Foreldrene vant delvis i barnevernssak – Norge felt i Menneskerettsdomstolen igjen
Foreldrene Vibeke Morrissey og Ken Olsen vant, men bare delvis, mot Norge i barnevernssaken i Menneskrettsdomstolen i Strasbourg.
– Vi er glade over at EMD i dommen konkluderer med at vi hadde fått altfor begrenset samvær med datteren vår, og at våre menneskerettigheter er krenket på det punktet.
Men vi er skuffet over at dommerne mente omsorgsovertagelsen ikke var et brudd på Menneskerettskonvensjonen. Det er egentlig helt uforståelig, ettersom tilbakeføringen av datteren vår viser at det var feil, sier faren, Ken Olsen.
Han håper det vil skje endringer i barnevernets fastsettelse av samvær etter dette.
Aftenposten omtalte familiens sak på fredag.
Domstolen fant ikke at foreldrenes rett til familieliv ble krenket når det gjaldt selve omsorgsovertagelsen av datteren, men når det gjaldt samvær med henne mens hun var plassert hos fosterforeldre. Det var først begrenset til en time fire ganger i året, så to timer seks ganger i året.
Foreldrenes advokat, Morten Engesbak, sier han først og fremst er veldig glad på vegne av sine klienter og for at familien nå får den oppreisningen det innebærer å få konstatert at staten har krenket deres grunnleggende menneskerettigheter.
– Slik begrunnelsen er gjengitt i pressemeldingen fra EMD, antar jeg at avgjørelsen vil få stor betydning for rettspraksis i Norge når det gjelder foreldre og barns rett til samvær etter en omsorgsovertagelse og for myndighetenes plikt til å arbeide aktivt for en gjenforening av familien, sier Engesbak, som er i fylkesnemnda og ikke får lest hele dommen før senere.
De gikk glipp av datterens tre første år
Regjeringsadvokaten: - Krevende avveininger
Advokat Marius Emberland ved Regjeringsadvokatens kontor påpeker at EMD har konkludert med at det ikke var brudd på Menneskerettskonvensjonen å fatte vedtak om omsorgsovertagelse.
– Samtidig har domstolen kommet til at det begrensede samværet mellom foreldrene og barnet var et brudd på konvensjonen.
Norge er nå frifunnet i to og felt i to saker, og i denne saken ble det delvis frifinnelse og delvis domfellelse. Dommen viser at både EMD og norske myndigheter står overfor krevende avveininger i slike saker, og at sakene må avgjøres konkret, skriver han i en e-post.
Hele 14 av de 29 sakene som er til behandling ved EMD gjelder samværsnekt eller ulike grader av begrensninger i samvær etter at barnevernet har overtatt omsorgen.
– Vi var foreldre 12 timer i året
De to første årene fikk foreldrene treffe datteren med uniformert politi til stede sammen med representanter for barnevernet.
– Vi var foreldre 12 timer i året. Hele livet dreide seg om disse timene, med en bunnløs sorg etterpå. Samtidig var det nervepirrende. Vi ble alltid observert og analysert, sa Ken Olsen i intervjuet med Aftenposten fredag.
Domstolen la vekt på at hvis det skal være utsikter til å gjenforene en familie i fremtiden, kan det ikke gå lange perioder på uker, eller til og med – som i disse foreldrenes tilfelle – måneder mellom hver kontakt med barnet.
Domstolen kritiserer at samværet, som ble fastsatt på et veldig tidlig stadium i prosessen, ble basert på antagelsen om at familien ikke ville bli gjenforent.
Myndighetene har heller ikke forklart hvorfor de mener det var imot barnets interesser å se foreldrene oftere, selv om det kom positive tilbakemeldinger om foreldrene og datterens samspill under samværene, heter det i dommen.
Mener omsorgsovertagelsen var godt begrunnet
Når det gjaldt omsorgsplasseringen av datteren, var det ikke et brudd på artikkel 8 om retten til familieliv, konstaterer domstolen. Der mener dommerne at prosedyrene som ble fulgt, ga nok beskyttelse for foreldrenes interesser.
Domstolen sier seg tilfreds med at myndighetene hadde foretatt en grundig undersøkelse av saken og at foreldrene til slutt fikk tilbake omsorgen. I sum fant domstolen at grunnene til å ta søkernes datter under barnevernets omsorg hadde vært «relevant og tilstrekkelig» og at innblandingen i deres rett til familieliv ikke hadde vært uforholdsmessig.
