norsk forening for allmennmedisin (NFA) mener mye av dette arbeidet skyldes at sykehuslegene overfører for mye av oppgavene til fastlegene. Det er fastlege Elin Ileby Nakstad enig i.

Hennes første pasient tirsdag forrige uke var ukomplisert: En lykkelig gravid som bare skulle på kontroll. Siste pasient trengte lengre tid.

Innimellom hadde Ileby Nakstad fire e-konsultasjoner, to dialogmeldinger med Nav, en telefon til apotek og mange epikriser hun måtte lese. Og før hun gikk hjem, besvarte hun et femtitalls e-poster og sjekket over hundre blodprøvesvar, mye av dette på oppdrag fra sykehusene.

– Jeg tror ikke sykehuslegene alltid forstår hva vi står i, selv om de også har svært travle hverdager. Vi blir sekretærene deres noen ganger, det er feil og kostbart, sier hun.

– Vi blir sykehuslegenes sekretærer innimellom, sier fastlege Elin Ileby Nakstad. Foto: Signe Dons

Den erfarne fastlegen på Lillestrøm sier en vanlig problemstilling er at sykehuslegene sender uferdig behandlede pasienter til henne for å gjøre en rekke undersøkelser.

– Noen ganger må vi til og med skrive sykmelding for pasientene når de har vært på sykehus.

Fastleger gjør kontorarbeid for sykehusleger

Petter Brelin er leder for NFA. Foreningen har sett på hvilke oppgaver fastlegene har fått fra sykehusene de siste tiden. Han mener det nå er avgjørende for fastlegeordningen å redusere strømmen av medisinske og ikke-medisinske oppgaver fra sykehus til fastlegekontoret, selv om dette ikke alene vil løse det som omtales som fastlegekrise.

– Vi får langt mer enn medisinske oppgaver fra sykehusene, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin. Foto: Stein Bjørge

– Fastlegeordningen knaker litt under vekten av sin egen suksess. Vi får ikke bare flere medisinske oppgaver, men også andre oppgaver.

– Noe av det siste fastlegene nå møter, er krav om helseattest til folk som sier at de ikke tåler de nye strømmålerne. Et direktorat sier at vi skal skrive helseattester om strømmålere, mens et annet direktorat sier vi ikke skal. I tillegg kommer det krav om en rekke andre attester.

  • Aftenpostens kommentator Helene Skjeggestad: Ikke ødelegg fastlegen min

Syv timer ekstra kontortid

Brelin har sendt et fem siders dokument til de regionale helseforetakene der han ramser opp oppgaver fastlegene og sykehusene må dele på. I dokumentet beskrives hvordan ansvarsforholdet mellom fastlege og sykehusene bør gjøres tydeligere.

Eksemplene på oppgaver fastlegene har fått, er alt fra at sykehusene ikke sørger for transportrekvisisjon til at fastlegene må skrive sykmelding for tiden pasienten var på sykehus. Uferdige resepter må ferdigstilles.

– De syv timene fastlegene jobber mer nå ukentlig skyldes i hovedsak oppgaver som er overført fra sykehusene, sier Brelin.

Han sier at allmennleger i andre land også har lengre arbeidsdager enn tidligere.

– Det kan skyldes at medisinen er blitt mer kompleks, flere kreftpasienter lever mye lenger, noe som krever tettere oppfølging fra fastlegen.

Bent Høie krever dialog

Da helseminister Bent Høie (H) ble klar over dokumentet, tok han umiddelbart kontakt med helseforetakene.

– Dette er et initiativ som helseforetakene og sykehusene må svare positivt ut og følge opp, sier Høie og presiserer at det er et behov for at fastlegene, KS og helseforetakene snakker sammen og blir enige om felles prinsipper og kjøreregler.

– Når fastlegene sier at de må gjøre oppgaver som ikke hører til dem, må vi høre på dem.

– Hvordan kan disse arbeidsoppgavene føres tilbake til sykehuslegene? Vil de få flere ressurser til å utføre dem?

– Sykehusene er avhengig av en velfungerende fastlegeordning. Hvis fastlegeordningen ikke ivaretar det som er fastlegenes kjerneoppgaver, vil det føre til en økt belastning på sykehusene. Folk vil da i større grad strømme til sykehusene, sier han.

Skal diskutere oppgavene

Senere i august skal fastlegene, KS og helseforetakene møtes for å snakke om situasjonen. Direktør Stig Slørdahl i Helse Midt-Norge har invitert til møtet. På e-post skriver han at det faglige samarbeidet mellom sykehusene og fastlegene bør styrkes ytterligere.

– Ikke minst er det også viktig at kommunene kommer enda sterkere på banen som en viktig samarbeidspartner og med faglig lederansvar for fastlegene. Vi bør lære av de gode eksemplene som finnes, og vi i spesialisthelsetjenesten ønsker å bidra til løse noen av de utfordringene som fastlegene opplever, svarer han.

– Petter Brelin mener at økningen i fastlegenes arbeidstid i stor grad skyldes at de må gjøre merkantilt og medisinsk arbeid for sykehuslege. Kan dette løses ved at sykehuslegene tar tilbake disse arbeidsoppgavene?

– Vi skal være de første til å innrømme at vi har bidratt til stadig nye oppgaver for fastlegene. Sammen må vi se på de ankepunktene Brelin påpeker og på hvordan sykehusene eventuelt kan lette på arbeidspresset for fastlegene. Vi ønsker i alle fall ikke ved egen praksis å bidra til dårligere rekruttering for fastleger. Fastlegene er utrolig viktige for en velfungerende helsetjeneste, skriver Slørdahl.

Fastlege Elin Ileby Nakstad er glad over at sykehusene nå kommer fastlegene i møte.

– Vi bør få en enklere dialog mellom fastlegene og sykehusene. Dette tilleggsarbeidet øker arbeidsbelastningen min, og vil være godt å få tilbakeført til sykehusene.

En dag på kontoret for fastlege Elin Ileby Nakstad:

Tirsdag behandlet fastlege Elin Ileby Nakstad pasienter mellom klokken 08 og 16.

Innimellom hadde legen fire e-konsultasjoner, to dialogmeldinger med Nav, en telefon til apotek og mange epikriser hun måtte lese.

Ved arbeidsdagens slutt ventet 56 e-poster og 153 blodprøvesvar.

Les mer om

  1. Psykiatri
  2. Sykehus
  3. Fastlegene
  4. KS
  5. Legeforeningen
  6. Helsedirektoratet

Relevante artikler

  1. NORGE

    Enighet mellom Høie og Legeforeningen: Fastlegene er for få og har fått for mye å gjøre

  2. NORGE

    Legepresidenten: – Det er feil bruk av legers tid å la dem gjøre sekretæroppgaver

  3. KRONIKK

    Jeg måtte regelrett flykte fra livet som lege i Sverige. Nå spøker det for fastlegene i Norge. Ønsker helseministeren svenske tilstander?

  4. NORGE

    Frp: Vil at sykehus får ansvar for alle legene i kommunene

  5. DEBATT

    Fire leger svarer om vanskelige pasienter: «Aftenpostens legeroman»

  6. NORGE

    Sykepleierne forbereder seg på ny korona-maraton