Norge

Hvorfor står gravemaskinene stille?

«Arbeid er i gang langs hele strekningen», sier Vegvesenet om motorveibyggingen langs E18 i Vestfold. Men er det det? Aftenposten.no videofilmet arbeidet en vanlig tirsdag formiddag. Aktiviteten var liten.

FS00043652.jpg
  • John Hultgren
    Utenrikssjef
FS00043655.jpg

2012 er et slags jubileumsår for norsk veibygging. Nærmere bestemt for historien om firefeltsveien fra Oslo og gjennom Vestfold.

Det er et jubileum myndighetene vil forbigå i stillhet.

Det er nemlig 50 år siden planer for motorvei fra Oslo via Drammen og gjennom Vestfold første gang ble presentert.

Enda vil det gå fire år før den er ferdig.

Forundrede bilister

Byggingen av strekket som formelt helter Gulli-Langåker er prestisjeprosjekt for Regjeringen. Derfor undrer mange av bilistene seg på hvorfor maskinene står så mye stille som de gjør? Hvorfor aktiviteten tilsynelatende er så liten?

Aftenposten.no har villet finne ut om bilistene har rett.

25 000 biler passerer hvert døgn dette skiltet, som i praksis varsler lav hastighet og mye kø.

Det er tirsdag formiddag nå i september. Ved Gulli står skiltet som varsler utbygging av ny motorvei til Langåker, altså til Sandefjord.Over en tidsperiode på noen timer filmer vi og tar bilder av byggeaktiviteten som kan registreres. Det er ikke mye som er skjult for oss, arbeidet pågår bare få meter fra den eksisterende veien.

Det samme slår oss som har slått mange av bilistene her, tilsynelatende er det lite som skjer. Det er langt mellom gravemaskinene, langt mellom lastebilene, langt mellom kranene og langt mellom arbeiderne til entreprenørkjempene Skanska, Veidekke og NCC.

«Arbeidene i gang på hele..»

Første gang Aftenposten.no kjører strekket, ved 11-tiden, er det knapt aktivitet å spore. Vi får opplyst at mange spiser lunsj på denne tiden. Men en time senere oppleves ikke aktiviteten som mye høyere.

«Arbeidene i gang på hele nye E18 Gulli-Langåker» varslet Vegvesenet på sine hjemmesider tidligere i år.

Men inntrykket man får er at det pusles litt her og der, og at det langs lange strekk ikke skjer noe over hodet.

Der byggingen gikk mye raskere

Før man kommer til Gulli, i retning sydover i Vestfold, kjører man strekningen Gutu-Kopstad, 33 km lang. Den sto ferdig i 2001.

Åtte år senere ble ny motorvei mellom Grimstad og Kristiansand åpnet, med 38 kilometers lengde.

Lengden og topografien langs disse veistrekningene beskrives som tilnærmet lik. Mens Gutu-Kopstad ble bygget på tradisjonelt norsk vis var Grimstad-Kristiansand et pionerprosjekt innen delvis privat, delvis offentlig veibygging.

Det tok 36 måneder å bygge nesten fire mil med motorvei på Sørlandet. I Vestfold tok det 89 måneder å bygge litt over tre mil.

Det som gjenstår er to strekk, mellom Tønsberg og Sandefjord, og fra Larvik og mot Telemarks grense. Det siste, som skal påbegynnes neste år, kan så vidt hindre at man rekker et 55-års jubileum.

I fjor begynte man arbeidet mellom Vestfolds to største byer, et strekk der 25 000 passerende biler i døgnet kan følge veibyggingen på nært hold. De har ofte god tid, på dagtid er det sjelden at trafikken følger fartsgrensen på 70 km/t.

Vegvesenet: Feil inntrykk

Steinar Aspen er Vegvesenets prosjektleder for ny motorvei mellom Tønsberg og Sandegfjord. Han tør ikke si om arbeidene kunne gått fortere.

— Hvorfor skjer det så lite på dagens utbyggingsstrekk?

— Det er et feil inntrykk, svarer Steinar Aspen (63). Han er Vegvesenets prosjektleder for Gulli-Langåker.

— Det skjer mye. Det er også det man ikke ser, som arbeid som pågår ved konstruksjoner som broer. Også er dere vel klar over at veibygging ikke lenger er et manuelt arbeid. Dere må ikke forvente å se mange folk til fots som jobber. Vi bygger likevel for et par millioner kroner om dagen.

- Men det står enkelte maskiner med lange mellomrom, og langt fra alle er bemannet på en tirsdag formiddag. På lange strekk skjer det ingenting?

— Dette er et prosjekt der vi må være spesielt fokusert på sikkerheten. Vi holder E18 åpen, der 25 000 biler hvert døgn passerer noen få meter fra der arbeidet gjøres.

Kunne spart et halvt år

Mange nye broer skal bygges langs Gulli-Langåker. Men heller ikke her er aktiviteten tilsynelatende stor.

— Betyr det at det av sikkerhetshensyn ikke kunne jobbet flere langs strekningen?

— Det må entreprenørene svare på.

- Kunne arbeidet vært gjort raskere?

— Det er opp til entreprenørene å disponere sine ressurser. Jeg tør ikke si hverken ja eller nei.

- Det er dere i Vegvesenet som setter fristen for når arbeidet skal være ferdig. Hvordan bestemmes den?

