Norad slår alarm: Det går hverken mot en særlig grønnere eller mindre fattig verden

En helt fersk rapport fra Norad tyder på at verden er svært langt unna å nå bærekraftsmålene innen 2030.

I 2015 gikk FNs 193 medlemsland sammen om å utforme 17 bærekraftsmål og 169 delmål. Målene var ambisiøse, men ble likevel ansett som oppnåelige.

Tirsdag legger Direktoratet for utviklingssamarbeid, Norad, frem en ny rapport. Der kommer det frem at bærekraftsmålene, som for åtte år siden fremsto overkommelige, er blitt veldig kostbare og helt urealistiske. Med mindre det foretas en omfattende snuoperasjon nå.

– Det litt brutale budskapet er at vi er ute å kjøre når det gjelder å nå målene. Utviklingen er ute av kurs og kraftig underfinansiert, sier direktør i Norad, Bård Vegar Solhjell.

Pandemi, konflikt og klima har stukket kjepper i hjulene

Ifølge rapporten så man i årene etter 2015 en jevn, men altfor svak fremgang i forhold til hva som skulle til for å nå målene innen 2030. Men i 2020 og 2021 har utviklingen samlet sett stagnert.

Solhjell sier at tre stikkord for å forklare den negative utviklingen er pandemi, konflikt og klimautfordringer:

– Verden gikk fremover, men pandemien var et tilbakeslag som traff spesielt hardt i utviklingsland. Videre utfordres mange land av krig og konflikt.

– For det tredje merkes klimaendringene i fattige land ved at man ser mer tørke, mer flom og dårligere landbruksproduksjon. Klimaendringene rammer de fattigste landene evne til økonomisk fremgang og øker fattigdommen ytterligere.

Svak nedgang av mennesker som lever i ekstrem fattigdom

Rapporten kan være nedslående lesing. Mens målet var en verden fri for ekstrem fattigdom i løpet av de neste syv årene, taler tendensen for at 600 millioner mennesker vil leve i ekstrem fattigdom i 2030. Dette er en svak nedgang fra nåværende nivå på 700 millioner.

Solhjell forklarer hvorfor Norad mener denne utviklingen er svært alvorlig.

– Ser vi bakover, var nedgangen i fattige på verdensbasis enorm etter tusenårsskiftet. Hvert år ble det langt færre fattige. I 2015 mente man det var ambisiøst, men realistisk å utrydde fattigdom. Men slik vi ligger an nå, bommet vi ikke bare litt, men helt. 2020 kan bli stående som tiåret det ikke ble bedre.

Og de økende økonomiske utfordringene gjelder ikke kun på individnivå. Rapporten viser også at andelen fattige land med betalingsproblemer på statsgjeld, eller høy risiko for å få det, har økt fra 27 prosent til 56 prosent de siste ti årene.

Bærekraftsmålene blir stadig dyrere

Vi er i dag nærmere 2030 enn 2015, og veien frem mot bærekraftsmålene blir ifølge Norads rapport stadig lengre. I 2015 ble det beregnet at fattigdomsmålet kunne nås med en vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) pr. innbygger på 4 prosent pr. år. I dag er det nødvendig med en vekst på 9,4 prosent pr. år.

I rapporten konkluderes det med at det må nedlegges en formidabel innsats dersom verden skal lykkes med klimaomstilling og økonomisk-sosial fremgang. Men tapene dersom dette ikke skjer vil være det mangedobbelte, ifølge rapporten. Så hva skal til?

– Man når bare bærekraftsmålene med massiv mobilisering, sier Solhjell.

Han mener det som skal til for å nå målene er kraftig økning av bistandsmidler og i private investeringer.

– Hvis ikke det skjer, når man ikke målene. Kanskje kan man kalle rapporten et varsko. Fortsetter vi som nå, setter vi verden langt tilbake, sier Solhjell.

–Er du bekymret?

– Jeg er jo det. Men jeg er mer optimistisk og håpefull enn bekymret. Grunnen til det er at jeg vet at menneskeheten er i stand til å håndtere enorme problemer, sist med covid-19.

Norad-direktøren minner om at det fortsatt er lys i enden av tunnelen.

– Det mest positive er evnen til å ta tak i ting. Det er nok penger og ressurser i verden. Vi må bruke dem riktig og på de største utfordringene, da er vi i stand til å nå bærekraftsmålene.