Foreldrene ble tilkjent ca. 100.000 kroner hver i erstatning fra domstolen, og 230.000 kroner til dekning av utgifter.
Les den enstemmige konklusjonen på dommen her:
Norge dømt for tredje gang
Det er den femte dommen i EMD som gjelder en norsk barnevernssak.
I de fire tidligere barnevernssakene ble det konstatert brudd på menneskerettighetene to ganger, og «ikke brudd» to ganger.
Datteren til Morrissey og Olsen ble akuttplassert av barnevernet ni dager gammel, mens mor og barn bodde på et senter for foreldre og barn. De ble hentet dit fra barselavdelingen to dager etter fødselen.
Klagen på akuttplasseringen ble ikke tatt til følge, og barnevernet overtok omsorgen for barnet da hun var fem måneder. Etter tre år fikk foreldrene datteren tilbake etter en lang kamp og to rettssaker.
Psykolog Ragnhild Pettersen var sakkyndig i tingrettssaken til foreldrene, og er senere blitt deres terapeut. - Jeg vil gratulere dem. Dette er kjempegledelig og må gi føringer for mange barn og foreldre som i dag har få muligheter for å opprettholde kontakt og reparasjon gjennom samvær etter omsorgsovertagelse, sier hun.
Moren etter EMD-dommen: – Nå kan jeg få ungen min tilbake
I den forrige dommen mot Norge slo menneskerettsdomstolen fast at menneskerettighetene ble krenket da en tre år gammel gutt ble adoptert bort til fosterforeldre mot den biologiske morens vilje.
Norsk samværspraksis i utakt med EMD
Dekan Karl H. Søvig ved juridisk fakultet på Universitetet i Bergen er ekspert på barnevern og menneskerettigheter. Han synes ikke dommen er overraskende, gitt saksforholdet. - Når man leser beskrivelsene i dommen, hadde barnevernet grunn til å være bekymret for barnets situasjon og gå til omsorgsovertagelse i dette tilfellet, sier han.
– Det interessante i dommen er knyttet til samværsomfanget. Her er ikke denne saken enestående, samværet er satt på et nivå man ser i mange norske barnevernssaker, påpeker han.
– EMD har gjentatte ganger understreket at omsorgsovertagelser av barn skal være midlertidige, mens den norske praksisen ofte går ut på at det er et langvarig tiltak. Det har betydning for samværsfastsettelsen - den blir for begrenset, påpeker Søvig.
Barnevernets siktemål er ikke gjenforening med foreldre, men at barnet skal ha et visst kjennskap til sitt biologiske opphav. Her har Norge en annen praksis enn andre skandinaviske land, sier han.
30–40 nyfødte tas fra foreldre hvert år. Svært få når frem med å klage på akuttplasseringene.
– Dette er ikke en fotballkamp
– Etter dette må barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad forstå at menneskerettighetene må tas på alvor når det gjelder norsk barnevern, og jeg vil fraråde ham å gå seg i vill i juridiske finesser, sier Gro Hillestad Thune.
Hun har lang erfaring som menneskerettsekspert internasjonalt og i Norge, og har arbeidet i Den europeiske menneskerettkommisjonen i 16 år. Hun har de siste årene markert seg som en kritiker av norsk barnevern og var en av initiativtagerne til «Bekymringsmelding om barnevernet» i 2015.
Hun er ikke så opptatt av hvordan det konstateres brudd på artikkel 8 om retten til familieliv:
– Man må slutte å omtale dette som en fotballkamp der Norge vinner eller taper, sier hun.
Hun påpeker at det ofte er ofte hårfine forskjeller på om det konstateres brudd på artikkel 8 eller ikke.
I det juridiske miljøet i Norge er man altfor opptatt av å forsvare det norske systemet, mener hun, istedenfor å foreta den nødvendige systemendringene som følge av EMDs dommer.
– Når 29 saker er tatt inn til behandling ved Menneskerettsdomstolen, er det tegn på et systemproblem. Vi har et barnevern i krise, og det er på tide at man slutter å benekte det. Javisst er det mye bra med norsk barnevern – men at foreldre og barn utsettes for maktovergrep, skal vi ikke godta.
