Norge

Niåringen var utagerende. Skolens løsning: Isolasjon i nesten ett år.

Han satt alene på et rom med en assistent, og måtte ha friminutt alene. - Det var ensomt å sitte alene, sier han. Skolen brøt loven, fastslår Fylkesmannen.

Etter det han husker var det bak dette vinduet gutten tilbrakte skoledagen alene med en assistent. Og mens de andre barna hadde storefri, satt han på biblioteket og spiste maten sin. Han syntes det var ensomt å sitte alene. Noen ganger stakk han av sammen med bestekameraten. Etter skoletid fikk han imidlertid gå på aktivitetsskolen sammen med de andre barna. Av hensyn til gutten, har Aftenposten valgt å anonymisere ham. Jan T. Espedal

  • Jørgen Svarstad

— Jeg tror det var her.

Gutten (12) kikker inn gjennom vinduet på skolen i Oslo. I det lille rommet sto det et bord og en madrass han kunne slappe av på, minnes han. Assistenten satt ved siden av ham mens han jobbet.

Hvis han husker riktig, var det her han tilbrakte nesten all skoletiden i fjerde klasse.

Han fikk ikke lov til å ha friminutt sammen de andre barna. Han kunne han se klassekameratene leke utenfor. Først når de var ferdige, fikk han lov til å gå ut.

— Det var ikke noe gøy å se på at de andre lekte. Det var ensomt å sitte alene, sier gutten.

— Jeg synes det er fælt det de gjorde med min sønn, sier moren.

Saken er langt fra unik, ifølge eksperter. De mener skolene ofte mangler kompetanse og ressurser til å løse slike saker.

  • 38 000 lærere jobber utenfor skolen. – Derfor sluttet vi som lærere.

- Bråkte og løp rundt

Han var riktignok en urolig gutt og forteller at han kranglet en del med folk i klassen.

– Jeg gjorde alt jeg skulle, men jeg pleide å tulle litt. Kanskje en gang om dagen pleide jeg å bråke litt og løpe litt rundt. Men det var ikke bare meg. Og vi var jo bare barn, sier han.

  • Har du opplevd eller kjenner du til lignende saker? Eller har du andre tips? Ta kontakt med Aftenpostens journalister her.
    Ifølge en pedagogisk rapport fra skolen hadde han «betydelige problemer med å tilpasse seg det sosiale samspillet med medelever og innordne seg både skrevne og uskrevne regler». Skolen skriver i et referat at han flere ganger har truet medelever. De mente han «i stor grad må skjermes fra medelever, da han ofte havner i konflikter med medelever eller har krenkende adferd overfor medelever».

Tror isolering er vanlig

Siden midten av 2000-tallet antall elever som får ekstra hjelp skutt i været. Nesten 50 000 elever, eller 8 prosent av grunnskoleelevene, får nå spesialundervisning.

Av disse hadde rundt 6400 mesteparten av spesialundervisningen alene. Denne andelen har gått ned de siste årene. Vi vet imidlertid ikke hvor mange timer disse satt alene.

De statlige spesialskolene ble nedlagt tidlig på 1990-tallet, og det er et mål at flest mulig skal inkluderes i den ordinære skolen. Men eksperter tror ikke det unikt at elever isoleres, som i denne saken.

— Jeg tror dessverre det er vanlig. Foreldre fra hele landet ringer meg stadig og spør hva de skal gjøre i slike situasjoner, sier Marie-Lisbet Amundsen, dosent i pedagogikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Dosent Marie-Lisbet Amundsen: - Det er skolesystemet det er noe galt med, ikke elevene.

Også dosent ved Læringsmiljøsenteret Pål Roland sier han kjenner godt til slike saker. Både han og dosent Marie-Lisbet Amundsen mener det er uheldig.

— Det er ikke akseptabelt at man isolerer elever hele eller mesteparten av skoledagen. Alle barn og unge har behov for å være sammen med andre. Du får en følelse av å være annerledes. Det gjør noe med identiteten og selvfølelsen din. Det kan få alvorlige sosiale og faglige konsekvenser for barnet, sier Amundsen.

Vedtak: – Bør være i vanlig klasse

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) mente gutten hadde behov for spesialundervisning «i stort omfang innen områdene sosial kompetanse, struktur og planlegging».

Men de understreket også at spesialundervisningen, så langt det var mulig, burde skje i den vanlige klassen, i mindre grupper og i større grupper med økt voksentetthet. I stedet ble han isolert.

Rektor Oddvar Nergård fikk skriftlig advarsel etter leserinnlegget han skrev:

Les også

Får ikke kritisere skolen offentlig

Av ulike årsaker klaget moren til Fylkesmannen først to år senere. Hun fikk medhold. Med henvising til en epikrise fra Oslo universitetssykehus la Fylkesmannen til grunn at gutten «hadde vært ute av klassen i nesten ett år uten klasseromskontakt». Det fremgikk også han «for det meste var alene med en assistent og at han også var isolert fra de andre elevene i friminuttene». Fylkesmannen fastslo at gutten ikke hadde fått spesialundervisningen som var blitt anbefalt og vedtatt.

Ifølge gutten og moren var han også isolert halve tredje klasse, men klagen handlet bare om fjerde klasse.

— Ofte ressursmangel i slike saker

Skolen hadde som mål at han skulle tilbakeføres til klassen sin. Grunnene til at de ikke fikk til dette var «mange og kompliserte», ifølge Utdanningsetaten. Men i sin epikrise skriver Oslo universitetssykehus at årsaken delvis var at guttens oppførsel gjorde det vanskelig med tilbakeføring. Men det skyldtes også "en svært uholdbar totalsituasjon i klasserommet hva angikk arbeidsrom og struktur".