— Ut fra erfaring. Vi kunne nok presset byggetiden ned et halvt år. Men jeg tror det er bedre å kutte planleggingstiden for norsk veibygging, den kan nok presses ned med et par år.

Både enkelt og vanskelig

- Finnes det enklere steder å byge vei i Norge enn over jordene i Vestfold, der det dessuten allerede ligger en trasé?

— Dette er både og. Det er enkelt, men det er også problematisk at det ligger en trafikert vei ved siden av. Og grunnforholdene her i Vestfold er dårlige.

- Er dere der dere skal være, tidsmessig?

— Det er vi. Den viktigste milepælen er neste sommer. Da skal trafikken flyttes over til den nybygde veien, og vi skal rehabilitere de to gamle feltene, sier Aspen.

Så tenker han seg om litt, og sier.

- Jeg er ikke sikker på at jeg har greid å svare på hvorfor vi ikke bygger fortere.

Norge og Albania

En av mange ubemannede gravemaskiner tirsdagen da Aftenposten.no fulgte arbeidene langs E18 i Vestfold.

Det falt Vegvesenet tungt for brystet da Aftenposten.no i 2008 fortalte at Norge hadde havnet bak det lutfattige landet Albania i en oversikt det norske nettstedet bedreveier.org hadde satt opp.

Vegvesenet hevdet at Norge tross alt hadde bedre veier enn Albania, alt i alt.

Men en av dem pendler langs E18 gjennom Vestfold er Bård Hoksrud, nestleder for Frp i Transportkomiteen på Stortinget. Tirsdagen da Aftenposten.no kjørte Gulli-Langåker var han nettopp på vei til Albania. For å studere veibygging.

Brukte 15 færre år

Fra Albania rapporterer han at bygging av hovedveier i landet er imponerende.

— Tidligere tok det 8-9 timer å kjøre fra hovedstaden Tirana til Pristina i nabolandet Kosovo. Nå tar det 2-2,5 timer, på en motorvei med topp standard, og med en betydelig tunnel som holder skyhøyt nivå, sier Hoksrud.

— E18 gjennom Vestfold er ca 8 mil lang. Når firefelt er klar hele veien har det tatt 19 år å bygge. Her, på en strekning med 15-17 mil, har de brukt ca 3 år, med tyrkisk og amerikansk byggehjelp. I Norge tar planleggingen mange år. Her går veiplanlegging unna på ett år, eller mindre. Jeg sier ikke at vi bør adoptere alle Albanias løsninger her, men vi har nok noe å lære, sier han.

Les også

«Norge har mye å lære av Albania»

— Tragisk byggetempo

- Hvordan opplever du byggetempoet langs Gulli-Langåker?

— Jeg synes det er tragisk. Hver gang jeg kjører her står maskiner stille. Det er ingen aktivitet. Man burde drive mer døgnkontinuerlig drift. Jo raskere en vei er klar, jo bedre er det for bosetningen rundt, næringslivet og for sikkerheten, sier Hoksrud.

- Det kan virke sånn

Gunnar Sørebø (62) er prosjektsjef hos Skanska for de 10 km som selskapet bygger mellom Gulli og Langåker. Resten bygges av Veidekke og NCC. Sørebø har holdt på med veibygging i Norge siden 1972.

- Forstår du at folk som reiser langs byggeplassen opplever at det arbeides litt, sånn her og der?

— Ja, det kan jeg forstå. Det kan virke sånn. Men det er en rekke forklaringer på at vi bygger som vi gjør, sier Sørebø, og lister opp:

  • På vårt strekk har vi mange kryssende konstruksjoner. 10 gamle broer skal rives og erstattes med 8 nye, pluss noen for vilt.
  • Vi må forholde oss til flere rekkefølgebestemmelser, som sier når vi kan rive og bygge broene, både av hensyn til dem som bor i nærheten og er avhengig av å komme over, og til næringsinteresser.
  • Deler av arbeidet er i en komplementeringsfase, der vi gjør mindre arbeider, og der det kan se ut som om det står stille innimellom.
  • Vi må også gjøre ting på bestemte tider av året, for å unngå frost i grunnen på utvalgte steder.
    - Kunne likevel jobben vært gjort raskere?

— Jeg tror ikke det. Jeg opplever at vi har stramme tidsfrister.

Bestemmes av byggefrister

- Men om dere satte på flere maskiner og flere folk, jobbe større deler av døgnet?

— Vi har bestemmelser for hvor lenge vi kan jobbe, av hensyn til lokalbefolkning. Men spørsmålet er relevant. Vi kunne sikkert gjort ting annerledes.

- Gitt at det er korrekt at topografi og grunnforhold er omtrent det samme, hvorfor gikk det så mye fortere å bygge 38 km i Vest-Agder, enn 33 km i Vestfold?

— Dette er mer en byggherresak. De bestemmer parseller og frister. Men det er vanskelig å bygge ved siden av vei som er i bruk.

- Om Vegvesenet hadde sagt at Gulli-Langåker skulle stå ferdig våren 2014, eller høsten 2013, ville dette vært mulig å få til?

— Det er forhold som ligger utenfor mitt område å svare på, sier Sørebø, som avslutter:

— Vi ønsker at det skal se ut som effektiv drift, det vi gjør langs E18.

Les også

  1. Slik vil Marit Arnstad prege norsk samferdsel

  2. Plutselig var veien lønnsom