FN-topp mener land-handel forsterker problemer i u-land

Befolkningsvekst, matvarekrise og klimaendringer gjør at rike selskaper og land leier landområder i andre land. Det kan bli dyrt for befolkningen i de fattige landene.

Mange av områdene der landgrabbing foregår, er steder der sult allerede er et problem.
  • Yngve Ekern
    Yngve Ekern

Gjøres det med våpen i hånd, kalles det krig. Nå erobres andre lands territorium med penger i hånd.

Det kalles «land grab» på engelsk. På norsk blir også ordet «landran» brukt.

Blant dem som bruker begrepet «land grab» og advarer mot en situasjon der stadig mer av fattige lands dyrkbare jord havner på rikes hender, er generalsekretæren i FNs mat— og landbruksorganisasjon (FAO), José Graziano da Silva.

Afrika er hovedmålet

— Internasjonal leie eller oppkjøp av landbruksjord er et fenomen som har vokst raskt det siste tiåret. Dette ble intensivert og fikk spesiell oppmerksomhet etter en krise med raskt voksende matpriser i 2008. Afrika har vært et hovedmål for slike oppkjøp og investeringer, sier Poul Wisborg.

Han er instituttleder ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) og har forsket på feltet.

Les også

FN: Spis flere insekter

— Man må se på de enkelte prosjektene og deres virkning lokalt for å kunne si om det dreier seg om såkalt landran eller ikke. Myndighetene i mange afrikanske land hilser landleie velkommen for å trekke til seg internasjonal kapital. Handlene kan være lovlige, men likevel være ran hvis ikke lokalbefolkningen blir tatt hensyn til, sier Wisborg.FNs komité for matsikkerhet vedtok i fjor nye retningslinjer for storskala overføring av landrettigheter, men fortsatt er det frivillig for de 148 medlemslandene å følge dem.

Bitter bakgrunn

For noen land er behovet for å sikre sin egen befolkning nok mat i kommende klimakrise og befolkningsvekst motivet for å leie land i andre territorier. Men den velstående del av verdens tørst etter biodiesel til transport er også sterkt medvirkende til utviklingen.

Det vakte oppsikt da Kina i høst meldte interesse for en leieavtale med Ukraina. Kina ville leie 5 prosent av Ukraina i 50 år fremover. Det er et område på størrelse med Belgia. Avtalen er ikke underskrevet, men dette beskriver et voksende fenomen.

Når private investorer leier store landområder, ender det ikke sjelden med konflikter for dem som allerede bor der.

Les også

Her er Ernas FN-utfordringer

— Dette berører miljø, ressurser og livskvalitet til svært mange mennesker som mister adgang til og kontroll over naturressurser. Noen får nye muligheter for ansettelse og å lære om ny teknologi, men det er de færreste. I enkelte av mine studier er virkningen for kvinner spesielt negativ. Blant annet fikk kvinner bare mellom 10 og 20 prosent av nye jobber som ble skapt, sier Wisborg og legger til at landinvesteringene reiser spørsmål om menneskerettighetene.

Jaget på flukt

769 maya-familier i Guatemala ble en vårmorgen i 2011 vekket av soldater og paramilitære. De banket mange av indianerne og jaget dem på flukt. Husene og avlingene ble satt i brann. Tre bønder ble drept.

Landområdene deres ble gjort om til sukkerplantasjer for å lage biodrivstoff til europeiske biler, fortalte mgasinet Scientific American. Et lokalt landbruksfirma hadde fått 50 millioner dollar fra utenlandske investorer for å levere råvarer til biodrivstoff.

Folk i Guatemala og solidariserende aktivister verden over samlet seg i en underskriftskampanje med over 100.000 underskrifter. Kravet var at bøndene måtte få jorden sin tilbake, og saken havnet i mediene. I år gikk myndighetene med på å gi 140 av familiene jordstykkene sine tilbake.

Kriser i matproduksjonen

Sudan, Sør-Sudan og Etiopia er blant store land som har overlatt betydelige landområder til investorer fra andre land. Her er to fakta det kan være grunn til å stusse ved:

  • To tredjedeler av jordbruksmarken eid av utenlandske investorer er i land som selv har alvorlige sultproblemer.
  • To tredjedeler av alle investeringer i andre lands jordbruk har som mål å eksportere alt som dyrkes, enten det er ressurser til mat eller biodrivstoff.
Les også

Dette er årets glemte kriser

Den nye hovedrapporten til FNs klimapanel er klar i sin prognose. Verdens befolkning kommer til å vokse fra 7,2 milliarder i dag til 9,6 milliarder i 2050. Det er 33 prosent økning. Samtidig må matproduksjonen økes.Befolkningsøkning, klimaproblemer og økende konsum av kjøtt utgjør en eksplosiv cocktail. Kampen mot matfatene, altså jordbruksområder, går ofte hardt ut over de landene som har det vanskeligst fra før, fordi de er økonomisk avhengig av landbruket og har utbredte sultproblemer, viser en studie som Internationel Food Policy Research Institute (IFPRI) og Welthungerhilfe publiserte i fjor.

Mat til én milliard

Den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam, som er blant organisasjonene som fokuser sterkest på stormløpet mot nye landområder, sier dette i en rapport: Landområdene som har skiftet hender i perioden 2000 til 2010 har potensial til å produsere mat til rundt én milliard mennesker. Det er like mange som i dag går sultne til sengs.

Stadig flere hevder at småskala landbruk til lokal distribusjon er det som best kan begrense sult i disse områdene.

Mener Norge bidrar

Blant norske organisasjoner som tar opp problemene med landran er Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon. De bringer også det offentlige Norge inn i bildet. Investeringer gjennom Oljefondet og det statlige utviklingsfondet Norfund bidrar til landgrabbing i Vest-Afrika, hevder Spire. Nå mener de at Norge må endre den etiske forvaltningen av disse fondene.

Oljefondet svarer slik på påstandene:

— Vi er klar over og opptatt av problemstillingen, men har ingen ytterligere kommenter til det som hevdes av Spire, sier kommunikasjonssjef for eksterne relasjoner i Norges Bank Investment Management, Thomas Sevang.