Fiskelykken som tok slutt
Minst 400 kvadratkilometer av Oslofjorden og Skagerrak kan bli vernet. Flere fiskere frykter det kan bli kroken på døren for næringen.
Han har dratt opp reker i over 40 år. I all slags vær har han tøffet ut av bukten på Vesterøy på Hvaler.
Opp kl 03:30. Så 14 eller 15 timer ute i fjorden før han setter kursen mot fiskemottaket. Dette er selve livet for Roar Bekkevik. Men det kan forandre seg nå.
Havforskningsinstituttet anbefaler minst 100 kvadratkilometer store verneområder i hver av de fire nasjonalparkene i ytre Oslofjord og Skagerrak.
Forslaget inkluderer havbunn som i dag brukes til reketråling.
– Vi balanserer allerede på en knivsegg. Vi fiskere har igangsatt flere tiltak. Om det kommer nye områder hvor vi ikke kan fiske, ser jeg ikke noe fremtid for næringen. Til slutt blir det ingenting å leve av, sier Roar Bekkevik.
Han forteller om et rikt fiske tidligere. At båtene lå tett i tett utover fjorden. Denne dagen skimtes kun én annen båt i horisonten.
Særlig i Østfold er det en stor nedgang av registrerte fiskebåter. Fra 132 fartøy i 2001 til 84 fartøy i 2019.
Alexander Arne Vinar (16) har akkurat sluppet ut nota. Han er lærling på båten. I dag håper de på minst 100 kilo reker. Men de vet aldri hvor mye de drar opp.
– Vi klarer oss greit sånn det er nå. Jeg tåler noen dager med dårlig fiske, så lenge jeg vet at jeg kan ta igjen det tapte senere, sier Roar Bekkevik.
Men også han har sett hva som har skjedd med livet under vann. I indre Oslofjord er torsken mer eller mindre borte.
Både fiskere og forskere ser torskeyngelen vokse frem. Men året etter er det nesten ingenting igjen.
Allerede i 2018 fikk myndighetene beskjed om at noe måtte gjøres med torskebestanden. Det ble innført forbud mot fritidsfiske én nautisk mil ut fra holmer og skjær.
Det ble også opprettet forbud mot all fiske i visse områder hvor man antok det var gyting. Disse ble lukket fra 1. januar til 30. april hvert år.
Kun reketrålere og noen få yrkesfiskere med garn fikk dispensasjon fra forbudet.
Likevel har ikke tiltakene gitt resultater.
– Vår evaluering som nylig ble oversendt Fiskeridirektoratet, viser ingen bedring når det gjelder torsk i Oslofjorden, sier Even Moland ved Havforskningsinstituttet.
Hvorfor har fisken forsvunnet? Det er det mange meninger om. Miljødirektoratet skylder på forurensing fra landbruk, avløp og industri.
At store mengder nitrogen og alger tar knekken på fiskens leveområder.
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet mener det handler om utgraving av havbunn og store mengder forurenset slam som er blitt flyttet på i Oslofjorden.
Havforskningsinstituttet mener derimot at økosystemet er utarmet. Og at det er på tide å tenke nytt.
– Hvis vi kan slutte å krangle om ulike påvirkningers bidrag, og komme i gang med storskala eksperimenter som monner, vil vi kunne se i hvilken grad naturen kan hente seg inn, sier Even Moland ved Havforskningsinstituttet.
Havforskningsinstituttet anbefaler at man oppretter lokale fredningssoner der fisk får mulighet til å vokse seg store og gamle.
Og på denne måten bygger opp igjen bestanden over en lengre tid.
I desember ble det vedtatt en historisk naturavtale i Montreal: 30 prosent av alt hav og land skal bevares verden over.
I Norge er 27 prosent bevart, men kun rundt én prosent av norske havområder har status som marine verneområder.
Det er et betydelig avvik fra de ti prosentene som skulle vært vernet innen 2020. Det forteller WWF.
Regjeringen skal nå fremover avgjøre om det vil bli innført innstramninger på tråling i fjorden.
Og hva som vil skje med mulige verneområder.
Roar Bekkevik er ferdig med dagens fiske og leverer fangsten på mottaket. Han synes mange nok områder allerede er vernet.
Om det blir som Havforskningsinstuttet anbefaler, tror han fremtiden blir mørk.
– Om det vernes så mye som Havforskningsinstituttet foreslår, så er fisket her ute lagt ned om noen år, sier han.
