– Barna vil bli sikret god kontakt med mødrene

De er vokst opp under «torturlignende» forhold i Syria. Mødrene ble pågrepet da de landet på Gardermoen. Hvordan går det med barna av IS-kvinnene som blir hentet til Norge?

Natt til onsdag landet tre barn på Gardermoen sammen med mødrene sine. Rett etterpå ble de to mødrene pågrepet av PST. De er siktet for terror og blir fremstilt for fengsling torsdag. De har samtykket til fengsling.

De tre barna på seks og åtte år har levd de siste fire årene i interneringsleirer i Syria under forhold FN har beskrevet som «torturlignende».

– Det har vært en lang reise, og det er en helt ny opplevelse å komme til Norge, et fremmet land, med fly. De har bodd store deler av livet sitt i en interneringsleir. Vi har forberedt dem så godt vi kan på hva som vil skje, sier mødrenes forsvarer Geir Lippestad.

Han sier barna har det «bra etter forholdene».

Tause om barnas fremtid

Lippestad sier at kvinnene i lang tid har jobbet for at barna skal få en trygg mottagelse når foreldrene blir varetektsfengslet.

– Jeg vil ikke gå i detalj, men de vil bli sikret god kontakt med mødrene sine fremover, sier Lippestad.

Bufdir sier de bistår barnevernstjenesten i saken. Men de vil ikke si noe om hva som vil skje med barna fremover.

– Vi oppfordrer alle til å ta hensyn til at det nettopp er barn involvert, og til ro rundt barna. Det er viktig at det respekteres, skriver de i en e-post til Aftenposten.

Hva venter barna videre? Og hvordan preger oppveksten i interneringsleir og under kalifatet IS barna?

Det vet Lars Halaas Lyster en god del om.

Han jobber i Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) og bistår hjelpeapparatet i mottaket av flere av barna som har kommet fra Syria.

Han sier at det man vet om forholdene i leirene i Syria, etterlater liten tvil om at barna har vært utsatt for mange stressfaktorer:

• De kan ha vært vitne til vold eller andre skremmende opplevelser
• Mangel på rutiner og forutsigbarhet
• Frykt for å miste omsorgsgiver
• Situasjonen kan ha gjort det vanskelig for mødrene å utøve god omsorg

– Det betyr ikke nødvendigvis at de har vært dårlige mødre, sier Lyster.

Dette kan påvirke den generelle utviklingen til barnet både fysisk og psykisk. Det kan også føre til traumerelaterte vansker som posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon og tilknytningsvansker.

Reagerer ulikt

Barn tar ofte med seg ulike «overlevelsesstrategier» som de har brukt for å håndtere vanskelige situasjoner. Disse kan variere fra at barna gjemmer seg eller forsvinner inn i seg selv, til at de bruker adferd som kan handle om kamp eller flukt

– Hvis de får tidlig intervensjon, hjelp og støtte, har vi erfart symptomreduksjon og bedring i skole- og sosial funksjon, sier Lyster.

Han sier at barna som kom til Norge i 2019–2020, nå er integrert i lokalmiljøet.

Ser først i familien

Flere av barna som er hentet til Norge, er blitt plassert i omsorg hos biologisk familie, med støtte fra barnevernet. Andre er i profesjonelle fosterhjem. Frankrike plasserer ikke barna hos biologisk familie i frykt for at familien deler holdningene til den som reiste ut.

– Vi tenker motsatt og ser først og fremst i biologisk familie etter en person som kan være en trygg voksen. Vi kartlegger også omsorgsevnen til andre i familiens nettverk.

– Den beste måten å avradikalisere mor dersom det er nødvendig, er å vise at barna blir godt ivaretatt, sier Lyster.

Når kvinnene har sonet ferdig, vurderer man om hun har evne til å ta omsorgen selv.

– Det er ikke gitt at de ikke har det, sier han.

Skremmende barnefortellinger

Alle de tre barna er nå i skolealder. I Al-Hol-leiren går barna på koranskole. I tillegg får de eldre barna opplæring i ideologi og militær trening. I Roj-leiren, der barna har bodd de siste to årene, går de fleste barna på skole.

– Skole og andre aktører har en kjempeviktig rolle med å ønske barna velkommen og integrere dem, sier han.

Han sier at en del av de som skal ta imot barna, kan skremmes av at barna er oppvokst med terror og radikalisering. Han advarer mot å tolke det barna forteller om sine opplevelser og erfaringer, som tegn på at de er radikalisert.

– Dette er barn som trenger trygge voksne som kan lytte uten å si at noe er feil eller rett. De har sett det de har sett. De har kanskje sett vold og våpen, men også opplevd beskyttelse, sier han.