Kritiske demonstranter måtte stå i bakgrunnen under besøk fra Kina
Et ukjent norsk-kinesisk handelskammer fikk stå nærmest Stortinget under besøket fra Kina onsdag. Kritiske demonstranter måtte stå i bakgrunnen.
Flere organisasjoner hadde varslet Kina-kritiske demonstrasjoner utenfor Stortinget under besøket av en av Kinas mektigste menn, Li Zhanshu. Han er leder av Folkekongressen og regnes for å være nummer tre på rangstigen i Kina.
Dette er første gang siden 2004 at en høytstående kinesisk delegasjon besøker Norge.
Forholdet mellom Norge og Kina var på frysepunktet etter at Nobels fredspris ble tildelt den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i 2010. Forholdet ble først normalisert i 2016. Norge forpliktet seg da til å respektere det som ble kalt Kinas kjerneinteresser.
Kina blir kritisert av mange organisasjoner og land for brudd på menneskerettighetene og demonstrasjoner er vanlige under slike besøk. Men i Oslo er det vennligsinnede demonstranter som fikk stå på Eidsvolls plass foran Stortinget.
Blant demonstrantene som ikke fikk stå rett foran Stortinget, holdt mange opp bilder av ansikter med et navn under. Dette er mennesker som skal ha blitt satt i konsentrasjonsleirer av kinesiske myndigheter.
Kina begynte å overvåke og fengsle uigurer. Da startet Oljefondet å investere i kinesisk overvåking.
Namtulla Najmidin kom til Norge fra Xinjiang i 2014. Xinjiang er en autonom region nordvest i Kina. Han holder ett skilt i hver hånd.
— Dette er pappa. Han ble tatt av kinesiske myndigheter oktober 2017. Jeg mistet kontakt med ham for nesten 17 måneder siden. Og dette er moren min, hun har jeg også mistet kontakten med. Jeg vet ikke hva som skjer med dem, sier han.
På Løvebakken ble Li møtt av stortingspresident Tone Trøen. Utenfor sperringene sto stortingsrepresentantene Petter Eide (SV) og Guri Melbye ikledd gule Amnesty-T-skjorter.
Handelskammer arrangerte demonstrasjon
Det er det hittil helt ukjente Norway-Wenzhou Chamber of Commerce som søkte om tillatelse til å demonstrere flere uker før besøket ble offentlig kjent, og dermed kom de Kina-kritiske organisasjonene i forkjøpet.
Dermed fikk handelskammeret den beste plassen, like nedenfor hovedinngangen til Stortinget, mens kritiske demontranter ble henvist til Universitetsplassen.
– Vi ønsker å markere 65 år med diplomatiske forbindelser mellom Norge og Kina, ingenting annet, sier mannen som har sendt inn søknaden, Vegard Moltubakk, som er ansatt i et selskap eid av en norsk-kinesisk forretningsmann, til NRK.
Bak organisasjonen «Norway-Wenzhou Chamber of Commerce» står også den norsk-kinesiske forretningsmannen Yun Lin Zhan.
Zhan skriver i en SMS til NRK at han er medlem av organisasjonen og ansvarlig for å organisere en markering på Eidsvolls plass 15. mai. Han avviser at organisasjonen har samarbeidet med Kinas ambassade.
– Taktikk
– Dette slår meg som en taktikk for å holde norske demonstranter unna Eidsvolls plass. Jeg oppfatter det som at den kinesiske ambassaden sannsynligvis har tipset de i god tid før besøket ble offentliggjort og bedt dem om å bestille denne plassen, sier Amnestys generalsekretær John Peder Egenæs til Aftenposten.
Han mener at Stortinget er blitt manipulert som en del av Kinas PR-strategi.
– Vi vet fra tidligere besøk at kinesiske myndigheter gjør mye for å forhindre at kritiske demonstranter skal stå tett inn på rutene.
De Kina-kritiske demonstrantene ble først henvist til å stå på Universitetsplassen over 300 meter fra Stortingets hovedinngang, men de siden sluppet mye nærmere.
– Vi får stå i Spikersuppa nærmest Stortinget, så setter de opp en sperring som gjør at vi kan få stå på plenen nærmest Eidsvolls plass, forteller Egenæs.
Omstridt besøk
Li skal på besøk på Stortinget, i audiens på slottet og skal også ha samtaler med statsminister Erna Solberg.
Kina blir kritisert blant annet for disse forholdene:
- En million mennesker av folkegruppen uigurer sitter fengslet under det Amnesty karakteriserer som forferdelige forhold
- Manglende ytringsfrihet og generell bruk av sensur
- Mange forkjempere for menneskerettigheter er fengslet
- Forfølgelse av advokater og kunstnere
- Omfattende bruk av dødsstraff
- Forholdet til Tibet, som Kina ser på som en autonom region i Kina
- Utenrikspolitisk tøffere linje der man fører en ekspansiv politikk i Sør-Kina-havet
– Må ta opp uigurers situasjon
Egenæs sier til NTB at kinesiske myndigheter ikke kan reise rundt i verden bare for å bli møtt som en god og potensiell handelspartner.
– Vi vil vise dem at folk i Norge er opptatt av situasjonen i Kina. Kina er ansvarlig for grove og alvorlige menneskerettighetsbrudd, som vi ikke kan la passere når vi har dem på besøk, sier han.
Den norske Uigurkomiteen (NUK) hevder at alle de rundt 2.500 uigurene i Norge har minst ett familiemedlem i leirene i Xinjiang.
– Norge, som er en kjent representant for fred og har menneskerettigheter som kjerneverdi, må ikke stå tause om dagens alvorlige humanitære krise i Øst-Turkestan. Uigurenes situasjon og menneskerettighetssituasjonen generelt i Kina må tas opp med den kinesiske delegasjonen, sier styreleder Bahtiyar Ømer.
I et brev i høst ba Norges og 14 andre vestlige lands ambassader i Beijing om et møte med partilederen i den kinesiske Xinjiang-regionen for å få klarhet i hva som skjer i den avstengte regionen.
Kina kalte brevet et «uakseptabelt forsøk på å legge press på lokale myndigheter».
Vil ikke ha diktatorer på nasjonaldagen
Også i Stavanger har Kina-besøket vakt reaksjoner. På nasjonaldagen skal kommune være vertskap for den kinesiske delegasjonen. Under Stavanger-besøket arrangerer de samme tre organisasjonene en ny demonstrasjon utenfor Radisson Blu Atlantic Hotel i Stavanger.
– Diktatorer fra Kina er ikke velkommen til Stavanger, sa Mats Danielsen (Frp) til Stavanger Aftenblad i forrige uke.