Dosent Pål Roland sier slike saker ofte handler om kapasitets- og kompetansemangel hos skolen.

— I sakene jeg har vært borti, har det nesten alltid manglet kapasitet. Det er relativt vanlig at man setter en assistent på saken. Mange assistenter gjør en imponerende innsats. Men spørsmålet er om det er nok når det dreier seg om tung problematikk. Det trengs spisskompetanse, og det bør være et team som jobber med slike saker, sier han.

Går bedre nå

Men hva kan skolen gjøre i slike situasjoner? Det finnes det ikke noe fasitsvar på.

— Barn som sliter med hyperaktivitet har mye uro i kroppen, og bør ha muligheten til å gå ut og ha fysisk aktivitet. Det må legges til rette for gode sosiale og faglige mestringsopplevelser. Å sette dem på et lite grupperom kan gjøre vondt verre, sier Amundsen.

Pål Roland sier:

— De ansatte må vite hva de skal gjøre når eleven utagerer. Løsningen kan være å ta eleven ut av klassen i en kort periode, men prøve å få han inn igjen etter hvert. Men det kan være veldig krevende hvis det bare er en person som har hovedansvaret for eleven.

Det går mye bedre med gutten nå. Han har byttet skole. Mesteparten av undervisningen har han i en liten gruppe, men han hospiterer også i en vanlig klasse.

På sin gamle skole stakk han noen ganger fra rommet sitt. Han forteller at han og bestevennen gjorde rampestreker, eller de rømte opp til et «fjell» ved skolen.

- Hvorfor gjorde du det?

— Fordi det var så kjedelig å sitte alene.

Rektor: – Vi har gjennomgått rutinene våre

Rektor på skolen den nå 12 år gamle gutten gikk vil ikke vil kommentere enkeltelementene i saken på grunn av taushetsplikten, selv ikke hvis guttens foreldre løser henne fra denne.

— Jeg har gjennomgått Fylkesmannens vurderinger veldig nøye, og vi har gjennomgått rutinene våre grundig for å sikre at vi følger retningslinjene og at alle elever i spesialundervisning får oppfylt rettighetene sine, sier hun.

- Er det greit å isolere en elev i ett år?

— Jeg kan ikke gå inn i detaljene i saken, men tar Fylkesmannens avgjørelse til etterretning. Vi tar dette på største alvor.

- Er du enig i Fylkesmannens avgjørelse?

— Det er vanskelig å si seg enig eller uenig, men vi tar den til etterretning.

- Vil du gi noen beklagelse?

— Det er helt umulig for å meg å gi noen beklagelse. Jeg var ikke rektor på dette tidspunktet, men jeg er glad at eleven nå har fått et tilbud som matcher eleven godt.

— Generelt i saker hvor vi får elever med spesielt store behov, har ikke alltid skolen selv tilstrekkelig kompetanse eller ressurser. Skolen må da skaffe til veie kompetanse fra ulike fagmiljøer avhengig av elevens problemer.

Ofte må de sette inn ekstra ressurser og øke kompetansen blant de ansatte, men det er ikke alltid nok.

— Da må vi vurdere alternative skoletilbud og andre hjelpeinstanser.

Gutt ble plassert i skolekjelleren

Her er to andre eksempler på elever som ble isolert på skolen.

Et utagerende barn ble ifølge skolen hans verre utover høsten i fjor. Han skal blant annet ha slått, sparket og kastet ting, ifølge skolen. PP-tjenesten satte dette i sammenheng med at han hadde blitt mobbet over lengre tid. Skolens løsning ble å ta gutten ut av klasserommet. I tre måneder satt han alene med to voksne på et grupperom i skolekjelleren. Fylkesmannen i Oslo og Akershus konkluderte tidligere i høst med at dette var ulovlig, for det hadde ikke blitt fattet noe vedtak om spesialundervisning.

Aftenposten intervjuet i 2013 Gorm (15). Han fortalte at han hadde blitt en «bad guy» på den gamle skolen sin. Derfor ble han adskilt fra klassen.

I to år tilbrakte han alle skoletimene alene på et rom med en lærer.

- Det var grusomt og veldig deprimerende. Jeg så ikke annet enn hvite vegger og en lærer som maste på meg hele tiden, fortalte han.

  1. Les også

    Må lærer Bente Bratteteig sette seg på skolebenken igjen? Nå blir det omkamp i Stortinget.

  2. Les også

    Lærer mindre på østkantskoler enn på vestkantskoler

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Skole

Relevante artikler

  1. NORGE

    Foreldre til ADHD-barn klaget på undervisningen. Skolen sendte bekymringsmelding til barnevernet.

  2. A-MAGASINET

    Hamza (15) og Ahmed (16) er to av Oslos tyngste ungdomskriminelle. Mange er redde for dem. Ingen har klart å stoppe dem.

  3. NORGE

    Barneombudet: Foreldre opplever å bli møtt av «pedagogisk arroganse»

  4. A-MAGASINET

    Sønnen ville ikke på skolen. Så forsto foreldrene at de var en del av problemet.

  5. NORGE

    Barneombudet advarer: – Halvparten av spesialundervisningen er uten kvalifiserte lærere

  6. NORGE

    Denne skolen har klart å halvere andelen elever som må ha spesialundervisning. Nå skal resten av Norge lære.