Norge

Legeforeningen: Akutt selvmordsfare skal behandles like akutt som hjerteinfarkt

Heidi Tårnes mistet datteren sin til selvmord for snart tre år siden. - Min hjertesak er at psykisk syke skal få behandling i helsevesenet på lik linje med kreftsyke.

Heidi Tårnes mistet datteren sin til selvmord for snart tre år siden. Olav Olsen

  • Tine Dommerud

Oppfordringen etter Ari Behns selvmord i julen har vært: Søk hjelp, den finnes.

Men finnes hjelpen? Hjelpeapparat og myndigheter sier ja. Brukerrepresentantene sier systemet kan svikte.

Onsdag kveld møttes hundrevis av pårørende og andre til en punktmarkering og appeller i Oslo sentrum til minne om dem som kunne vært reddet, og for dem som trenger vite at de blir tatt seriøst hvis de ber om hjelp.

Mistet datteren til selvmord

En av dem som holdt appell, var Heidi Tårnes, som selv mistet sin datter til selvmord for snart tre år siden.

Også hun mener det er hjelp å få, men at systemet for ofte svikter.

– Jeg har selv stått i kritiske og traumatiske situasjoner da datteren min sa hun skulle ta livet sitt, og hvor vi ble avvist av ungdomspsykiatrien, sier Tårnes.

Hun sier at det ikke alltid er slik at akutt suicidalfare behandles på lik linje som hjerteinfarkt og bebreider den ungdomspsykiatriske avdelingen som skrev datteren ut og overførte henne til barnevernstjenesten.

Heidi Tårnes er i Oslo for å holde appell om hjelp til psykisk syke og dem som sliter med selvmordstanker. Datteren hennes var 17 år da hun tok livet sitt. Olav Olsen

Femten måneder senere døde datteren i selvmord.

– De har ikke kompetanse på så alvorlig syke barn. Min hjertesak er at psykisk syke barn og ungdommer skal få god og rettferdig behandling i helseveset på lik linje med for eksempel kreftsyke og trafikkskadede barn. Slik fungerer det dessverre ikke i dag, sier Tårnes.

Aftenposten har tatt kontakt med det aktuelle sykehuset, men de ønsker ikke å kommentere saken.

Halvparten hadde kontakt med helsetjenesten

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 674 mennesker tok sitt eget liv i Norge i 2018. Sammenlignet med tallet fra 1998, da 549 mennesker tok sitt eget liv, er dette en økning på ca. 22,8 %, men tallene for de ulike årene varierer.

Forskning viser at omtrent halvparten av alle som tar selvmord i Norge, har hatt kontakt med behandlingsapparatet i løpet av siste leveår.

– Det er det dobbelte av hva som er tilfelle i resten av verden og viser at vi evner å komme i kontakt med mange, men også at det åpenbart er store forbedringspotensial, sier forsker ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Fredrik Walby.

Han mener det er liten tvil om at personer som er i akutt selvmordsfare blir tatt på alvor og får forsvarlig hjelp i de aller fleste tilfellene i Norge.

– Men man må ikke sette likhetstegn mellom om man får hjelp og om man er fornøyd med den hjelpen man får, sier han.

Walby sier at suicidalitet ikke er noen enkel størrelse å avgrense, og at begrepet rommer alt fra dem som virkelig ønsker å dø og akutte selvmordskriser, til pasienter som har slik adferd som kommunikasjonsform.

– Nå bør tiltakene settes inn på kvalitet og innhold i den videre oppfølgingen. Denne må bli mer systematisk enn den hittil har vært. Men tilbudet til de som er i akutt fare er godt, understreker Walby.

Les også

«Vi trodde han skulle få hjelp. Isteden tok han sitt eget liv på sykehuset.»

– Fastlegen pasienten godt, har hatt en relasjon med pasienten forholdene rundt pasienten over tid, sier Marte Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin. e-mail

– Pasientene må ikke la være å ta kontakt for å ikke belaste legen

Han får støtte fra både helseministeren og norsk leder for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen. Hun sier at fastleger alltid vil prioritere å hjelpe de som tar kontakt med akutte selvmordstanker.

Det siste året har det kommet frem at fastlegene er travle og har mindre kapasitet.

– Pasientene må ikke la være å ta kontakt for å ikke belaste legen, understreker Tangen.

Akutt selvmordsfare er øyeblikkelig hjelp

Hun sier det kan være vanskelig å vurdere hastegraden i det pasienten forteller, eller hva de egentlig forsøker å fortelle.

– Dersom det blir formidlet til legekontoret at det er mistanke om akutt selvmordsrisiko, skal det vurderes på samme måte som hvis det er mistanke om hjerteinfarkt eller risiko for slag.

– Dette er øyeblikkelig hjelp og skal behandles slik.

– Hvordan kan fastlegene hjelpe?

