Norge

I Norge har vi ikke vært helt enige om hva som er en sau. Det har kostet deg dyrt.

Statlige norske etater har hatt ulike definisjoner av hva en sau er. Resultatet er et særnorsk «sauebyråkrati».

Hva er dette? Svaret er ikke så enkelt som du skulle tro. Foto: Storfjell, Ingar

  • Per Anders Johansen
    Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

Vi har om lag 2,3 millioner sauer i Norge, og næringen får 1,6 milliarder kroner i statlig støtte. Men Mattilsynet, fylkesmennene og Landbruksdirektoratet har ikke vært helt enige om hva som egentlig er en sau.

Dette er et av mange eksempler som forklarer hvorfor vi i Norge bruker anslagsvis 4 milliarder kroner på byråkrati i norsk landbruk, ifølge byråkratene selv.

«Manglende samkjøring av begrepsbruk mellom Mattilsynet og Fylkesmannen om definisjonen av sau skaper forviklinger», klager Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Problemet er nemlig at frem til i dag kan en sau enten være «utgangersau» eller «vinterforsau». Slikt blir de byråkrati av.

«Dette reduserer virksomhetens muligheter til å nå mål og være effektiv, oppleves som unødvendig og skaper dobbeltarbeid», skriver fylkesmannen i Sør-Trøndelag til kommunal— og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H). Fylkesmannen mener dette gir dårligere kvalitet på tjenesten for brukere og næringsliv.

«Mange brukere/næringsliv misforstår», påpeker en byråkrat hos fylkesmannen, som advarer mot at dette gir dårligere kvalitet, både for brukere og næringsliv.

Nå forsvinner sauerotet

Nå skal sauebyråkratiet forenkles.

Etter jordbruksavtalen i år skal én sau være rett og slett være én sau, uansett om den går ute hele året eller ikke.

— Regjeringen har som mål å skape en enklere hverdag for folk flest og mindre byråkrati for næringslivet. Vi er godt i gang med forenklingsarbeidet innenfor landbrukssektoren, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp).

— Blant annet var årets jordbruksavtale en historisk satsing på forenkling av avtalen. Regjeringen fikk gjennomslag for 26 av 29 forslag. Men vi er ikke i mål.

LES OGSÅ:

Les også

Her er 20 eksempler på at Norge har et stort byråkratiproblem

Det store norske landbruksbyråkratiet

Aftenposten skrev tirsdag at Sanner nå har fått 1200 kuttforslag i byråkratiet.

Dette er «tidstyver» som byråkratene selv har pekt ut. En stor del av forslagene går på landbruksbyråkratiet i Norge:

De ulike reglene forvaltes av anslagsvis 1800 byråkrater hos kommunene, fylkesmennene og ulike offentlige etater og virksomheter. Det betyr at det går ca. 23,9 bønder på hver byråkrat. Som følge av at antallet gårdsbruk faller kraftig, har antallet byråkrater pr. bonde økt med 17 prosent siden 2008.

Friskere geiter og mer slitne byråkrater

En annen ordning som går gjennomgå, er «Forskrift om kompensasjonstilskudd til deltagere i prosjekt Friskere geiter».

Prosjektet har pågått siden 2001 for å sikre bedre kvalitet på geitemelken.

I fjor kom nye regler, som gjør at fylkesmennene må vurdere alle aktuelle foretak i forhold til dispensasjon, og hente inn og vurdere dokumentasjon.

Når vedtak er fattet, skjer utbetaling av kompensasjon og tilskudd via to ulike fagsystemer.

«Nå må saksbehandler logge seg på to ulike systemer, registrere relevante opplysninger i hvert system, kjøre godkjenning og anvisning for hver av dem», skriver en ansatt hos fylkesmannen i Buskerud.

Så mye må gjøres når en bonde blir syk

Dersom en bonde blir syk og trenger avløser av hensyn til dyrene, er reglene mildt sagt svært kompliserte.

Slik oppsummerer fylkesmannen i Oppland det byråkratiske avslører-systemet:

« Innkomne søknader registreres i kommunen, saksbehandles og det fattes vedtak på papir. Godkjente papirsøknader sendes pr. brev til fylkesmannen. Fylkesmannen puncher i saksbehandlersystemet Saturn de opplysninger som ligger i papirsøknaden.

Det settes manuelt på et utbetalingsnummer. Det skrives ut 4 eks. av hver søknad – ett eks sendes søker, ett eks sendes kommunen, ett eks sendes avløserlag (der avløserlaget skal ha pengene) og det siste eks. stiftes sammen med søknaden og legges ned til administrasjonsavdelingen for utbetaling.

To saksbehandlere sjekker at alle utbetalingsbeløp og kontonummer stemmer med søknaden før landbruksdirektøren får saken til godkjenning. Så foretas det utbetaling … »

Dette tenker Listhaug på hver eneste dag

Landbruks— og matministeren sier til Aftenposten at hun «hver dag» tenker på hvordan byråkratiet kan kuttes.

— Hver dag står effektivisering og forenkling høyt på min dagsorden, og jeg har satt i gang et større arbeid med å finne tidstyver og å gjøre hverdagen enklere for den norske bonden, sier Listhaug.

— Jeg er opptatt av å redusere byråkratiet, slik at bonden kan bruke arbeidstiden på å produsere mat.

Les også

-De som kan være mest oppgitt over byråkratiet, er jo nettopp vi som jobber i det