Norge

Malariaepidemien herjet i Norge på 1800-tallet. Kan det skje igjen?

Særlig fanger i Gamlebyen i Fredrikstad døde av malaria på 1800-tallet. Nå vil forskerne vite mer om myggen.

Slik ser den ut. Malariamyggen av typen Anopheles som flyr rundt i Norge. På verdensbasis finnes det over 100 arter av malariamygg. De tre norske artene sprer ikke malaria. Sondre Dahle

  • Åshild Breian

På midten av 1800-tallet herjet en malariaepidemi i Norge. Særlig var det mange fengselsfanger som fikk sykdommen. Flere fanger i Gamlebyen i Fredrikstad døde av sykdommen. I tillegg ble så mange som 100 av 700 personer som bodde ved våtmarksområdet i Arekilen på Kirkøya på Hvaler, smittet.

Hvorfor epidemien oppsto i Norge, vet ingen helt sikkert, men man antar at det var sjøfolk som hadde med seg parasitten plasmodium. Hygiene og levekår hadde betydning for at flere ble smittet.

– Det kunne sove åtte søsken på samme soverom. Og husene var ikke like tette. Dermed kunne myggen fly inn og hele familier ble smittet, forteller myggforsker og biolog Sondre Dahle ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Biolog Sondre Dahle ved Norsk institutt for naturforskning vil finne ut mer om myggens betydning i naturen. NINA

For å få vite mer skal Dahle forske på myggen. Han befinner seg faktisk på vollene i Gamlebyen i Fredrikstad da han snakker med Aftenposten.

Parasitten utryddet i Europa

I dag er parasitten som forårsaker malaria, utryddet fra Europa. Likevel forekommer det noen få tilfeller av folk som får malaria i Europa hvert eneste år.

Dette skal være det ekspertene kaller for flyplass-malaria. Det har vært tilfeller av malaria nær flyplasser med direkteruter til sør for Sahara. Flyene kan frakte med seg malariasmittet mygg som flyr videre rundt i nabolaget.

– Kan det skje en oppblomstring av malaria i Norge igjen?

– Det skal svært mye til, sier avdelingsdirektør Preben Ottesen i Folkehelseinstituttet.

Avdelingsdirektør Preben Ottesen i Folkehelseinstituttet forteller at det var den milde formen for malaria som herjet i Østfold på 1800-tallet. Folkehelseinstituttet

Han forteller at malariaepidemien i Norge på 1800-tallet var en mild variant av malaria. Den er svært sjelden dødelig i dag.

– Dessuten stikker malariamyggen helst husdyr og ikke mennesker. Derfor var det en større sannsynlighet for å få malaria den gang man var mye tettere på husdyr, sier Ottesen. Han legger til at husdyr ikke kan smittes av malaria.

Effektive medisiner kan nå også kurere malaria.

Skal forske i to år

Forsker Sondre Dahle er i gang med forskningsprosjektet Norbite for å få flere svar. Det er 70 år siden noen foretok en stor myggkartlegging her i landet. Nå trenger forskerne din hjelp.

– Vi håper folk vil bidra til forskningen ved å sende oss stikkmyggen de fanger, sier Dahle.

Han mangler særlig gode eksemplarer fra Vestlandet mellom Stavanger og Bergen, men ønsker generelt at du skal sende inn mygg fra der du oppholder deg.

Det er også satt ut sviknottfeller over hele landet fra Hvaler i sør til Pasvik i nord for å fange insekter.

Du kjenner den brennende følelsen etter et myggstikk. Men kanskje er stikkmyggen på bildet viktigere i naturen enn det vi har forstått hittil? Sondre Dahle

Varme og fuktighet = eksplosjon

Det er særlig etter vårflommen at myggen klekkes og nyter livet. Hvis årets sommer blir like nedbørsfattig som i fjor, kan vi slippe mange myggstikk. Men hvis sommeren blir både varm og fuktig, kan det bety en eksplosjon av mygg.

Myggen har nemlig en særegen måte å legge egg på: Eggene kan legges langs elvebredder, og der kan de ligge i dvale i flere år i påvente av perfekte klekkeforhold når vannstanden stiger.

Det finnes hele 2000 myggarter i Norge. Bare 38 av artene stikker deg. Så langt vet forskerne om minst tre typer malariamygg. Og det er særlig artene som stikker, som forskerne vil vite mer om denne gang.

Slik ser det ut når forskerne samler inn mygg til forskning. I dag overføres få sykdommer med mygg i Norge. Unntaket er bærplukker-syken. Den gir influensalignende symptomer. Sondre Dahle

DNA-teknikker kan avsløre nye arter

Tidligere måtte forskerne se forskjell på artene i mikroskopet. Noen arter er imidlertid så like at det er umulig å se forskjell på dem. Nye DNA-teknikker kan nå benyttes for å skille disse artene fra hverandre.

– Jeg er særlig spent på om vi kan finne nye malariaarter fordi de er så like at vi ikke kan se forskjell på dem. Det også er tre arter av stikkmygg som ikke har vært sett i Norge på 90 år. Vi vet ikke om de er blitt utryddet eller om de finnes noen steder fortsatt, sier Dahle.

Les også

Insekter dør som fluer. Nå skal Norge ut og telle insekter.

Fuglemyggen er både vakker og fryktinngytende på nært hold. Sondre Dahle

Renser vann og spiser alger

– Siden de fleste oppfatter myggen mest som en plage, kan man lure på hva vi egentlig skal med mygg?

– Naturen ville sett helt annerledes ut uten mygg. Den hører med i samspillet. Mygg er mat for fugler og amfibier. Larvene spises av fisk og andre insekter. Mygglarvene spiser alger og partikler og er med på å rense vann, forteller Dahle.

Det forskerne vet, er at det har dukket opp nye myggarter i Sverige og Danmark. Mye tyder derfor på at det samme skjer i Norge. Kanskje beveger også myggen seg over landegrensene.

Alt dette håper forskerne å vite mer om når forskningsprosjektet er over om to år.

  1. Les også

    Bør vi utrydde malariamyggen, selv om det kan gi betydelig miljørisiko? | Kristin Halvorsen og Ole Johan Borge

https://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/ap/multimedias/3b0fbce9239b3bf2888702aaa6d5861f/Fikk%20du%20med%20deg%20disse%20sakene%20om%20helse%3F? 1558617950657
Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Sommer
  2. Dyr
  3. Biologi
  4. Forskning og vitenskap
  5. Miljø
  6. Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Relevante artikler

  1. NORGE

    Sprer disse smitte med norske loft som base?

  2. NORGE

    Lite smitte fra dyr til mennesker i Norge

  3. VERDEN

    Massedød av insekter i ferskvann. Vil ramme ørretfiske.

  4. VERDEN

    Blått blod fra dette dyret brukes for å produsere koronavaksine. Nå trues det av utryddelse.

  5. REISE

    I lakselordenes fotspor: – 2020 er mulighetenes år for den som vil prøve laksefiske

  6. A-MAGASINET

    «Hyttefolket kalles badegjester, fyllebøtter og «pesten». Hytteforbudet er over, men konfliktene er ikke glemt.»