– Det avhenger av situasjonen. Noen pasienter får god hjelp ved å ha samtaler, veiledning og tett oppfølging hos fastlegen. Andre må henvises til spesialisthelsetjenesten, enten akutt ved innleggelse eller rask time for vurdering. Andre kan ha god hjelp av psykiatritilbudet i kommunene. Det er viktig å snakke om det som er vanskelig og formidle et håp om bedring i fremtiden.

– Mange sier at de blir henvist videre til en kø?

– Det er nok litt ulik kapasitet rundt om i Norge. Men min egen erfaring etter 20 år i allmennpraksis er at også spesialisthelsetjenesten vurderer akutt selvmordsfare som akutt, sier Tangen.

– Det er hjelp å få

Helseminister Bent Høie oppfordrer de som sliter til å ta kontakt med fastlegen. Hvis fastlegen ikke er tilgjengelig, og det er akutt, må man kontakte legevakten, sier helseministeren.

– Kan du med hånden på hjertet som helseminister si at de som trenger hjelp får hjelp?

– Jeg kan si at det er hjelp å få. Men jeg får også henvendelser fra folk som har bedt om hjelp og opplevd at de ikke har fått god nok hjelp. Slik vil det nok kunne være enkelte steder i dag, og jeg mener ikke å skjønnmale. Men Maud Angelica har rett, det er hjelp å få, og det kan jeg med hånden på hjertet si. Det er viktig at det ikke skapes et inntrykk av at det ikke hjelper å be om hjelp, sier Høie.

– Alle må få vite at det er hjelp å få mange steder, både i kommunen, i helsetjenesten og i regi av ideelle aktører. For å hindre at mennesker tar sitt eget liv, må vi sørge for at de som sliter får hjelp når de trenger det, sier helseminister Bent Høie. Rune Stoltz Bertinussen

Les også

Norsk pasientskadeerstatning til de etterlatte: «Selvmordet kunne mest sannsynlig vært avverget»

LEVE: Mange fastleger sliter med å få henvist

LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord anbefaler også mennesker som sliter med selvmordstanker å kontakte fastlegen først, men de er bekymret over at legene ikke alltid har noen å henvise videre til.

– Denne uken hadde vi en samtale med en fortvilt fastlege som fortalte at det ikke er et nettverk av hjelpetilbud til mennesker som sliter. Han henviser pasienter til psykolog og psykiatrien, men får tilbakemelding om at det ikke er plass. En pasient har han de siste månedene henvist fire ganger med avslag hver gang, sier generalsekretær Terese Grøm.

Fastlegens pasient tok sitt liv rett før jul.

Grøm sier det er det viktig for LEVE å vite at det finnes et hjelpenettverk som fastleger kan henvise videre til.

– Vi kan ikke med dette ene eksempelet si at situasjonen er slik over hele landet, men det forteller oss om fortvilelse blant den yrkesgruppen som nå mest sannsynlig har stort trykk, sier hun.

– Også eksempler på det motsatte

Generalsekretær i Mental Helse, Linda Berg-Heggelund, sier at de får tilbakemeldinger om at folk som henvender seg til hjelpeapparatet får god hjelp, men også det motsatte.

– Et eksempel på sistnevnte er folk som er innlagt i psykiatrien. De får gjerne beskjed om at de er ferdig behandlet, men det opplever de ikke selv, sier Berg-Heggelund.

Hun forteller at disse pasientene ofte blir «svingdørspasienter» fordi de går inn og ut av ulike psykiatriske tilbud.

– Det finnes også eksempler på selvmord kort tid etter utskriving i psykiatrien.

Berg-Heggelund sier at hovedvekten opplever å få hjelp, men at Mental Helse via sin hjelpetelefon også hører fra innringere som blir avvist på legevakten.

– Utfordringene for folk som søker hjelp og er i selvmordsfare er noe vi i Mental Helse har visst om i mange år. Vi er bekymret for at det ser ut til å ta lang tid å endre dette, sier generalsekretæren.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Selvmord
  2. Fastlegene
  3. Bent Høie
  4. Selvskading

Relevante artikler

  1. NORGE

    Krisetelefon ringes ned – folk vil snakke om Ari Behns selvmord

  2. KRONIKK

    «Du kan få hjelp», sa Maud Angelica. Hun har helt rett.

  3. DEBATT

    Hva skjer når man er en hårsbredd fra døden og settes på venteliste?

  4. NORGE

    «I kveld har Norge mistet en modig mann.» Send inn din siste hilsen til Ari Behn.

  5. VERDEN

    Ari Behns familie berømmes for åpenhet rundt dødsfallet: – Det bryter ned tabu og stigma

  6. NORGE

    Fakkeltog for Ari Behn i Moss: – Det er fint å komme her i dag og se at folk bryr seg