Korrupte medier: Normen i fattige land

James Murdoch må møte til ny grilling i Det britiske parlamentet i november, men du tar feil hvis du tror engelske medier er verstinger i korrupsjonsklassen.

Den siste utgaven av News of The World kom ut søndag 10. juli. Slik så førstesiden og sistesiden ut.

Les også:

Makt, kontroll og pengebegjær er drivkreftene bak all korrupsjon, også den som finnes i mediene. I forrige uke ble det kjent at James Murdoch igjen må møte for Parlamentet, denne gang for å forsvare seg mot anklager om at han løy for britiske toppolitikere da han var der i juli. Da hevdet han at han ikke kjente til den ulovlige telefonavlyttingen avisen News of The World (NoW) bedrev.

Siden har både tidligere NoW-redaktør, Colin Myler og tidligere etikksjef i News International, Tom Crone, insistert på at James Murdoch forklarte seg feil.

Flere søksmål

James Murdoch

Den yngre Murdoch har ellers nok å henge fingrene i. Han må også håndtere to nye søksmål rettet mot News Corp., moderselskapet som «eies» av faren Rupert Murdoch. Det ene søksmålet er fra et offer for telefonavlytting, det andre fra en gruppe fremstående amerikanske aksjonærer for upassende forretningsdrift.

Tross avsløringene i sommer om Murdoch-avisens omfattende telefonavlytting og usunne samrøre mellom de tre p’ene: presse, politikere og politi, betyr ikke det at korrupsjon i mediene er mest utbredt i England.

Fattige land

I Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika er korrupsjon i mediene et dagligdags fenomen.

— Korrupsjon i mediene skyldes som regel mangel på pressefrihet og lav kvalitet på pressekulturen. Vi ser det oftest i fattige land der journalistlønningene er lave, i svake demokratier og i diktatoriske regimer der streng kontroll med mediene brukes for å beholde makt, forklarer professor Rune Ottosen ved Journalistutdanningen i Oslo.

I et korrupt system kan journalister bli betalt for både å la være å skrive en sak og for å skrive en. Avsløringer kan stoppes gjennom betaling og gaver, men også ved å stenge eller rasere en redaksjon, ved å ta fra medier lisensen, true med fengsling og forfølgelse og til og med begå drap.

I 2010 ble 57 journalister drept og for øyeblikket sitter 144 i fengsel rundt om i verden, ifølge Reportere uten grenser.

I Mexico, der rivaliserende narkokarteller fører en blodig krig om områder, står mange journalister på narkobandenes lønningslister. Andre tier om narkotrafikken og korrupsjonen for å overleve. Undersøkende journalistikk er ensbetydende med en dødsdom.

Svake demokratier

Fattigdom og lite demokrati gjør både journalister og medier sårbare for korrupsjon. I mange land er journalistlønnen så lav at det ikke er mulig å overleve på den alene.

«I Vest-Afrika er normen at selskaper eller personer betaler for å få dekket en hendelse. En «pressemelding» er å betrakte som reklame som det må betales for å få på trykk»

Dette forteller Paulette Lee til IJNet, den internasjonale journalistføderasjonens nettutgave. Lee jobber som kommunikasjonsspesialist i Ghana.

Korrupt verden

Graden av korrupsjon i mediene henger nøye sammen med hvor generelt korrupt landet er. Transparency International setter årlig opp lister som viser utviklingen av korrupsjon i 178 land i verden. Det står ikke bra til. I 2010 skåret nær tre fjerdedeler av de 178 landene på listen under fem, på en skala fra 0 til 10, der 10 er best.

«I India er det et system med at journalistene tilbys verdikuponger eller gaver på slutten av hver pressekonferanse som et selskap holder. Det finnes journalister som ikke får lønn der de jobber og som blir fortalt at de må overleve på penger og gaver fra firmaer». Anonymous forteller dette til IJNet.

Få, mektige eiere

Maktmisbruk og korrupsjon kan også oppstå der eierkonsentrasjonen er tett, enten eierne er statsapparatet, få og rike personer eller store dominerende selskaper. Rupert Murdoch og Italias statsminister og mediemagnat Silvio Berlusconi som begge måtte forklare seg om korrupsjon, er eksempler på dette.

— Det som virkelig skremmer er når det oppstår samrøre mellom dårlige elementer i medieselskaper, enkeltjournalister, politi og politiske miljøer. Man trenger å ha systemer som motvirker slik uheldig maktkonsentrasjon, mener Ottosen.

- Var det det som skjedde i News of The World, siden England hverken er fattig eller udemokratisk?

— Det var en etisk kollaps som viser mangel på god grunnholdning blant journalister. Men de egentlige ansvarlige er lederne som har latt en slik journalistikk få utvikle seg, mener Ottosen.

- Hva må til for å motvirke slike etiske kollapser?

— Sterke journalistiske organisasjoner, et godt regime for presseetikk og en god journalistutdanning skaper vilkår som gjør det adskillig vanskeligere at slike ting skjer.

Selvkritikk viktig

Norsk Presseforbunds generalsekretær Per Edgar Kokkvold mener mediene må forstå hvor viktig det er å holde avstand til statsmaktene og å være kritisk også mot seg selv.

— Det er så lett å pleie omgang med de store, å bli smigret av invitasjoner. Men pressen må sette grenser, ellers korrumperer man både journalistikken og politikken.